Folk i Bogota jubler for fredsavtale mellom myndighetene i Colombia og FARC-geriljaen.
Hovedstaden Bogotás innbyggere feirer at fredsavtalen mellom myndighetene og FARC-geriljaen endelig er inngått. Norge og Cuba har spilt viktige roller som tilretteleggere for forhandlingene.

Colombia og FARC enige om fredsavtale

FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia kunngjør at de har inngått en fredsavtale, melder flere internasjonale nyhetsbyråer. Avtalen skal signeres i september.

President Juan Manuel Santos varslet flere timer tidligere at avtalen, som gjør slutt på et halvt århundre med væpnet konflikt mellom staten og landets største geriljagruppe, skulle underskrives onsdag kveld.

Ifølge den offisielle uttalelsen ligger det altså an til at selve signeringen skal skje først i neste måned. Santos sier folkeavstemningen om fredsavtalen skal holdes 2. oktober.

Meningsmålingene viser at befolkningen er delt i synet på en fredsavtale.

Fredssamtalene mellom regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen har pågått på Cuba siden 2012, og Norge har spilt en viktig rolle som tilrettelegger under forhandlingene.

– Vi har ikke sovet, men det var verdt innsatsen, sier senator Roy Barreras i et radiointervju.

Han ble sendt av president Santos for å forsterke teamet som jobbet med avtalen.

Tøffe forhandlinger

Et av de viktigste og mest kontroversielle gjennombruddene kom i september i fjor. Da dro presidenten selv til Cubas hovedstad Havanna for sammen med FARC-leder Rodrigo Londoño å fastsette rammene for å etterforske overgrep og forbrytelser begått av geriljaen, straff for de involverte og erstatning til ofrene.

Santos' motstandere og enkelte menneskerettighetsgrupper er kritiske til at FARC-medlemmer som innrømmer forbrytelser, slipper fengselsstraff. I stedet kan de dømmes til inntil åtte års samfunnsstraff.

En annen «padde å svelge» – Santos' metafor for de innrømmelsene regjeringen har måttet komme med – er det fremtidige synet av tidligere opprørsledere i kongressen. Et antall plasser skal holdes av til en foreløpig ikke navngitt politisk fløy utgått av FARC.

Solberg gratulerer

– Dette er en seier for hele det colombianske folk og jeg gratulerer partene, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding etter kunngjøringen fra partene i Colombia.

Over 220.000 mennesker har mistet livet og over seks millioner er drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.

– Fredsavtalen tar sikte på å løse mange av de grunnleggende utfordringene som i utgangspunktet førte til konflikt ved å legge til rette for bredere politisk deltakelse, tilgang på jord og alternativer til kokaproduksjon, sier utenriksminister Børge Brende.

Norge vil fortsette å bistå partene i oppfølgingen av avtalen, understreker han.

Også FNs generalsekretær Ban Ki-moon gratulerer partene med avtalen.

– FNs generalsekretær gratulerer Colombias president, FARC-lederen og forhandlerne i Havanna med deres harde arbeid og tålmodighet i denne prosessen, heter det i en pressemelding.

Ban Ki-moon retter også en takk til Norge og Cuba som tilretteleggere i forhandlingene.

Flere år med samtaler

Siden fredssamtalene ble innledet i 2012 har partene inngått en rekke delavtaler. I begynnelsen av august i år ble de enige om innføring av en våpenhvile. Partene hadde opprinnelig satt en frist 23. mars 2016, men forhandlingene dro ut.

Avtalen med FARC betyr likevel ikke slutten på all konflikt for en hardt prøvet befolkning. FARC er den største geriljagruppen i landet, men andre væpnede grupper, som Den nasjonale frigjøringshæren (ELN), er ikke med i avtalen som er forhandlet fram i Havanna.

Les også (om bydelen som styres av geriljaen):

Der FARC styrer over liv og død

Sentrale datoer for borgerkrigen i Colombia

27. mai 1946: Opprørskommandanten Manuel Marulanda Velez og 47 andre opprørere grunnlegger FARC etter å ha unnsluppet en regjeringsoffensiv mot kommunistiske opprørere i Colombia.

28. mars 1984: President Belisario Betancour inngår våpenhvile med FARC og innleder fredsforhandlinger. Fredsforhandlingene brytes i 1987 etter at en FARC-vennlig presidentkandidat blir myrdet av paramilitære. Nye fredsinitiativ i 1992 og 2002 bryter også sammen.

30. august 1996: FARC tar 60 regjeringssoldater som gisler etter et angrep på en militærbase sør i landet. Dette blir begynnelsen på gruppens bruk av gisseltaking som strategi.

Juni 2000: President Andres Pastrana iverksetter sammen med USA en felles strategi mot narkotikaproduksjon – «Plan Colombia». Planen utvides til å omfatte militæroperasjoner rettet mot geriljaen. Amerikanske myndigheter bruker 8 milliarder dollar – rundt 65 milliarder kroner – på strategien.

Februar 2002: FARC bortfører politikeren Ingrid Betancourt, som også er fransk statsborger. Hun blir befridd av det militære i 2008.

4. november 2011: FARC-kommandant Alfonso Cano blir drept av hæren, Timoleon Jimenez blir ny militærleder.

4. oktober 2012: President Juan Manuel Santos innleder den seneste runden med fredsforhandlinger.

22. juni 2016: Partene blir enige om en permanent våpenhvile. Forhandlingene om en fredsavtale innledes 20. juli.

24. august 2016: Partene kunngjør at de er enige om en fredsavtale, som skal signeres i september. Avtalen skal legges ut for folkeavstemning, noe som trolig skjer i oktober.

(NTB)

Espen Røst
– Begge parter sa uoppfordret at det ikke hadde vært mulig å bli enige uten Cuba og Norge som fasilitatorer, sier utenriksminister Børge Brende.

Brende: – Colombia og FARC takker Norge

Både Colombia og FARC-geriljaen mener det ville vært umulig å bli enige om en fredsavtale uten hjelp fra Norge og Cuba i forhandlingene, ifølge utenriksminister Børge Brende (H).

Av NTB

Natt til torsdag ble det bekreftet at partene i konflikten er enige om en fredsløsning. Cuba og Norge har spilt viktige roller som tilretteleggere for de langvarige fredsforhandlingene.

– Dette er et historisk gjennombrudd. Konflikten har pågått altfor lenge med store konsekvenser for det colombianske folk, sier Brende til NTB.

Fredsavtalen skal undertegnes i neste måned og deretter legges fram for folkeavstemning i oktober. Brende tror colombianerne kommer til å stemme for avtalen.

– Får vi dette endelig i havn, er det utvilsomt en fjær i hatten for det norske forhandlingsteamet og Norges arbeid for fred og forsoning, sier han.

Statsminister Erna Solberg (H) var en av de første som onsdag ble oppringt og informert om avtalen av Colombias president Juan Manuel Santos, ifølge Brende. Santos takket henne for rollen Norge har spilt i fredsforhandlingene.

Selv har Brende snakket med FARC-lederen Timoleón Jiménez, kjent under kallenavnet Timochenko, og også han takket det norske forhandlingsteamet.

– Både Santos og Timochenko sa uoppfordret at det ikke hadde vært mulig å bli enige hvis ikke Cuba og Norge hadde vært fasilitatorer.

 

– Ikke sikkert folket sier ja til en fredsavtale

En eventuell fredsavtale i Colombia skal stemmes over i en folkeavstemning. – Utfallet av den er ikke opplagt, sier Colombia-ekspert Steinar Andreas Sæther.

Av NTB

– Det er svært gledelige nyheter, men det er store utfordringer som gjenstår for Colombia, sier Sæther etter enigheten om en historisk fredsavtale.

Sæther er førsteamanuensis i latinamerikanske områdestudier ved Universitetet i Oslo (UiO).

Kjemper for nei i folkeavstemning

Sæther sier de siste fire årene med fredsforhandlinger har vært viktige for landet, og at en fredsavtale vil være et skritt i riktig retning.

– Men en avtale må gjennom en folkeavstemning for å kunne bli ratifisert, og det er ikke gitt at folket vil gi sin tilslutning til en slik avtale, sier Sæther.

Han peker på at det er sterke politiske krefter i landet, anført av tidligere president Álvaro Uribe, som jobber for et nei til avtale med FARC.

Avskyen som flertallet i befolkningen har, både mot FARC-geriljaen og andre paramilitære grupper, kan også gjøre at mange vil vegre seg mot å si ja til en avtale med geriljaen. En avtale vil måtte innebære kompromisser om politisk deltakelse og redusert straffeforfølgelse for geriljamedlemmer, noe som er omstridt i Colombia, sier Sæther.

Krevende å integrere geriljaen

Dersom en eventuelle fredsavtale blir ratifisert, betyr det heller ikke at utfordringene er over for landet, understreker han.

– Det vil være svært mange problemer som gjenstår. En av de store utfordringene er at svært mange personer har deltatt aktivt i konflikten, både i de colombianske væpnede styrkene og i de ulike geriljaene. Bare i FARC skal det ha vært rundt 17.000 paramilitære. Å skulle reintegrere dem i det sivile liv, vil bli en stor og krevende oppgave, sier Sæther.

Publisert: 25.08.2016 09.48.18 Sist oppdatert: 25.08.2016 09.48.19