Avtroppende generalsekretær Ban Ki-moon sammen med Irina Bokova, generaldirektør i UNESCO. Nå sier Bokova at hun er kandidat til å overta som FN-topp.

Kampanje for åpenhet om FN-toppjobben

Jobben som verdens aller viktigste diplomat er ledig fra årsskiftet, og nå begynner «valgkampen». For første gang vil kandidatene til stillingen som FNs generalsekretær stille i åpne høringer.

I løpet av verdensorganisasjonens 70 år har alle FNs hittil åtte generalsekretærer blitt valgt bak lukkede dører. I praksis har beslutningen blitt tatt av de mektigste landene i Sikkerhetsrådet, for deretter å bli banket igjennom av Generalforsamlingen.

Mange land har vært kritisk til denne praksisen. Prosessen er blitt sett på som lite demokratisk, og kan ha ført til at enkelte generalsekretærer ikke har vært blant de mest kompetente til stillingen. Kritikken har også rammet den nåværende generalsekretæren, karrierediplomaten Ban Ki-moon fra Sør-Korea. 

Nå er det imidlertid startet en grasrotkampanje for at Ban Ki-moons etterfølger skal velges etter en åpen og offentlig valgkamp. 750 sivilsamfunnsorganisasjoner fra rundt om i verden har støttet åpenhetskampanjen som har fått navnet «1 for 7 milliarder». Flertallet av FNs ansatte ønsker også en mer åpen prosess.

Åpne høringer

FN-sambandet i Storbritannia, avisen The Guardian og flere tankesmier skal nå samarbeide om å holde offentlige debatter eller høringer i London og New York. Til disse uformelle høringene vil de invitere kandidater til å svare på om hvordan FN best skal møte utfordringene i det 21. århundret.

Høringene, som ikke har noen formell status i FN, blir et supplement til de nye og mer åpne prosessene som skal finne sted i FN-hovedkvarteret senere på året. Både Sikkerhetsrådet og generalforsamlingen har hittil stilt seg positive til mer åpenhet om utvelgelsen av FNs nye toppsjef. Kandidatene vil måtte møte medlemslandene i FNs generalforsamling for å legge fram en «jobb-søknad».

Les tidligere saker:

Norges utenriksminister Børge Brende har tidligere sagt til avisen Vårt Land at han synes det er på tide med en kvinnelig generalsekretær. Han støtter samtidig åpenhetslinjen.

– For Norge er det viktig at det blir en mer åpen og transparent prosess når man skal velge ny generalsekretær i FN, sa Brende til Vårt Land.

De foreløpige søkerne

Hittil har sju personer meldt sin interesse for jobben, blant dem seks østeuropeere. De sju er:

  • Vesna Pusic – tidligere utenriksminister fra Kroatia
  • Srgjan Kerim – tidligere utenriksminister fra Makedonia
  • Igor Luksic – tidligere utenriksminister fra Montenegro
  • Irina Bokova – generaldirektør i UNESCO og tidligere bulgarsk utenriksminister
  • Natalia Gherman – tidligere utenriksminister I Moldova
  • Danilo Türk, tidliger slovakisk president og assisterende generalsekretær i FN
  • Antonio Guterres – tidligere leder for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Ønsker en kvinne

Noen mener at det nå er Øst-Europas tur til å innta generalsekretær-stolen, men det er det ikke samstemmighet om. Ønsket om at FNs skal få sin første kvinnelige toppsjef står også sterkt i mange kretser.

Flere kandidater vil trolig melde seg de nærmeste månedene. Noen kvinner som nevnes som aktuelle er:

  •  Michelle Bachelet, Chiles president og tidligere leder for UN Women
  • Helen Clark, tidligere statsminister i New Zealand og nå leder for FNs utviklingsprogram
  • Maria Angela Holguin, Colombias utenriksminister 
  • Angela Merkel, Tysklands forbundskansler er også blitt nevnt

Selv om det nå vil bli mer åpenhet og diskusjon om ansettelsesprosessen, med fokus på de ulike kandidatenes kompetanse, holdninger og mål, vil det til syvende og sist være de faste medlemmene av FNs sikkerhetsrådet som avgjør. Det betyr at Kina, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA må bli enige om kandidaten som generalforsamlingen skal stemme på.

Disse faste medlemmene i Sikkerhetsrådet har ennå ikke vist særlig vilje til reform, fastslår observatører.

 

 

Publisert: 31.03.2016 09.06.15 Sist oppdatert: 31.03.2016 09.12.32