Røde kors har vært en viktig partner for norsk humanitær bistand til Syria. Foto: M. Taha / NTB Scanpix

Norsk nødhjelp til Syria: Fleksibel og kjapp, men uten klare mål

3,5 milliarder kroner er bevilget i bistand til Syria. Norges innsats har vært fleksibel, rask og risikovillig, men mangler tydelige mål og intensjoner, konkluderer en ny evaluering.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 03.05.2016 05.49.17

– Norsk bistand til Syria fungerer ikke dårligere enn forventet, men man kan spørre seg om strategien som ligger bak bistanden er tydelig nok, sier Norads evalueringssjef Per Øyvind Bastøe.

Han etterlyser en strategisk tydelighet rundt mål og intensjoner, og understreker at dette må ses i lys av at bistandsinnsatsen i Syria-konflikten vil bestå i mange år.

Bistanden har økt fra omlag 67 millioner kroner i 2011 til drøyt 1,6 milliarder kroner i 2015. Antallet avtaler har i samme periode økt fra 46 til 150. 

– Mens fleksibilitet har en stor verdi i en innledende fase, må man stille andre krav når innsatsen trekker ut i tid. Da er det behov for å arbeide innenfor tydelige strategiske føringer, sier Bastøe.

I fravær av tydelige skriftlige føringer blir det rom for individuelle tolkninger hos de mange involverte. Slike føringer er også viktige for å motvirke en politisering av bistanden, der penger bevilges for å skape medieoppmerksomhet heller enn ut fra hva som er formålstjenlig og kostnadseffektivt, mener evalueringsdirektøren.

Les også: Ap-topp refset refserne

 

Mobiliserer givere

Evalueringen av Syria-bistanden er gjennomført av et britisk konsulentselskap på vegne av Norads evalueringsavdeling. Norges innsats har bidratt til å mobilisere internasjonal støtte, mener britene. Norge omtales også som en prinsipiell giver, som er mer opptatt av å opptre i tråd med humanitære prinsipper enn i å fremme norske egeninteresser.

Den norske nødhjelpsinnsatsen omtales som fleksibel og rask. Norge er også risikovillig når det «har vært det rette å gjøre i en humanitær kontekst. Norge har dessuten vært en stabil partner over tid og har akseptert at det går an å gjøre feil. Sterk tillit til partnere og korte beslutningsprosesser har gitt rom for en rask og fleksibel respons», heter det i brevet som evalueringsavdelingen har sendt Utenriksdepartementet.

Rom for tolkninger

Mangelen på en tydelig og eksplisitt strategi trekkes fram som den største svakheten ved Norges Syria-bistand. Det er behov for tydelighet rundt mål og intensjoner, understreker de britiske evaluererne.

Siden lite er nedfelt skriftlig, kan prioriteringer tolkes ulikt på ulike nivåer i bistandsforvaltningen. Til sammen er 15 ulike seksjoner i UD involvert i bistanden, sammen med norske ambassader i regionen og Norad.

Planleggingen er blitt bedre strukturert fra og med 2015. Evaluererne mener likevel det fortsatt er behov for å gjøre mål og prioriteringer for Syria-innsatsen enda tydeligere for de involverte.

Vurderes det risiko?

«Selv om Norge ved flere anledninger har ledet an i strategisk og politisk koordinering av den internasjonale responsen, har dette i liten grad påvirket hvordan den norske støtten har blitt fordelt», mener de.

De er også kritiske til mangelen på risikovurderinger fra norsk side, blant annet ved valg av samarbeidspartnere.

«Norge har tradisjon for å velge partnere basert på tillit og ikke på klare og formelle kriterier», heter det i oversendelsesbrevet. 

Tre folk og 2,6 mrd. kroner

Evaluererne uttrykker bekymring for om de få personene som er avsatt til å håndtere Syria-innsatsen i departementet er mange nok til å kunne gi en solid og grundig saksbehandling.

«Syria-krisen har vært svært arbeidsbelastende på grunn av det økende omfanget og kompleksiteten i krisen. Personalkapasiteten samsvarer ikke med omfanget av støtten og antallet prosjekter. Dette kan bidra til at den norske innsatsen er risikoutsatt.», oppsummerer evalueringsavdelingen i brevet.

Seksjonen for humanitære spørsmål er den klart største av de 15 «Syria-aktørene» i UD. I fem-årsperioden har hele 2,6 milliarder kroner (av til sammen 3,5 mrd.) blitt forvaltet av denne seksjonen. Den løpende saksbehandlingen har i hovedsak vært fordelt på tre ansatte.  

I tråd med tidligere funn

– Her er det noen genuint engasjerte mennesker som jobber veldig hardt, men man kan ikke i lengden fortsette med å holde seg med så få personer og med en så liten grad av skriftlighet rundt beslutninger. Det er behov for flere folk og beslutningsprosesser som kan spores i ettertid, sier Bastøe.

Ifølge evalueringsdirektøren er funnene i tråd med funnene som er gjort i andre evalueringer av norsk humanitær innsats, blant annet evalueringen av norsk innsats etter jordskjelvet på Haiti i 2010.  

Per Øyvind Bastøe, Norads evalueringsdirektør.

Norges største nødhjelpspartnere i Syria:

(Tall for norsk bistand i perioden 2011-15, ekskl. kjernestøtte og rammeavtaler)

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR): 526 millioner kroner

Norges Røde Kors: 449 mill. kr

Flyktninghjelpen: 438 mill. kr

Verdens matvareprogram (WFP): 330 mill. kr

FNs organisasjon for palestinaflyktninger (UNRWA): 161 mill. kr

FNs barnefond (Unicef): 153 mill. kr

Verdens helseorganisasjon (WHO): 127 mill. kr

Norwegian Aid Comittee (Norwac): 118 mill. kr

Redd Barna Norge: 113 mill. kr

FNs organisasjon for koordinering av humanitær bistand (OCHA): 101 mill. kr

Kilde: Norads evalueringsavdeling 

 

 

 

 

Publisert: 03.05.2016 05.49.17 Sist oppdatert: 03.05.2016 05.49.17