(c) Jan Speed
Til sammen over sju milliarder kroner. Det er summen Norge har utbetalt eller forpliktet seg til å utbetale for å bevare regnskogene i verden via flernasjonale fond. Men bør vi ikke snart forvente å se større resultater ute i skogen? Foto: Jan Speed

Har brukt over 440 millioner – foreløpig uten å nå ut i skogen

Et norskstøttet klimafond høster nå kritikk. Fondet har eksistert i sju år – uten at en eneste hektar regnskog er blitt reddet, ifølge kritikerne. «Midlertidige mål for suksess er oppnådd», svarer Verdensbanken. Men en fersk evaluering sår tvil også om langsiktige resultater.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 03.11.2016 13.40.04

 Det er Verdensbanken som administrerer fondet Forest Carbon Partnership Facility (FCPF), som blant annet har som oppgave å styrke utviklingslands kompetanse i å nyttiggjøre seg klimatiltak i skog. Hensikten er at rike land og selskaper skal kunne kjøpe klimakvoter i utviklingsland.

Den britiske miljøorganisasjonen Rainforest Foundation har gjennomgått
årsrapportene til de to fondene Readiness Fund (Klargjøringsfondet) og Carbon Fund (Karbonfondet) som tilsammen utgjør FCPF. Norge er fondenes største bidragsyter. Til sammen har Norge overført om lag 1,9 milliarder kroner siden starten.

Organisasjonen mener fondene bruker altfor mye penger på drift, rådgivningstjenester, metodestøtte og administrasjon, mens de konkrete resultatene i form av bevaring av skog og kjøp av klimakvoter lar vente på seg.

«Vi har noen midlertidige suksess-kriterier, blant annet antallet land som kommer seg gjennom nivåer i Readiness Fund og gjennom pipeline for porteføljen i Karbonfondet. Fondene oppnår mange av disse midlertidige målene for suksess,» svarer Verdensbanken på spørsmål fra Bistandsaktuelt.

Fondet har hittil bare oppnådd halvparten av de forventede resultatene, viser samtidig en fersk evaluering gjort av konsulentfirmaet Indufor –  på oppdrag for Verdensbanken. Konsulentselskapet, som har spesialisert seg på arbeid med skog, slår også fast at«det er uklart i hvilken grad FCPF vil redusere utslipp i det lange løp».

 

Penger til internt bruk

Rainforest Foundation mener årsrapportene viser at 64 prosent – nesten to tredeler – av de to fondenes samlede forbruk hittil har gått til Verdensbankens egen administrasjon, konsulentutgifter og transaksjonskostnader. Det gjelder samlet for perioden fra og med 2009.

– I faktiske penger har banken siden 2009 brukt 35,2 millioner dollar på administrasjon og 19,7 millioner dollar på det som løst kan kalles gjennomførings- og utviklingskostnader. Men det må understrekes; disse utgiftene på 55 millioner dollar over sju år har ikke ført til at én eneste hektar skog er blitt reddet eller at et eneste gram CO2 er hindret fra å bli sluppet ut i atmosfæren, sier Simon Counsell, direktør i Rainforest Foundation UK til Bistandsaktuelt.

 

Hva er administrasjon?

Verdensbanken er uenig med den britiske organisasjonen om hva som skal regnes som drifts- og administrasjonskostnader.

«Det er anslått at over fondets fulle levetid, vil Karbonfondets administrative kostnader representere omtrent 2 prosent av de totale utbetalingene», skriver kommunikasjonsrådgiver Breen Byrnes i Verdensbanken. Ifølge banken ligger administrasjonskostnadene i dag på 25 prosent av utbetalingene, men at «dette tallet vil synke dramatisk etter hvert som resultater genereres».

Hun understreker at Karbonfondet er resultatbasert og at hovedbolken av utbetalingene på sikt vil gå til verifiserte utslippsreduksjoner. Foreløpig har imidlertid ikke dette skjedd. Videre skriver hun at «flertallet av forhåndsutbetalingene er relatert til administrasjon og drift av fondet».

Klima- og miljødepartementet skriver i en epost til Bistandsaktuelt at heller ikke de «kan stå inne for utregningene gjort av Rainforest Foundation UK og hva organisasjonen har tatt med under ‘administrasjonskostnader’.»

 

Banken må bygge kompetanse

Til sammen 47 utviklingsland har tilknyttet seg fondet så langt.

– Mange av skoglandene har lav kapasitet i statsapparatet. Verdensbanken blir derfor ofte brukt som partner i readiness-arbeidet, sier Per Fredrik Ilsaas Pharo, som er leder for klima- og skogsatsingen i Klima- og miljødepartementet.

Han forklarer at Verdensbanken har bidratt med faglig rådgivning i landenes egne prosesser.

– Dersom dette er regnet inn som del av bankens administrasjonskostnader fordi det medfører lønnskostnader i Verdensbanken, vil administrasjonskostnadene se høyere ut, sier Ilsaas Pharo.

 

Ønsker raskere framdrift

KLD mener prosessene har tatt tid også fordi mange er blitt hørt og at organisasjoner i sivilsamfunnet har fått gjennomslag for krav. Departementet er likevel enig at arbeidet har gått «for tregt».

– Departementet har vært tydelig overfor Verdensbanken på at vi har ønsket raskere fremdrift i FCPF. Men det er oppnådd resultater og viktige milepæler i fondet, selv om det foreløpig ikke er betalt for utslippsreduksjoner, sier Pharo.

Dette stemmer også med det Indufor-evalueringen slår fast: «I motsetning til hva som var mål og forventninger har ikke Karbonfondet utbetalt finansiering for utslippsreduksjoner.»

Karbonfondet i FCPF er den første flernasjonale ordningen som er etablert for å betale skogrike utviklingsland for resultater i form av verifiserte utslippsreduksjoner.

– En av de største utfordringene for å oppnå utslippsreduksjoner gjennom redusert avskoging i utviklingsland er tilgang på langsiktig og forutsigbar finansiering av utslippsreduksjonene. Det har derfor vært viktig for Norge og mange andre giverland å bidra til å bygge opp og sette penger inn i Karbonfondet, som er den beste multilaterale betalingsmekanismen som i dag eksisterer for betaling for utslippsreduksjoner fra skog i utviklingsland, sier Pharo.

Les også:

 

Norsk støtte

Norge hadde per desember 2015 overført nesten 1,5 milliarder kroner til Karbonfondet, ifølge hjemmesidene til Klima- og miljødepartementet. I tillegg har Norge støttet skoglandenes utvikling av strategi og planer for redusert avskoging med 419 millioner kroner gjennom FCPF Readiness-fondet.

Fondet har 11 investorer som utgjør styret for fondet. Fondets formål er å vise at REDD+ kan fungere i stor skala ved at skogrike  utviklingsland kan få betalt for salg av verifiserte utslippsreduksjoner som et resultat av deres innsats for redusert avskoging og skogforringelse. De første konkrete kjøpsavtalene vil vurderes i løpet av 2016.

Med påfylling og nye løfter i 2015 har fondet per i dag om lag 650 millioner dollar til å inngå kjøpskontrakter (om lag 5,4 milliarder kroner). Norges andel av fondet er nå omlag 40 prosent.

​Kilde: Klima og miljødepartementet

 

Norge punger ut milliarder – for å vise verden «den grønne sti» 

Norge har per i dag betalt eller forpliktet seg til å betale over 7 milliarder bistandskroner til ulike flernasjonale klima- og miljøfond. Men de store resultatene i form av reduserte klimautslipp lar vente på seg. Pengene er tatt fra bistandsbudsjettet. ​

I den norske statsministeren Jens Stoltenbergs presentasjon av REDD i 2007 på Bali, forklarte han at «teknologien er velkjent og har vært tilgjengelig i tusener av år. Alle vet hvordan man ikke hogger ned et tre.»

Siden den gang er REDD-systemet bygget ut, i regi av FN og Verdensbanken, med flere ulike fond. 

Alle fondene har hatt høye oppstartskostnader, men foreløpig få konkrete resultater å vise til. Land med regnskog får støtte til planlegging slik at de vil kunne ta betaling for utslippsreduksjoner fra avskoging. REDD+ ble en del av den internasjonale klimaavtalen under klimatoppmøtet i Paris i 2015.

REDD+ er en ordning som er etablert for å bidra til reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. (På engelsk: Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation in developing countries). Det innbefatter også bærekraftig skogforvaltning, skogbevaring og økning av karbonholdet i eksisterende skoger.

Norge betrakter dette som et pionérarbeid. Målet er å etablere helt nye systemer med økonomiske tilskudd fra utviklede land som kan gjøre det attraktivt for fattige land å bevare skogsområder og drive bærekraftig jordbruk.

Den norske miljø- og klimabistanden via slike flernasjonale fond, kommer i tillegg til de store skogpengeoverføringene til Brasil, Guyana og Indonesia.

Noen fond har eksistert i 6-7 år. Et fond for Kongobassenget er under avvikling, mens to andre fond er i startgropen.

Publisert: 03.11.2016 13.40.03 Sist oppdatert: 03.11.2016 13.40.04