Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Norsk Folkehjelp og Regnskogfondet har sammen med paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø frontet saken.
De har arbeidet hardt for at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) skal stille tydelige krav om respekt for menneskerettighetene i de mer enn 9000 selskapene fondet har investert i verden over.
Les også: Oljefondet øker i Afrika
Nå ser organisasjonenes lobbyarbeid ut til å ha fått et tydelig gjennomslag. Det er Norges Bank Investment Management (NBIM) som forvalter Oljefondet på 6,9 billioner kroner. Torsdag presenterte NBIM et nytt sett av forventninger som alle selskap fondet har eierskap i må forholde seg til.
– Vi er svært fornøyde. Nå begynner endelig Statens pensjonsfond utland å ta tak i det vi mener har manglet i deres aktive eierskap, sier daglig leder Andrew Preston i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM).
Knytter an til FNs retningslinjer
Endringene kommer i form av et såkalt forventningsdokument som oppsummer Oljefondets forventninger til selskapene der oljepengene er investert.
I forventningsdokumentet knyttes det an til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, vedtatt av Guiding Principles on Business and Human Rights fra 2011
Yngve Slyngstad, leder i NBIM sier i en pressemelding at overvåking av risiko for fondets investeringer knyttet til miljømessige og samfunnsmessige forhold er en viktig del av fondets aktive eierskap.
Les også: Nyttig verktøy eller fritt fram for verstingene?
Les også: Ny kritikk mot Oljefondet
Fra før har NBIM utarbeidet tilsvarende dokumenter som dekker områdene vannforvaltning, barnearbeid og klima. Det nye forventningsdokumentet om menneskerettigheter, som ble presentert i går, kommer i tillegg til disse.
– Det dette betyr i praksis er at vi har klare forventninger til selskapene. Vi forventer at de reflekterer rundt denne tematikken og rapporterer om hvordan de tar hensyn til menneskerettigheter, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Skaar i NBIM til Bistandsaktuelt.
Oljefondet ønsker også at selskapene skal rapportere om den dialogen de har med for eksempel frivillige organisasjoner om menneskerettigheter.
Fikk støtte på Stortinget
I fjor lykkes organisasjonene med å få en enstemmig finanskomite på Stortinget med på sitt krav. Etter å ha overtalt politikerne, har organisasjonene vært i dialog med NBIM om den praktiske utformingen av dokumentet.
– Vi opplever at vi har en god dialog med de frivillige organisasjonene, sier Skaar.
Også organisasjonene føler at dialogen har vært god. Den gode tonen innebærer ikke enighet på alle punkter.
– Vi har kommet med ganske detaljerte forslag. Ikke alle har kommet med, sier Andrew Preston i ForUM.
De frivillige organisasjonene hadde gjerne sett at urfolks rettigheter skulle vært nevnt spesielt i forventningsdokumentet. Dette synspunktet har organisasjonene ikke fått gjennomslag for.
Det gjenstår også å se hva det nye dokumentet vil bety i praksis. Preston sier at det uansett vil bli et nyttig redskap når nye saker dukker opp.
Fra knallhard kritikk til omfavnelse
Oljefondet har lenge vært en skyteskive for norske frivillige organisasjoner som arbeider med miljø- og solidaritetsarbeid. Sakene der fondet har vært kritisert for å ikke bry seg om konsekvensene av sine investeringer, har vært mange.
Nå kan bildet være i ferd med å endre seg. I tillegg til det nye forventningsdokumentet som ble presentert i går, har Oljefondet over tid gradvis stilt stadig strengere krav om rapportering fra selskapene på områder som klima og miljø.
Les også: Massiv kritikk mot å legge ned Etikkrådet
Les også: Finansekspert: – Stortinget bør kontrolle Oljefondet
Oljefondet har siden 2014 kartlagt samlede utslipp av klimagasser fra virksomhetene fondet har investert i. Fondets rapport om ansvarlige investeringer for 2015 ble lagt fram i går. Her er kartleggingen av klimautslipp mer omfattende enn året før. I tillegg ber Oljefondet selskapene gjøre regning for blant annet barnearbeid og bærekraftig bruk av knappe vannressurser.
– Nye steg i riktig retning
I global målestokk er Oljefondet en stor investor som eier 1,3 prosent av alle selskapene på verdens børser. Daglig leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender mener forvalterne av Oljefondet nå fortjener ros.
– De har nå tatt nye og viktige steg i riktig retning, sier Hermstad.
Han mener at måten den norske oljeformuen forvaltes på er uttrykk for en internasjonal trend bilde der investorer stadig oftere grad stiller krav om at selskapene de investerer i skal gjøre en jobb for å redusere klimautslipp og sørge for at menneskerettigheterne blir respektert.
Samtidig med godordene til Oljefondet ønsker både Framtiden i våre hender og andre frivillige organisasjoner enda større åpenhet om hva de norske forvaltene sier til selskapene og hvilke man trekker seg ut av. Dette er fortsatt ikke offentlig informasjon.
Rapporten Oljefondet la fram torsdag viser at selskapet har trukket seg ut av til sammen 73 ikke navngitte selskaper på grunn av for høy risiko knyttet til miljø- og samfunnsmessige forhold. 11 av disse er kullgruver, mens åtte er i innen sementproduksjon. Selskapet har solgt seg ut av to selskaper som bidro til avskoging i Malaysia og Indonesia.
