Nye beregninger viser at over 75 millioner barn og unge i land i krise og konflikt får avbrutt utdanningen sin, eller står utenfor skolen. De tretten organisasjonene som er tilsluttet det globale nettverket GCE skryter i sin ferske karakterbok av den norske regjeringens satsing på utdanning i konfliktområder. Flere tusen internt fordrevne har søkt tilflukt i industriområdet Hassya i Syria. Gjennom Unicef får barna her mulighet til å ta igjen tapt skolegang ved at to og to skoleår slås sammen. Foto: Truls Brekke / Unicef Norge

Solberg får fra «Nuggen» til Særdeles godt

Da Erna Solberg tiltrådte sa hun at regjeringen skulle ta en global lederrolle for barns rett til skolegang i utviklingsland. Nå har statsministeren og regjeringen fått karakterer for satsingen.

Over det ganske land deles karakterbøker ut i disse dager. Nå faller også dommen over Solberg-regjeringens satsing på barns rett til å lære i utviklingssamarbeidet:

«Utdanning i kriser og konflikt» får toppkarakter, men innsatsen for om elevene faktisk lærer noe på skolen, vurderes til rett over stryk-karakter.

Det er to år siden Erna Solberg og regjeringen la frem stortingsmeldingen «Utdanning for utvikling». Norge skulle ta en global lederrolle med en ambisiøs utdanningssatsing i utenriks- og utviklingspolitikken.

Nå – to år etter – har 13 organisasjoner i nettverket Global Campaign for Education (GCE-Norge) gitt karakter på oppfølgingen av meldingen. Nesten hele karakterskalaen er tatt i bruk og karakterene er gitt på bakgrunn av planene slik de beskrives i stortingsmeldingen.



– Det er fantastisk at Norge har doblet bevilgningene til utdanning, sier Nora Ingdal, leder for utdanningsseksjonen i Redd Barna.

Hun uttaler seg på vegne av GCE Norge og sier til Bistandsaktuelt at de tretten organisasjonene bak karakterboka først ønsker å gratulere regjeringen med en stor og viktig satsing. Hun peker samtidig på områder de mener innsatsen kan forbedres.

– Norge har gjort en fantastisk jobb. Nå er det to år siden stortingsmeldingen kom, og det var på tide å sette en fot i bakken for å se hvordan det har gått.

– Særdeles Godt

Hun mener regjeringen har lyktes i å gjøre utdanning til en hovedprioritet i utviklingssamarbeidet, og å sette utdanning høyere på den internasjonale utviklingsagendaen. Ingdal peker spesielt på at Norge har løftet frem utdanning i kriser og konflikt internasjonalt, og at temaet ble viet stor oppmerksomhet under Oslo Summit on Education for Development i 2015, som igjen førte til etableringen av det nye fondet Education Cannot Wait som ble lansert under World Humanitarian Summit i mai i år.

– Men fortsatt er det mange barn i krigsområder som ikke går på skolen. Hvordan kan regjeringen da få toppkarakteren «Særdeles Godt»?

– Det får de for måten de har tilnærmet seg problemstillingen på. At utdanning nå er anerkjent som en kritisk del av en humanitær innsats er ekstremt viktig, og her har Norge spilt en viktig rolle for å få dette høyt på agendaen.

– Samtidig er det fortsatt 29 millioner barn i kriser og konflikt som ikke går på skolen. Vår hovedanbefaling er å nå disse barna og at dette må prioriteres høyere. Og på dette punktet får regjeringen også bare karakteren «Godt».

Ingdal mener Solberg først bør se på de satsingene (fagene) som har fått god karakter, for så å bruke lærdommen fra disse for å gjøre det bedre i andre «fag».

– Må pugges ekstra

– Vi anbefaler tre ting, som de skal pugge ekstra på det neste året, sier Ingdal.

1. Et globalt lærerløft: «Utarbeid en handlingsplan for et globalt lærerløft, med innspill fra regionale konferanser. Styrk lærernes og skoleledernes reelle innflytelse i utviklingen og implementeringen av utdanningspolitikk. Mobiliser givere til et internasjonalt spleiselag for lærere».

– På læring i skolen, der regjeringen får nuggen, er det ingen store ord, ingen konkrete handlingsplaner. Her må regjeringen lære av det de har gjort på krise og konflikt. Læreren er den viktigste faktoren for barns læring og dette har ikke regjeringen vært særlig opptatt av, kommenterer Ingdal.

2. Prioriter de mest marginaliserte barna: «Utarbeid en årlig resultatrapport på inkludering og få innspill fra et eksternt ekspertråd. Krev detaljert rapportering fra alle tilskuddsmottakere om hvilke resultater som er oppnådd for marginaliserte barn. Gå i bresjen for en internasjonal datarevolusjon for videreutvikling og bruk av statistiske verktøy som sikrer at ingen faller utenfor og ekskluderes».
        
– Det er ikke tilfeldig hvem som får og hvem som ikke får utdanning, sier Ingdal.

Hun peker på jenter, funksjonshemmede, barn uten omsorg, fattige, de som diskrimineres på grunn av legning, etnisitet eller religion, samt barn som lever i krise- og konfliktområder, som noen av de som faller utenfor og fortsatt står bakerst i utdannings-køen.

– Det er mange ulike årsaker til at barn og unge diskrimineres, og initiativ for utdanning må ta hensyn til dette mangfoldet. Den som ikke synes, regnes ikke med og blir ikke tilgodesett i politiske tiltak og budsjetter. Norsk myndigheter har begynt en jobb, men de må etterspørre rapportering. Hvordan skal disse barna bakerst i køen nås. De har stått der i flere tiår og vi vil ikke klare å nå dem om ikke vi ikke vet hvordan de skal nås. Derfor må alle aktører rapportere mer og bedre, og dette må regjeringen og stortinget be om. For om vi ikke vet noe om årsakene  - klarer vi heller ikke å nå disse barna, sier Ingdal


3. Utarbeid en helhetlig strategi for utdanningssatsingen: «Vær mer uttalt om de strategiske valgene regjeringen har gjort, og presenter disse skriftlig i årlige handlingsplaner til Stortinget. Styrk påvirkningsarbeid opp mot andre giverland og multilaterale aktører. Ta initiativ til en global påvirkergruppe for implementering av bærekraftmålsmålet om utdanning».

– Vi ønsker at regjeringen skal være tydelig på hvilke strategiske valg de tar. Hvorfor har man valgt de partnerne man har gjort. Regjeringen har doblet budsjettene til utdanningsbistand, men det er ikke alltid helt tydelig hvorfor man velger å bruke pengene der man gjør, sier Ingdal.

– Lettere å forstå

Organisasjonene skryter voldsomt av regjeringen, men har samtidig en rekke innspill: «Vi ser muligheter til å styrke utdanningssatsingen og Norges rolle som global leder innen utdanning. Denne karakterboka har presentert GCE-Norges vurdering av regjeringens gjennomføring av utdanningssatsingen, og anbefalinger til hvordan den kan styrkes videre», heter det i karakteboka som avsluttes med den lett gjenkjennelige påskriften noen av regjeringens statsråder muligens har sett før. «Pugg!».

– Hvorfor har dere valgt å bruke et slikt gammelt karaktersystem. Er det fordi Erna Solberg og regjeringen lettere skal forstå?

– Vi har diskutert om dette var riktig måte å formidle budskapet på. Ja vi har brukt en form og og et karakterspråk som er vel gammeldags. Men jeg tror det er lettere å forstå begreper som Nokså Godt og Særdeles Godt. Det viktigste er at de som skal jobbe videre med dette forstår budskapet. Mye er veldig bra, men fortsatt er det ting som kan bli bedre.

Fag, karakterer og kommentarer:

Fag: Utdanning for dem vi ikke har nådd
Karakter: Godt
Kommentar: «Den muntlige innsatsen for å sikre at de som står bakerst i køen for utdanning, står nærmest til toppkarakter. Statsministerens engasjement for jenters utdanning gir pluss i margen. Forbedringspunktene ligger i den praktiske gjennomføringen. Regjeringen viser vilje og har kommet et godt stykke på vei, men synes å famle etter de konkrete initiativene».

Fag: Utdanning i krise og konflikt
Karakter: Særdeles Godt
Kommentar: «Dette er regjeringens stjernefag. Norge har tatt en klar global ledelse for å sikre utdanning for barn og unge som lever i krise og konflikt. Regjeringen har satt i gang flere store initiativer som allerede gir internasjonal anerkjennelse av at utdanning er livreddende i kriser. Men det skal ikke være lett å beholde en toppkarakter, og vi gir derfor råd til hvordan holde på S-en».

Fag: Læring i skolen
Karakter: Nokså Godt
Kommentar: «Her har regjeringen fremdeles en vei å gå. Noen aktiviteter er
satt i gang for å satse på lærere, men det tar lang tid, og vi ser
enda ikke at det bærer frukter. Det kan virke som at regjeringen
heller vil snakke om teknologiutvikling og innovasjon enn om
lærerens rolle når det gjelder løsninger for barn som går på
skolen uten å lære noe. GCE-Norge stiller gjerne med leksehjelp og ekstratimer for å bedre innsatsen her».

Fag: Høyere utdanning
Karakter: Meget Godt
Kommentar: «Regjeringen har satt i gang gode tiltak for å støtte høyere utdan- ning og ordninger for studenter og akademikere som blir for- fulgt p.g.a engasjement for menneskerettigheter og demokrati
i hjemlandet. Regjeringen nærmer seg toppkarakter hvis den øker innsatsen for å sikre akademisk frihet og kritisk refleksjon hos samarbeidspartnere innen høyere utdanning».

Fag: Tilnærming og metodikk: Innovasjon og resultater
Karakter: Godt
Kommentar: «Her har regjeringen forså vidt gjort det den sier at den skal
gjøre, men GCE-Norge trekker ned karakteren fordi vi mener
begrunnelsen for metodevalget er svakt. Resultatbasert finan-
siering for utdanning er relativt nytt og lite utprøvd. Vi vet rett
og slett ikke om det fungerer, og om det kanskje har negativ effekt. GCE-Norges anbefalinger er jordnære: Å satse mer på det vi vet virker, nemlig å bygge gode utdanningssystemer med kvalifiserte lærere steg for steg».

Fag: Global alliansebygging
Karakter: Meget Godt
Kommentar: «Å sette i gang store, internasjonale initiativer kan sies å være utdanningssatsingens varemerke. Norge har vært gode på alli-
ansebygging og initiert en rekke internasjonale initiativer, men vi
tror at engasjementet kan brukes enda mer som brekkstang for
langsiktig politisk mobilisering. Karakteren trekkes ned av Norges utydelige hold- ning til private og kommersielle utdanningsinstitusjoner, og hvordan disse påvirker de usynlige og glemte barn og unges mulighet til å lære».

Hentet fra GCE Norges karakterbok for Solberg-regjeringens utdanningssatsing.

Global Campaign for Education

Et nettverk av organisasjoner som arbeider globalt for å fremme utdanning for utvikling. Disse norske organisasjonene er med: Atlas-alliansen, Den norske UNESCO-kommisjonen, Flyktninghjelpen, Hei Verden, Norges Handikapforbund, Plan Norge, Redd Barna, SAIH, Skolenes Landsforbund, SOS-barnebyer, Strømmestiftelsen, UNICEF og Utdanningsforbundet.

Publisert: 17.06.2016 04.20.00 Sist oppdatert: 17.06.2016 04.20.01