Bragefeltet.
Frivillige organisasjoner har presset på for at Oljefondet skal ha en tydeligere profil når det gjelder menneskerettigheter. Alle selskaper der fondet har eierandeler får nå tydelige signaler om eierens forventninger. Foto: Roger Hardy / Samfoto / NTB scanpix

Oljefondet skjerper krav om menneskerettigheter

Norske frivillige organisasjoner har fått gjennomslag for at Oljefondet skal stille tydelige krav om respekt for menneskerettighetene. Krasse kritikere har nå en god tone med forvalterne av Norges oljeformue.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 05.02.2016 13.52.07

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Norsk Folkehjelp og Regnskogfondet har sammen med paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø frontet saken.

De har arbeidet hardt for at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) skal stille tydelige krav om respekt for menneskerettighetene i de mer enn 9000 selskapene fondet har investert i verden over.

Les også: Oljefondet øker i Afrika

Nå ser organisasjonenes lobbyarbeid ut til å ha fått et tydelig gjennomslag. Det er Norges Bank Investment Management (NBIM) som forvalter Oljefondet på 6,9 billioner kroner. Torsdag presenterte NBIM et nytt sett av forventninger som alle selskap fondet har eierskap i må forholde seg til.

­– Vi er svært fornøyde. Nå begynner endelig Statens pensjonsfond utland å ta tak i det vi mener har manglet i deres aktive eierskap, sier daglig leder Andrew Preston i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM).

Knytter an til FNs retningslinjer

Endringene kommer i form av et såkalt forventningsdokument som oppsummer Oljefondets forventninger til selskapene der oljepengene er investert.

I forventningsdokumentet knyttes det an til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, vedtatt av Guiding Principles on Business and Human Rights fra 2011

Yngve Slyngstad, leder i NBIM sier i en pressemelding at overvåking av risiko for fondets investeringer knyttet til miljømessige og samfunnsmessige forhold er en viktig del av fondets aktive eierskap.

Les også: Nyttig verktøy eller fritt fram for verstingene?

Les også: Ny kritikk mot Oljefondet

Fra før har NBIM utarbeidet tilsvarende dokumenter som dekker områdene vannforvaltning, barnearbeid og klima. Det nye forventningsdokumentet om menneskerettigheter, som ble presentert i går, kommer i tillegg til disse.

– Det dette betyr i praksis er at vi har klare forventninger til selskapene. Vi forventer at de reflekterer rundt denne tematikken og rapporterer om hvordan de tar hensyn til menneskerettigheter, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Skaar i NBIM til Bistandsaktuelt. 

Oljefondet ønsker også at selskapene skal rapportere om den dialogen de har med for eksempel frivillige organisasjoner om menneskerettigheter.

Fikk støtte på Stortinget

I fjor lykkes organisasjonene med å få en enstemmig finanskomite på Stortinget med på sitt krav. Etter å ha overtalt politikerne, har organisasjonene vært i dialog med NBIM om den praktiske utformingen av dokumentet.

– Vi opplever at vi har en god dialog med de frivillige organisasjonene, sier Skaar.

Også organisasjonene føler at dialogen har vært god. Den gode tonen innebærer ikke enighet på alle punkter.

– Vi har kommet med ganske detaljerte forslag. Ikke alle har kommet med, sier Andrew Preston i ForUM.

De frivillige organisasjonene hadde gjerne sett at urfolks rettigheter skulle vært nevnt spesielt i forventningsdokumentet. Dette synspunktet har organisasjonene ikke fått gjennomslag for.

Det gjenstår også å se hva det nye dokumentet vil bety i praksis. Preston sier at det uansett vil bli et nyttig redskap når nye saker dukker opp.

Fra knallhard kritikk til omfavnelse

Oljefondet har lenge vært en skyteskive for norske frivillige organisasjoner som arbeider med miljø- og solidaritetsarbeid. Sakene der fondet har vært kritisert for å ikke bry seg om konsekvensene av sine investeringer, har vært mange.

Nå kan bildet være i ferd med å endre seg. I tillegg til det nye forventningsdokumentet som ble presentert i går, har Oljefondet over tid gradvis stilt stadig strengere krav om rapportering fra selskapene på områder som klima og miljø.

Les også: Massiv kritikk mot å legge ned Etikkrådet

Les også: Finansekspert: – Stortinget bør kontrolle Oljefondet

Oljefondet har siden 2014 kartlagt samlede utslipp av klimagasser fra virksomhetene fondet har investert i. Fondets rapport om ansvarlige investeringer for 2015 ble lagt fram i går. Her er kartleggingen av klimautslipp mer omfattende enn året før. I tillegg ber Oljefondet selskapene gjøre regning for blant annet barnearbeid og bærekraftig bruk av knappe vannressurser.

– Nye steg i riktig retning

I global målestokk er Oljefondet en stor investor som eier 1,3 prosent av alle selskapene på verdens børser. Daglig leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender mener forvalterne av Oljefondet nå fortjener ros.

– De har nå tatt nye og viktige steg i riktig retning, sier Hermstad.

Han mener at måten den norske oljeformuen forvaltes på er uttrykk for en internasjonal trend bilde der investorer stadig oftere grad stiller krav om at selskapene de investerer i skal gjøre en jobb for å redusere klimautslipp og sørge for at menneskerettigheterne blir respektert.

Samtidig med godordene til Oljefondet ønsker både Framtiden i våre hender og andre frivillige organisasjoner enda større åpenhet om hva de norske forvaltene sier til selskapene og hvilke man trekker seg ut av. Dette er fortsatt ikke offentlig informasjon.

Rapporten Oljefondet la fram torsdag viser at selskapet har trukket seg ut av til sammen 73 ikke navngitte selskaper på grunn av for høy risiko knyttet til miljø- og samfunnsmessige forhold. 11 av disse er kullgruver, mens åtte er i innen sementproduksjon. Selskapet har solgt seg ut av to selskaper som bidro til avskoging i Malaysia og Indonesia.

Yngve Slyngstad.
Yngve Slyngstad er leder for Norges Bank Investment Management, som har ansvar for å forvalte Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kull, forurensning og nedsalg

Dette rapporterer Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) om sin egen virksomhet i 2015 på områdene miljø og menneskerettigheter:

- Kraftleverandører er spurt om deres planer om å gå over fra kull til andre energikilder og eiere av kullgruver er spurt om de har planer om å skille ut kullgruvene i egne selskap. Dette gjelder store selskaper som BHP Billiton Plc, Anglo American Plc, SSE Plc og Duke Energy Corp.

- Fondet har gått i dialog med oljeselskapene Shell og Eni om deres bidrag til å redusere oljesøl i Nigerdeltaet i Nigeria.

- Gruveselskapet AngloGold Ashanti har blitt bedt om å gjøre rede for miljøkonsekvenser av gruvedriften ved selskapets Obuasi-gruve i Ghana. Oljefondet mener gruvedriften medfører store miljøskader og systematiske brudd på menneskerettighetene.

- En rekke analyser av sektorer og enkeltselskaper er utarbeidet, der også miljø og samfunnsansvar inngår.

- Fondets bidrag til globale klimautslipp er 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter (samlede utslipp fra selskapene fondet har eierskap, delt på fondets eierandel i disse).

- I 2015 solgte fondet seg ut av 73 selskaper på grunn av høy risiko knyttet til selskapsstyring eller miljømessige eller samfunnsmessige faktorer. Nedsalg blant annet i disse sektorene (antall selskaper i parantes): kullutvinning (11), sement (8), kullbaserte kraftverk (16), avskoging i Malaysia og Indonesia (2), papirproduksjon (4), gruvedrift (9).

Kilde: Ansvarlig forvaltning Statens pensjonsfond utland. Rapport 2015. Kan lastes ned her.

Siste nytt

Publisert: 05.02.2016 13.52.07 Sist oppdatert: 05.02.2016 13.52.07