Toby Lanzer er nettopp kommet tilbake fra en reise i Gao og Kidal, nord i Mali. Bildet viser en malisk soldat på patrulje. Ekstremistgrupper, klimaforandringer og ekstrem fattigdom gjør situasjonen i området svært farlig. Foto: Scanpix/AFP

Mali: ”De trenger alt”

Situasjonen i nord-Mali er verre enn noen gang. Ekstremistgrupper, klimaforandringer og stor fattigdom er en brennbar kombinasjon. Det er en hard kamp om humanitære midler.

Av Hege Opseth Vandapuye Sist oppdatert: 01.02.2016 21.26.20

– Folk føler seg glemt og de ser ikke resultater av fredsavtalen, sier Toby Lanzer, assisterende generalsekretær i FN.

Mali var lenge et handels- og kultursentrum i nordvest-Afrika. I dag preges landet av konflikter mellom regjeringen, nomadiske tuareger og islamistiske grupper. I mars 2012 ble det gjennomført et militærkupp. Den sittende presidenten ble kastet, nasjonalforsamlinga oppløst og grunnloven satt til side. Kuppet ble fordømt internasjonalt. Landet ble kastet inn i enda mer kaos. Og så langt har ikke fredsavtalen som ble forhandlet mellom opprørere og regjeringen for åtte måneder siden ført til stoer forandringer. Situasjonen i nord har konsekvenser både for rekruttering til islamistiske grupper og nye flyktningstrømmer.

Vinter i Mali

FN-toppen Toby Lanzer snakker med Bistandsaktuelt mens han venter på flyet som skal ta ham videre til Addis Abeba. Det er toppmøte i den etiopiske hovedstaden i dag for å sette fokus på og samle inn penger til de humanitære behovene.  I flere dager har han vært på reise nord i Mali. Lanzer tegner et dystert bilde av en situasjon som påvirker flere land.

-  En kvinne sa til meg at “den arabiske våren og det som skjedde etterpå, brakte vinter til Mali”. Jeg synes bildet er beskrivende for situasjonen, sier Lanzer.

Ifølge Lanzer er de neste månedene en virkelig test på verdien av fredsavtalen. Få på bakken har sett fred innført, mener han.

FN lanserer i dag planen som skal sørge for at folk på bakken føler at fredsavtalen i Mali skal bli praksis. “Alt trengs”, sier Lanzer om situasjonen i nord av det vestafrikanske landet. Regningen er på minimum 300 millioner dollar. Mali ”konkurrerer” med kriser som i Syria. Det er en hard kamp om midler i det humanitære landskapet.

- Det er mange kriser i verden, og jeg forstår det er en utfordrende situasjon for giverlandene. Men vi må ikke glemme Mali – og vi må kombinere både humanitær hjelp og utvikling, sier Lanzer.

Norge bidrar

Det pågår nå tre internasjonale operasjoner i Mali:

  • Den franske kontraterroroperasjonen Barkhane,
  • EU-operasjonen EU Training Mission
  • FN-operasjonen MINUSMA.

Norge er blant de som bidrar. FN er på plass i landet, og Norge er blant de som bidrar, blant annet med et C-130J Hercules transportfly.


- Trusselsituasjonen i Mali gjør at bakketransport er krevende og risikofylt. Det er asymmetriske trusler, inkludert improviserte bomber, mot FNs konvoier mellom Sør- og Nord-Mali. Det norske transportflyet vil derfor være en kritisk kapasitet for operasjonen, fordi det gjør FN-styrken mindre avhengig av de utsatte veistrekningene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.

Den nye norske FN-styrken er også nå på plass i Mali. Totalt teller det norske bidraget om lag 70 kvinner og menn som skal fly forsyninger og drive vakthold. Bortsett fra det norske feltsykehuset i Tsjad i 2009-2010, er Mali-styrken det største norske FN-bidraget siden Somalia og Balkan tidlig på 1990-tallet, melder NTB.

Hvor lenge?

I juni i år går mandatet for MINUSMA ut. Lanzer mener det er opplagt at FN-styrkene kommer til å ha tilstedeværelse i det vestafrikanske landet i mange år til.

- Det er greit å ha en diskusjon om hvor lenge de fredsbevarende styrkene skal være i landet og hva vi faktisk ønsker å oppnå før de kan starte med planlegging av tilbaketrekning. Men per i dag er vi er langt fra nå se for oss Mali uten FN-styrkene. Jeg har ingen tvil om at de vil være her i mange år.

Etter møte med mange mennesker beskriver Lanzer en situasjon hvor folk ikke har det mest grunnleggende; tilgang til helsefasiliteter og utdanning.

- Dette er et vanskelig sted med voldelig ekstremisme, klimaforandringer og stor fattigdom. Men vi trenger å investere langsiktig i Mali. Det handler ikke bare om fred, men også de grunnleggende tingene folk trenger. Uten det blir det ikke fred. Om ikke regjeringen i Mali – og vi gjør det, er fremtiden veldig dyster for menneskene her, sier Lanzer.

For mange humanitære organisasjoner er sikkerhet en stor utfordring i nord av Mali. Lanzer sier han har gitt klar melding til myndighetene om at de må sikre humanitære korridorer.

- Nord-Mali er så fattig at det er ikke stor forskjell på hva som  er humanitær hjelp og langsiktig utvikling. Mest av alt personell, men også det utstyret som trengs må å være trygge for å arbeide her, sier Lanzer.

 

FNs fredsbevarende styrke i Mali

Mandat fra FN:

  • 12 680 uniformerte tjenestemenn, inkludert 
    • 11 240 militære og 40 militære observatører 
    • 1440 polititjenestemenn 

På bakken nå:

  • 10 207 uniformerte tjenestemenn, inkludert
    • 9,149 militært personell
    • 1,058 polititjenestemenn
  • 578  sivile tjenestemenn ( internasjonalt ansatte) 
  • 682 lokalt ansatte ( sivile) 
  • 124 FN-frivillige

( statistikk per juni 2015)

United Nations

En kvinne sa til meg at “den arabiske våren og det som skjedde etterpå, brakte vinter til Mali”. Jeg synes bildet er beskrivende for situasjonen.

Toby Lanzer
Toby Lanzer, assisterende generalsekretær i FN, ansvarlig for Sahel.
Publisert: 01.02.2016 21.26.20 Sist oppdatert: 01.02.2016 21.26.20