Nikolai Astrup
Stortingsrepresentant Nikolai Astrup er nestleder i Høyres programkomité. Han sier at Høyre vil stille tydeligere krav til Norges samarbeidsland og slå hardere ned på brudd på menneskerettighetene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Høyre: Færre bistandsland og sterkere krav til menneskerettigheter

I et utkast til nytt partiprogram varsler Høyre sterkere krav om menneskerettigheter i bistandsland – også når dette kommer i konflikt med næringsinteresser.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 24.10.2016 05.35.04

– Hvis bistanden vår skal være effektiv, må det være en vilje hos mottakerlandene våre til å respektere menneskerettighetene, understreker stortingsrepresentant Nikolai Astrup. Han er nestleder i Høyres programkomité.

Et nytt partiprogram for Høyre er ute til høring i partiet. Astrup spår at det blir en del interndebatt – men ikke når det gjelder bistandspolitikken. Der mener han enigheten er stor. Det skal  fortsatt  fokuseres på jenters utdanning, helse, rent vann, klima, fornybar energi og næringsutvikling i sør. Og det skal ”stilles tydelige krav til mottakere av norsk bistand om vilje til å fremme menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling”.

– For det første er menneskerettigheter viktig i seg selv. De har egenverdi. For det andre er det vanskelig å oppnå en stabil stat og utvikling hvis ikke menneskerettighetene blir oppfylt.

Bistandsaktuelt møter Astrup på hans kontor i andre etasje på Stortinget.  Utkastet til partiprogram ligger foran oss på bordet.  Der går det ikke fram hvordan Høyre helt konkret har tenkt å måle bistandsmottakernes ”vilje” til å fremme menneskerettigheter.

Lederne i ulike land i sørlige Afrika eller Asia vet jo akkurat hva Norge og de andre bistandsgiverne ønsker å høre, så de kommer selvfølgelig til å si og uttrykke vilje…?

– Ja, nei… Vi kan jo ikke måle dem på hva de sier, men på hva de gjør. Det må være helt avgjørende. Og det må være at de selv foreslår – og gjennomfører – endringer i eget land som bidrar til å ivareta de hensynene vi er opptatt av på det området.

Vil stramme opp linjen

Men hva med for eksempel Etiopia.  Før dere gikk inn i regjering var Høyre veldig kritiske til menneskerettighetssituasjonen i Etiopia, og så er det ikke blitt bedre, snarere tvert imot. Likevel fortsetter bistandsarbeidet ”as usual”… Hvordan mener Høyre at Norge skal forholde seg til en samarbeidspartner der det er helt klare og tydelige brudd på menneskerettighetene?

– Nei, det er ikke bra… Helt klart. Og derfor er det viktig at dette programpunktet er med. Det er et signal også om at vi må stramme opp den linjen.

Under Høyre/Frp-regjeringen er også begrepet "fokusland" etablert, om land som Norge skal ha et særlig tett samarbeid med. Et av disse 12 landene er  nettopp Etiopia, som sorterer under kategorien  “land i stabil utvikling”. Landet mottar nærmere 400 millioner norske bistandskroner i året. Samtidig rapporteres det stadig oftere om brutale brudd på menneskerettighetene, og etter omfattende protester mot regjeringen ble det nylig innført unntakstilstand i landet.

– Akutte kriser, konflikter kan oppstå som gjør at det er viktig og nødvendig å yte bistand uavhengig av hvordan menneskerettighetssituasjonen er i et land.  Men i det langsiktige utviklingsarbeidet mener vi at det må stilles tydelige krav til mottakerlandet for at det skal fortsette å motta vår bistand, sier Astrup.

Hvorfor har det da ikke skjedd i Etiopia?

– Altså, nå skal jeg snakke om partiprogrammet. Og jeg er heller ikke Børge Brende… Men, som sagt, jeg mener det er krav som vi bør stille, og det er derfor det er med i programmet.

I ytterste konsekvens må vi trekke oss ut

Hvis menneskerettigheter blir brutt i et samarbeidsland, til tross for at Norge har stilt krav – hvordan skal dere da vise at det har konsekvenser å ikke oppfylle kravene?

– I ytterste konsekvens betyr det at vi må trekke oss ut.

Er det noe dere tenker at dere vil bli hardere på?

– Hvis du stiller et krav, må det jo ha en konsekvens hvis det kravet ikke imøtekommes. Og så tror jeg vi alle erkjenner at menneskerettighetssituasjonen i mange afrikanske land og andre land i verden er av en slik natur at dette er ikke et arbeid som kan gjøres over natten, og at det langsiktige påvirkningsarbeidet her er viktig. Så betyr det ikke at det i hvert tilfelle her er riktig å trekke seg ut, men i ytterste konsekvens må det være en mulighet som ligger der, som vi kan benytte.

–  Også i de tilfeller der det å kjøre hardt på menneskerettigheter kommer i konflikt med næringslivsinteresser? 

– Ja! Jeg tenker at dette er viktig. Og næringsinteresser har jo også alt å tjene på at menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsutvikling prioriteres av de landene de er i. Ikke minst det siste. Uten en velfungerende rettsstat har jo heller ikke næringsinteressene noen beskyttelse for sine investeringer. Og det er jo et større problem i mange utviklingsland at mange investorer vegrer seg for å gå inn, nettopp fordi man ikke har den sikkerheten for sine investeringer som man finner i mer velutviklede land. Så disse tingene henger sammen. 

Ytterligere geografisk og tematisk konsentrasjon

I Høyres nye partiprogram understrekes det at bistanden skal ”konsentreres ytterligere geografisk og tematisk”. Astrup sier at Høyre vil fortsette å ha et kritisk blikk på hvor mange mottakerland Norge skal ha. 

Etter at Høyre kom i posisjon oppgis det at antall land som mottar norsk bistand er redusert fra 116 til et anslått tall på 85 for 2016. Statistikken for siste år omfatter imidlertid ikke land som får humanitær bistand og støtte til sivilt samfunn, og er derfor ikke direkte sammenlignbar.

– Det å smøre hjelpen og bistanden tynt utover gir ikke nødvendigvis de beste resultatene. Vi kan få mer igjen for å sette inn mer hjelp i land som har de største behovene, og der mulighetene for at norsk hjelp gir merverdi er større. Så har vi jo gjort et skifte der vi vektlegger mindre Latin-Amerika og mer Afrika. Det er ikke noen tvil om at utfordringene i Afrika er enorme også fremover, selv om en del afrikanske land har hatt bedre økonomisk vekst enn mange andre de siste årene.  Så sier jo demografien, effekten av klimaendringer og hyppigheten av sårbare stater noe om at dette må være et særskilt fokusområde også fremover.

Astrup understreker at ”dette er et program, ikke et budsjett”, og vil derfor ikke forskuttere hvilke land som skal ut eller inn. Det vil være en løpende vurdering fra år til år.

– Men vi bruker jo anslagsvis 34 milliarder på bistand neste år, og da er det utrolig viktig at vi klarer å få mest mulig ut av den bistanden. Vi slår tydelig fast at vi skal videreføre et høyt nivå på norsk bistand. Så dette er ikke et argument for å kutte. Den debatten føler jeg er forbi. Men det betyr ikke at all norsk bistand er effektiv. Og når det er snakk om så mye penger, er det desto viktigere at vi  prioriterer hardt og er kritiske til hvordan vi bruker de pengene. 

Én prosent, 0,98 eller 1,2 prosent er mindre viktig

Høyre  vil altså ”videreføre et høyt nivå på norsk bistand”, mens Krf og Ap helt konkret går  inn for en langtidsforpliktelse på én prosent. Her mener Astrup  at selve  tallet ikke er viktig.

– Om bistandsbudsjettet ligger på 0,98 eller 1,02 prosent av BNI, det spiller en mindre rolle, tenker jeg.  Det viktige er at vi er tydelige på at vi kommer til å fortsette å prioritere et høyt bistandsnivå.  Og da at vi selvsagt har ambisjoner om å bruke de pengene på en fornuftig måte.

Hva er den store forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet i bistandspolitikken?

– Jeg tror vi vektlegger i større grad enn Ap at næringslivet må involveres og at vi må legge til rette for investeringer. Og vi har jo vist at vi ønsker en større tematisk og geografisk konsentrasjon av norsk bistand, for å få mer ut av pengene. Mitt inntrykk er at Arbeiderpartiet henger litt igjen i en litt mer gammeldags måte å tenke bistand på. Skal vi lykkes framover, må vi komme oss over i et spor der bistand er et middel til å oppnå vekst og utvikling. Og da må vi ha næringslivet med i det sporet. Jeg føler at Arbeiderpartiet ikke har vært like opptatt av det. 

– Hva er den store forskjellen på Krfs og Høyres bistandspolitikk?

– Jeg føler at Høyre og samarbeidspartiene er ganske enige i vår tilnærming til bistandsfeltet.  Krf har kanskje til tider vært mer opptatt av hvor mye penger vi bruker, enn hvordan vi bruker dem… Men jeg føler nå at det er en stor grad av enighet om hvordan vi skal bruke pengene.

Er det viktig for Høyre å markere en  forskjell i forhold  til Frp i bistandspolitikken?

–  Nei, i grunnen ikke. Vi er jo en del av samme regjering og fører den samme politikken på dette området nå, og vårt program er i stor grad en videreføring av det arbeidet vi har påbegynt. Så kan det hende at de har en annen tilnærming på noen områder, men i det store og hele har vi en stor grad av enighet mellom alle de borgerlige partiene på dette feltet.

Vil ikke smøre tynt

Astrup understreker at det er kompliserte og sammensatte problemer som skal løses i utviklingspolitikken, og at det ikke fins en ”quick fix”. 

–  Vi må jobbe sammen med alle parter; det internasjonale verdenssamfunnet, mottakerland, NGO’er (ikke-statlige organisasjoner, red.anm.) og sist, men ikke minst, privat næringsliv. Og så vil jeg legge til at vi satser mye på humanitær bistand. Fem milliarder i 2017. Syria er en stor prioritering for oss.  Det blir viktig å se hele utviklingsarbeidet i sammenheng – forebygging og bekjempelse. Den ene hånden må bidra til at den andre hånden gjør en bedre jobb.

Hvilke områder blir prioritert bort?

– Det er mange verdige formål, et uendelig behov.  Vi må ta noen tøffe valg. Men jeg tror vi oppnår bedre resultater på denne måten enn om vi hadde smurt oss tynt utover.

Partiprogrammet skal vedtas på Høyres landsmøte i mars neste år.

Etiopia er et av Norges tolv utvalgte fokusland. Den siste tiden har det vært omfattende protester mot regjeringen i landet, og det er erklært unntakstilstand. Foto: Tiksa Negeri / Reuters / NTB scanpix
Publisert: 24.10.2016 05.35.03 Sist oppdatert: 24.10.2016 05.35.04