En gutt i Gaza samler sammen eiendeler etter at huset til familien ble bombet av den israelske hæren. Palestina fikk i fjor mest norsk bistand per innbygger. Mye av pengene gikk til gjenoppbygging av ødelagte bygninger og infrastruktur.

Norsk bistand: Palestina fikk mest per hode

Palestinerne fikk om lag 140 kroner i norsk bistand per innbygger i fjor. Det er mer enn dobbelt så mye som befolkning nummer to.

Regnskoglandet Brasil er det landet i verden som mottar mest norsk bistand, men hva om vi omregner de norske bistandskronene til støtte per innbygger? Da vinner palestinerne.

Duggfrisk bistandsstatistikk fra Norad viser at Palestina i fjor fikk 630 millioner norske kroner i bistand. Delt på hver av de omlag 4,5 millioner innbyggerne blir det rundt 140 norske kroner per palestiner.

Den norske støtten går hovedsakelig til gjenoppbygging av Gaza etter krigen, budsjettstøtte til selvstyremyndighetene og utdanning.

De palestinske områdene, som har fått mest norsk bistand per innbygger i en årrekke, er ikke ekstremt fattige. Palestina er rangert som nummer 113  av 188 land på FNs indeks for menneskelig utvikling. 

–  Politisk prioritering

Professor ved Norsk Senter for Menneskerettigheter Nils Butenschøn peker på to grunner til at Palestina mottar så mye norsk bistand.

– Jeg ser to forklaringer på dette: Norges sentrale posisjon som leder av Giverlandsgruppen for Palestina og at bistandsbeløpet deles på en relativt liten befolkningsgruppe, sier Butenschøn.

Han viser til at støtten til palestinerne er en politisk prioritering etter Oslo-prosessen, der Norge inntok en hovedrolle. Bistand til opprettelse og styrking av palestinske nasjonale institusjoner har vært en viktig oppgave.

Fremskrittspartiets bistandspolitiske talsperson Jørund H. Rytman er enig i årsaken, men ikke i bruken av penger: 

 Jeg legger ikke skjul på at jeg personlig og store deler av Fremskrittspartiet ønsker at man bør prioritere annerledes her fremover. Ikke minst  må det være bedre kontroll på hva midlene går til, sier han til Bistandsaktuelt.

– Problematisk

Butenschøn mener norsk bistand har hatt en stor effekt for statsinstitusjoner og sivilsamfunnet i Palestina. Han påpeker også at pengene har gått til å reparere skader på palestinske institusjoner og infrastruktur som er blitt ødelagt av israelske krigshandlinger.

– I noen grad har altså pengene gått med til å finansiere okkupasjonen, noe som også er tilfellet med andre staters bistandsmidler. Dette er problematisk, sier Butenschøn.

Han mener at den politiske prosessen nå er helt blokkert av Israel.

– Det er ingen utsikter til framgang i overskuelig framtid. Da er det naturlig at hele tankegangen om og innrettingen av det norske bidraget til en israelsk-palestinsk fredsordning, inkludert bistanden, tas opp til ny vurdering, sier professoren til Bistandsaktuelt.

Også internasjonalt er Palestina en «donor darling». Ifølge Verdensbankens mest oppdaterte tall fikk området i 2013 om lag 4400 kroner i bistand per innbygger. Banken plasserer Palestina på sjetteplass på listen over land som får mest bistand per innbygger.

Men på de fem plassene foran er det kun små øystater, blant annet Tuvalu og Palau.

Energi og ebola

Liberia fikk i 2015 drøyt 66 norske bistandskroner for hver av landets om lag 4,2 millioner innbyggere. Det er nest mest av landene Norge gir bistand til, men altså godt under halvparten av det palestinerne fikk.

Svært mye av den norske bistanden til landet på Afrikas vestkyst brukes på en stor satsing på energi. Norge støtter blant annet kapasitetsutvikling av Liberias energiinstitusjoner og rehabiliteringen av kraftverket Mount Coffe. Norge ga også betydelig støtte til innsatsen mot sykdommen ebola som rammet Liberia hardt.

Store forskjeller

Sør-Sudan fikk rundt 57 kroner per innbygger fra Norge i 2015 og var det landet som fikk tredje mest per hode. Norge har tradisjonelt hatt et betydelige engasjement i Sør-Sudan, og både Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har jobbet i landet i mange år. Norge var også tungt involvert i prosessen som ledet fram til landets selvstendighet i 2011.

Det er forklaringen på at Sør-Sudan får såpass mye norsk støtte per innbygger, mens for eksempel nabolandet Tsjad – som er omtrent like fattig som Sør-Sudan – kun får 0,5 krone per innbygger fra Norge. Dette bildet ser man også i den internasjonale bistanden: Mens Sør-Sudan i 2013 fikk 126 dollar per innbygger fikk Tsjad 30 dollar per hode.

Libanon seiler opp

På plassen bak Sør-Sudan finner vi Libanon. Det lille landet med en befolkning på om lag 5,8 millioner, inkludert syriske og palestinske flyktninger, har tatt imot over 1 million flyktninger fra Syria. Det legger et enormt press på hele infrastrukturen i landet.

Norges støtte til Libanon har økt kraftig etter at borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011 og norske bistandspenger går blant annet til nødhjelp og utdanning av syriske og libanesiske barn i Libanon. Mesteparten av den norske bistanden til Libanon, som i 2015 var på om lag 47 kroner per innbygger, gis via norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Dette er de 10 landene fikk mest norsk bistand per innbygger i 2015. Total norsk bistand i 2015 står i parantes:

Palestinske områder: 140 kroner    (630 millioner kroner)

Liberia: 66 kroner                           (278 mill. kr)

Sør-Sudan 57 kroner                       (472 mill. kr)

Libanon: 47 kroner                          ( 285 mill. kr)

Malawi 33 kroner                            (591 mill. kr)

Syria: 30 kroner                              (516 mill. kr)

Afghanistan: 21 kroner                   (691 mill. kr)

Øst-Timor: 19 kroner                      ( 23,5 mill. kr)

Nepal: 15,5 kroner                          (492 millioner kr)

Jordan 14,5 kroner                           (118 millioner kr)

(I flere land/områder er størrelsen på befolkningen usikker. Vi har basert oss på anslag fra CIA factbook, Wikipedia og Verdensbanken.)

 

Dette er en politisk prioritering som følge av Oslo-prosessen, der Norge inntok en hovedrollen i oppfølgingen av Oslo-avtalen om å sikre bistand til opprettelsen av palestinske nasjonale institusjoner

Professor Nils Butenschøn
Publisert: 12.04.2016 10.54.16 Sist oppdatert: 12.04.2016 10.54.16