FN-toppene Stephen O'Brien og Jan Eliasson mener Verdens humanitære toppmøte gir verden en mulighet til å hjelpe flere mennesker. Foto: Jan Speed

Humanitært toppmøte uten de mektigste

«Sammen for menneskehetens framtid» står det på bannere over hele Istanbul. FN og vertslandet Tyrkia bruker store ord om det første "Verdens humanitære toppmøte". For de 130 millioner mennesker som i dag har behov for nødhjelp, vil resultatene la vente på seg.

Av Jan Speed /Istanbul Sist oppdatert: 22.05.2016 17.55.31

– Vi må sette ofrene i sentrum. Denne konferansen må handle om dem, sier FNs vise generalsekretær Jan Eliasson.

– Dette er oppskytningsrampen for nye forpliktelser. Vi må være villige til å forandre oss og handle for å nå de mest utsatte menneskene, sier Stephen O’Brien, FNs nødhjelpskoordinator.

De to FN-toppene snakket med media søndag ettermiddag.

65 statsledere og 180 av FNs medlemsstater skal være tilstede i Istanbul mandag og tirsdag. FN-toppene mente at oppslutningen er bra selv om det er få av verdens mektigste som er på plass. Angela Merkel er et unntak.  Eliasson tror at de fleste av deltakerlandene vil slutte seg til de fem kjerneforpliktelsen til FNs generalsekretær.

  • politiske ledelse for å hindre og stanse konflikt
  • opprettholde normer for å beskytte mennesker
  • ikke la noen bli igjen – sikre utvikling for alle
  • forandre menneskers liv – å få slutt på nød, istedenfor å bare lindre med bistand
  • investere ved å finne nye pengekilder

– Dersom vi ikke sikrer politisk vilje vil vi ikke få kraften vi trenger til å drive utviklingen framover, sier O’Brien.

Forventer framgang

Noen framganger vil det bli. Utdanning i konflikt – en sak Norge og Storbritiannia har kjempet for ­– vil få et gjennombrudd med opprettelsen av et nytt fond. Det blir også oppslutning om tanken på at utdanning må være en del av nødhjelpsoperasjoner.

Det vil ta lengre tid før det blir klart om toppmøtet virkelig vil bidra til å gjøre den globale humanitære innsatsen mer effektiv. Initiativ for å bedre koordinering og arbeidet for å redusere konsekvenser av konflikt og katastrofer hører med til det som FNs utviklingsprogram og flere andre lanserer på toppmøtet.  

– I likhet med FNs generalsekretær, håper jeg at dette toppmøtet vil bidra til et større globalt ansvar for å beskytte sivile, løse konflikter og bedre samarbeid på tvers av sektorer for å lindre nød og forebygge nye kriser. Dette er kritisk viktig, i en tid med store humanitære kriser og press på ressursene, sier utenriksminister Børge Brende, som leder den norske delegasjonen.

Selv om det nok vil bli snakket mye om behovet for politisk lederskap for å hindre og få slutt på krig, vil toppmøtet neppe bidra til færre konflikter i verden. O’Brien innrømmet dette indirekte:

– Det er ingen humanitær løsning på en humanitær krise som for eksempel Syria. Det må en politisk løsning til, sier han.

– Må gjøres om til handling

Ord som «initiativ» og «prosesser» og «forpliktelser» (commitments) går igjen på toppmøtet, men ingen ting er bindende for statene. Det er forventet at de 180 land som representeres og de mangfoldige hjelpeorganisasjonene, kommer med «forpliktelser» - uttalelser i plenum om hva de støtter.

– Forventningene til toppmøtet vil bare bli oppfylt om «forpliktelsene» som kommer på møtet blir satt ut i handling for å hjelpe millionene som trenger humanitær hjelp, sier Christopher Gunness i UNRWA til Bistandsaktuelt. FN-organisasjonen driver humanitært arbeid primært blant palestinere. De mener de allerede oppfyller konkrete forpliktelser ved å daglig gi skolegang til en halv million barn.

– Mange på konferansen vil høre ord, ord, ord, men det som må komme ut av disse to dagene er handling, sier Jan Eliasson, FNs visegeneralsekretær.

– Må bli mer effektiv

FN-topper liker ikke å bruke ordet «krise» om den humanitære sektoren, men de benekter ikke at:

  • Ved årsskiftet manglet verdenssamfunnet 20 milliarder dollar til å dekke nødhjelpsbehovene i verden.
  • Konkurranse mellom hjelpeorganisasjoner om givernes gunst fører til duplisering av prosjekter og feil bruk av ressurser.

– Vi hadde kommet langt om den humanitære sektoren ble mer effektiv, mener Kristalina Georgieva, visepresidenten i Europakommisjonen og en av lederne for FNs høynivåpanel om humanitær finansiering.

– Vi trenger mer penger, men de må brukes de bedre.

På toppmøtet håper hun at givere, hjelpeorganisasjoner og FN-organisasjoner vil bli enige om en «Grand Bargain - Mer for pengene":

  • at givere i mindre grad øremerker pengene til bestemte land og prosjekter
  • bedre samordning og vurderinger av behov i katastrofesituasjoner
  • mer likt rapporteringssystem slik at hjelpeorganisasjoner ikke trenger å ha en stor stab for å skrive masse ulike rapporter
  • felles innkjøp av varer og tjenester som trengs i nødhjelpsaksjoner
  • økt bruk av kontantoverføringer slik at flyktninger eller andre trengende selv kan bestemme hva de skal kjøpe av mat og tjenester  

Vil investere i utvikling

Andre på toppmøtet er mer utviklingsrettet og vil bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand. En av disse er UNDP-sjef Helen Clark som mener at å investere i utvikling er avgjørende for å avverge eller redusere effekten av katastrofer, konflikter og andre årsaker til humanitære kriser.

– Vi må forbedre såkalt ’nødhjelpsbistand’ som kan bidra til at lokalsamfunn blir mer robuste og motstandsdyktige mot kriser. Denne form for støtte vil bidra til å redusere behovet for humanitær hjelp i fremtiden, sier Clark.

Hun er også kandidat til å overta som FNs generalsekretær neste år.

Under toppmøte sier UNDP at de vil «forplikte» seg til:

  • Et nytt globalt partnerskap for beredskap for å hjelpe lokalsamfunn i de mest sårbare landene med å forebygge og redusere konsekvensene av kriser.
  • Lansere Connecting Business Initiative, et initiativ som vil kombinere ressurser fra privat sektor, nødhjelp og langsiktig bistand for å forebygge kriser, samt forbedre beredskap, respons og rehabilitering.
  • Investere for å utvide arbeidet som forbedrer kriseforebygging og beredskap i sårbare situasjoner.
  • Arbeide tettere med FN-partnere om informasjonsdeling og analyse av krise-risiko, samt felles planlegging og fleksibel finansiering til å respondere på potensielle kriser.

­­

6000 mennesker deltar på Verdens humanitære toppmøte i Istanbul. Foto: Jan Speed

Relaterte saker

Toppmøte uten de mektigste

«Sammen for menneskehetens framtid» står det på bannere over hele Istanbul. FN og vertslandet Tyrkia bruker store ord om det første "Verdens humanitære toppmøte".

Internasjonal dugnad for bedre nødhjelp

FNs utgående generalsekretær Ban Ki-moon får norsk politisk drahjelp for å endre internasjonal humanitær bistand. Ban har invitert til en internasjonal dugnad i Istanbul neste uke.

Trekker seg fra humanitært toppmøte

En av verdens viktigste humanitære organisasjoner, Leger uten grenser (MSF), trekker seg fra Verdens humanitære toppmøte som FN har innkalt til i Istanbul. «Toppmøtet har blitt et fikenblad av gode intensjoner,» mener organisasjonen.

– De store må gi fra seg makt og kontroll

Nå må de lokale hjelperne få mer penger og innflytelse, mener FNs generalsekretær. Det er svært ofte de som gjør selve jobben på bakken.

Ble plyndret, måtte selv refundere tapet

Et nødhjelpslager i Jemen bombes og plyndres. Ikke nok med at hjelpeorganisasjonene må takle slike hendelser, giverne deres skal også ha refusjon for det økonomiske tapet.

Farligere enn noen gang for hjelpearbeidere

– Vi lever i en tid der humanitært arbeid er politisert og militarisert, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Fra å yte nødhjelp til å få slutt på nød

Når verdens ledere møtes til World Humanitarian Summit neste måned i Istanbul er det mye som står på spill for de mest sårbare menneskene i verden, skriver Elisabeth Rasmusson.

Verdens humanitære toppmøte

Bistandsaktuelt er på plass i Istanbul og følger verdens aller første humanitære toppmøte - World Humanitarian Summit.

Les mer her:

 

Publisert: 22.05.2016 17.55.30 Sist oppdatert: 22.05.2016 17.55.31