Den norske stiftelsen NIS har spesialisert seg på fred- og forsoningsprosjekter i krevende land som Somalia, der de blant annet har bidratt til gatebelysning i hovedstaden Mogadishu. Seniorpartner i NIS Eric Sevrin avviser at stiftelsen har brukt av prosjektstøtten til å dekke administrative kostnader. Foto: Tobin Jones / Amisom og Timo Sevrin Askvik / NIS

Stiftelse bygde egenkapital med bistandskroner

Er det greit at bistand brukes til å bygge opp egenkapital for bistandsaktører? På tre år har en norsk stiftelse bygd opp egenkapital på flere millioner kroner. Pengene kommer i hovedsak fra bistandsbudsjettet. UD sier dette ikke var kjent for dem.

Av Tor Aksel Bolle og Espen Røst Sist oppdatert: 25.01.2016 10.37.41

Den norske stiftelsen Nordic International Support Foundation (NIS) har fra høsten 2011 til og med 2014 bygd opp en egenkapital på 5,7 millioner kroner. Mesteparten av pengene stammer fra Utenriksdepartementet, som i løpet av de drøyt tre årene har kanalisert om lag 126 millioner kroner gjennom stiftelsen til freds- og forsoningsprosjekter i Somalia, Myanmar og Mali.

Rask vekst

NIS ble etablert av Jens Mjaugedal og Eric Sevrin høsten 2011. De to hadde lang erfaring fra bistandsbransjen og var tidligere kollegaer fra Flyktninghjelpen. Av stiftelsesdokumentene fremgår det at grunnkapitalen var 100 000 kroner og at NIS skal rette sin virksomhet særlig mot institusjonsutvikling, sosiale tiltak og konfliktløsning.

Bare måneder etter at NIS var etablert forlot Mjaugedal stiftelsen. Han begynte i en stilling i Utenriksdepartementet (UD) for å jobbe med Somalia. Men selv om en av stifterne forsvant ut, vokste NIS raskt.

Den norske stiftelsen fikk sine første oppdrag i Somalia allerede mot slutten av 2011. Regnskapet for 2011/12 viser at NIS fikk 21 millioner kroner i støtte fra UD det første drøye driftsåret. Pengene gikk til prosjekter i Somalia samt ett prosjekt i Myanmar. I 2013 hadde stiftelsen samlede inntekter på nesten 53 millioner kroner. Fortsatt med UD som klart største oppdragsgiver. I 2014 var inntektene på nærmere 102 millioner kroner. UD var fortsatt største bidragsyter, men også EU og Storbritannia var etter hvert blitt betydelige økonomiske støttespillere for NIS.

Voksende egenkapital

Eric Sevrin har vært med på å utvikle NIS fra den spede begynnelsen til det den er i dag: En stiftelse med rundt 50 ansatte, hovedkontor i Oslo, årlige inntekter på nærmere 100 millioner og prosjekter i Somalia, Mali og Myanmar. Sevrin sier til Bistandsaktuelt at egenkapitalen på 5,7 millioner kroner er bygget opp ved at NIS har klart å bruke lite av administrasjonsstøtten de har fått fra UD og andre givere. De ubrukte pengene har de beholdt. Dette er penger som stiftelsen disponerer, men de skal brukes på stiftelsens formål.

– Dersom administrasjonstilskuddet ikke brukes opp i sin helhet i løpet av prosjektperioden, er dette midler som NIS tar med seg videre. Dette er i tråd med kontraktene vi har med våre givere. Oppbyggingen av egenkapitalen stammer altså fra ubrukt administrasjonstilskudd og ikke fra det som defineres som direkte prosjektmidler i budsjett, forklarer Sevrin.

– Vanskelig å skjønne

Administrasjonstøtten til organisasjoner gjennom norsk bistand er vanligvis på 3 til 7 prosent av selve støtten til prosjektet. Den er ment som et bidrag til å dekke såkalte indirekte kostnader knyttet til prosjektet. NIS har fått 7 prosent i støtte til sine prosjekter, som er høyeste sats, fordi UD har vurdert stiftelsens prosjekter som krevende.

Ifølge flere organisasjoner Bistandsaktuelt har vært i kontakt med er det ikke vanlig at administrasjonsstøtten gir et overskudd.

– Administrasjonstøtten er ingen inntektskilde for oss, vi bruker hvert øre og vel så det. Jeg kjenner ikke denne saken, men på generelt grunnlag er det vanskelig å forstå hvordan man kan genere et overskudd fra administrasjonsstøtten, sier Vidar Moseidfjord som er finansansvarlig i Strømmestiftelsen. Stiftelsen Flyktninghjelpens assisterende generalsekretær og organisasjonsdirektør Geir Olav Lisle er av samme oppfatning som Moseidfjord:

– Som regel er problemet snarere at det er vanskelig å skaffe tilstrekkelig midler til å dekke de reelle administrasjonskostnadene, sier han.

Inger Brodal er underdirektør i Norads avdeling for sivilt samfunn som årlig deler ut over to milliarder kroner til norske organisasjoner. Ifølge Brodal ville ikke Norad godtatt at deres partnere over tid genererer et overskudd fra administrasjonsstøtten slik NIS har gjort.

– Administrasjonsbidraget er kun ment å dekke indirekte kostnader i løpet av en prosjektperiode. Alle ubrukte midler skal tilbakebetales til Norad etter prosjektperiodens slutt, sier Brodal som uttaler seg på generelt grunnlag.

UD: Ikke kjent med dette

– Vi har ikke vært kjent med at ubrukte midler skal ha vært brukt til å bygge opp egenkapital i stiftelsen NIS, sier pressetalskvinne i Utenriksdepartementet Astrid Sehl til Bistandsaktuelt.

Hun opplyser at departementet er i dialog med NIS for å vurdere om deres prosjekter nå bør få mindre administrasjonsstøtte.

– NIS har søkt om og fått 7 prosent til administrasjon. Dette er en vanlig sats for organisasjoner som opererer i denne typen høyrisikoland. Sluttrapporter vi har fått, viser at det også er kostnadsført 7 prosent i administrasjonskostnader. Det kreves ikke spesifisert regnskap for administrasjonsbidraget, og om bidraget er større enn faktiske utgifter er organisasjonen ikke avtaleforpliktet til å tilbakebetale det overskytende, svarer Sehl.

Avviser

En måte å få et overskudd fra administrasjonsstøtten kan være å bruke prosjektstøtte til å dekke administrative kostnader. Eric Sevrin avviser imidlertid kontant at NIS har gjort dette.

– Nei, administrative kostnader blir ikke betalt med prosjektpenger. Alle kostnader bokføres i henhold til budsjett og ubrukte midler tilbakeføres til donor i tråd med avtale. Prosjektpenger brukes til å dekke kostnader definert som direkte prosjektkostnader i budsjettene, sier Sevrin til Bistandsaktuelt.

Han legger til at det er administrasjonstilskuddene NIS mottar som gjør det mulig å drive en profesjonell organisasjon.

Vi har ikke vært kjent med at ubrukte midler skal ha vært brukt til å bygge opp egenkapital i stiftelsen NIS

Astrid Sehl, Utenriksdepartementet

– Bevilgninger til bistand skal gå til bistand

En av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett og offentlig bruk av stiftelser mener å bygge egenkapital i en stiftelse i «utgangspunktet ligger utenfor det som kan dekkes gjennom offentlige bevilgninger»

Professor Inger Johanne Sand ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo sier at alle som mottar statlig støtte må holde seg innenfor rammene av bevilgningsvedtak.

– Bevilgninger til bistand skal gå til bistand. Administrasjonskostnader er vanlig å inkludere, men det bør være tydelig fra både giver og mottaker hva de skal omfatte. Tillegg til egenkapitalen ligger nok i utgangspunktet utenfor hva som skal kunne dekkes av offentlige midler, sier Sand til Bistandsaktuelt

Hun mener en stiftelse bør ha en «forsvarlig egenkapital» og antyder at det kan bety tilstrekkelig til å dekke rundt tre måneders drift, for å sikre ansattes rettigheter i perioder der bevilgninger uteblir. Hun presiserer at dette i så fall må være klarert med oppdragsgiver.

– Dersom en stiftelse ikke har en forsvarlig eller nødvendig egenkapital, bør det gjøres klart i et eventuelt bevilgningsvedtak at administrasjonskostnader eventuelt kan brukes til, over tid, å bygge opp tilstrekkelig egenkapital for forsvarlig drift i forbindelse med bistandsprosjekter, før en mottaker kan bruke midlene slik, sier Sand.

NIS har bidratt til gatebelysning i flere konfliktrammede områder, som her i byen Gao i Mali. Den overordnede målsettingen var å forbedre kapasiteten og legitimiteten til myndighetene og redusere spenninger. Foto: NIS

Stiftelsen NIS

  • Nordic International Support Foundation (NIS) ble stiftet i oktober 2011 av Jens Mjaugedal og Eric Sevrin.
  • Har spesialisert seg på  fred og forsoning i krevende land/områder og har i dag prosjekter i Myanmnar, Mali og Somalia. Utenriksdepartementet har i perioden 2011-1014 gitt 126 millioner kroner til prosjekter drevet av NIS. EU og Storbritannia støtter også NIS-prosjekter.
  • NIS har i dag rundt 50 ansatte og hovedkontor i Oslo.

Publisert: 25.01.2016 10.37.41 Sist oppdatert: 25.01.2016 10.37.41