Folk har fått dårligere råd. Derfor har taxisjåførene utenfor hotell Polana i Maputo lite å gjøre. De mener politikerne har skylda for at økonomien er blitt dårligere. Foto: Nina Bull Jørgensen

Folket i Mosambik må betale for ledernes gambling

Hva skjer når politikerne gambler med pengene i statskassa? I det norske fokuslandet Mosambik har en stor gjeldsskandale rammet alle – fra griske politikere til gateselgerne. Og folk er redde.

Av Nina Bull Jørgensen, i Mosambik Sist oppdatert: 09.12.2016 20.09.40

– Vi har færre kunder, tjener mindre penger og det er blitt dyrere å leve.

De gule og grønne taxiene står på rekke og rad utenfor luksushotellet Polana. Sjåførene sitter ved siden av på mørkegrønne plaststoler. De har det ikke travelt. Og de skylder på «a crise».

– De som ranet oss må ta ansvaret for dette. Regjeringen vet hvem det var som tok opp lån og satte oss i gjeld. Det er ikke riktig at folket må betale. Det er for ille, sier taxisjåføren Raul Manuel.


Da korthuset kollapset

”A crise”. Krisen. Ordet er på alles lepper. Rundt middagsbordene, over espressoen på stamkaféen, i baren med en Cerveza 2M i hånda, over tomatene, papayaen og mangoene på det lokale markedet, under palmene ved swimmingpoolen. Ikke en samtale uten at ordet nevnes. I alle samfunnslag. Krisen.

”Hva var det egentlig som skjedde”, er det mange som spør. Mer og mer er kommet fram i lyset siden den store gjeldsskandalen slo ned som en bombe i april i år. Avisene har skrevet side opp og side ned, men fortsatt er mye uklart.

“Et korthus bygd på grådighet og arroganse har endelig kollapset. Mosambik har innrømmet at landet ikke kan betjene sin gjeld. Fattigdom og ulikhet i landet har økt. Inflasjonen er på vei mot 30 prosent, mens verdien av meticais i løpet av 2016 er halvert  i forhold til dollaren.”

Dette skriver politisk kommentator og Mosambik-ekspert, Joseph Hanlon, i sitt ukentlige nyhetsbrev datert 31. oktober 2016. Og han spør retorisk:  

”Hvordan kan det ha seg at så mange mennesker i og utenfor regjeringen i over fem år har lukket øynene for overdrevne og korrupte prestisjeprosjekter?”

 

Staten garanterte for lån

Landets regjering har motvillig innrømmet at de i 2013 og 2014 garanterte for tre hemmelig lån på til sammen over to milliarder dollar. Personer i landets politiske og økonomiske elite etablerte tre selskaper som blant annet kjøpte inn marinefartøyer og fiskebåter som har vist seg å være ubrukelige. Lånene ble tatt opp under den forrige presidenten, Armando Guebuza. Dagens president, Filipe Nyusi, var da forsvarsminister.

Les mer: Mosambik rammes av låneskandale

Ingen av selskapene har hatt noen som helst avkastning på investeringene, og bruken av flere hundre millioner dollar er ikke redegjort for.  I følge ulike uavhengige medier involverer gjeldsskandalen både sikkerhetstjenestene, generaler, forsvarsdepartementet og en presidentsønn.  Stikkord som nevnes er skatteunndragelser, hvitvasking og en lyssky våpenhandel.

Uansett, nå vil de sveitsiske og russiske kredittinstitusjonene ha avdragene sine. Det har vist seg å være lettere sagt enn gjort.  


Giverne har mistet tilliten

Mange giverland så på Mosambik som en suksesshistorie. Men gjeldsskandalen har ført til at tilliten er betydelig svekket. I mars i år frøs IMF, Verdensbanken andre givere budsjettstøtten til landet. Det betyr at statsbudsjettet krympet med nesten en firedel. 

Fallende råvarepriser på det internasjonale markedet og en ustabil politisk situasjon med væpnet konflikt i sentrale deler av landet gjør ikke situasjonen bedre. Spenningen de siste 3-4 årene mellom regjeringspartiet Frelimo og opposisjonspartiet Renamo har fremkalt vonde minner fra den langvarige og blodige borgerkrigen på 70- og 80-tallet. Fredsforhandlinger har pågått "on and off" i over ett år – uten at partene har funnet en løsning.


Fra boom til bånn

– Vi holder på å dø av sult, sier Maria Fatima og ler så det runger.

Mosambikerne har ennå ikke mistet sin karakteristiske galgenhumor. De velger å le i stedet for å gråte. Men alvoret ligger under. Etter flere gode år med stor optimisme og en økonomisk vekst på mer enn sju prosent i året, opplever Mosambik nå en skikkelig nedtur.
Alle kan føle det på kroppen.

– Vi er i «deep shit». Og det kommer til å bli verre, sier Carlos.

Han sitter ved et hvitt respatexbord på kaféen Cristal i sentrum av Maputo og skravler med to venner.

 

Vurderer å dyrke hvitløk

– Vi må jobbe tre ganger så hardt for å kunne fortsette å leve som før, sier Pedro.

Pedro har i flere år drevet med import fra Kina, men nå er det blitt for dyrt å reise, for dyrt å handle, og folk har ikke råd til å kjøpe. Som så mange mosambikere har han flere jobbprosjekter i ermet. Han arrangerer også konserter. Men det er blitt vanskeligere å få sponsorer. Og folk har ikke råd til billetter.

– Plan C er å begynne å dyrke egen jord. Dyrke hvitløk. Jeg venter bare på regnet, sukker Pedro.

Praten går videre rundt kafébordet om strømprisene som nesten er doblet over natten, om matvareprisene og dollarkursen. For ett år siden kostet dollaren 40 meticais. Nå koster den nærmere 80 «mets», som de kaller sin lokale valuta.

 

Politikere med stor appetitt

En av Mosambiks mest kjente rikssynsere er statsviteren João Pereira. Han er fryktet og forhatt, men også respektert av politikere i alle politiske leirer. Pereira legger lite imellom når han med rolig stemme beskriver situasjonen i landet.

– Dette er en totalkollaps. Vi ser nå med all tydelighet hvor udugelig lederskapet i dette landet er. Vi har vært et fritt land i over 40 år, men aldri klart oss på egne sparepenger. Vi har aldri bygd opp en egen økonomi med gode skattesystemer og demokratiske institusjoner som svarer til folkets behov. I 40 år har vi vært avhengige av andres penger. Nå som pengene ikke lenger triller inn i kassa ser vi hvor sårbar staten er, sier Pereira til Bistandsaktuelt.

Ved siden av å være professor på universitetet i Maputo er João Pereira leder for MASC (Mecanismo de Apoio à Sociedade Civil), en stiftelse som fremmer sivilsamfunnets deltakelse i demokratiske prosesser. Han mener de frivillige organisasjonene i landet bør spille en mye større rolle som vaktbikkje og pådriver for endring.

– Behovet for reform har aldri vært tydeligere. Vi må kreve mer åpenhet, og politikerne må stilles til ansvar.

 

Grådighet og maktbegjær

– Men denne saken med de skjulte lånene, hvem er de skyldige og hvorfor skjedde det?

– Dette handler om politikeres grådighet og begjær etter rikdom og makt. Når du er valgt til en viktig politisk posisjon, så vet du at din tid er begrenset. Du spiser så mye som mulig mens du kan, og forsyner deg med litt ekstra så du fortsatt har noe igjen når du forlater makten. Du vet at muligheten antakelig ikke kommer tilbake. Det er denne politiske kulturen som er problemet, sier Pereira.

Konsekvensene av gjeldsskandalen er at mange firmaer og bedrifter er lagt ned. Levekostnadene for folk er mye større enn før. Prisene på matvarer, olje, gass, elektrisitet og vann har skutt i været. Og arbeidsledigheten har steget.  Den mosambikiske statsviteren forteller at sosiale strukturer er i ferd med å gå opp i liminga.

– Og tilliten mellom borgere og politikere er enda mindre enn tidligere. Folk er forvirret og fortvilet uten håp for fremtiden, sier sivilsamfunnsaktivisten.

 

Også eliten er rammet

I svaret på vårt spørsmål om hvilke grupper i samfunnet som er hardest rammet kan Bistandsaktuelts reporter ane et ørlite snev av skadefryd.

– Nå som giverlandene har frosset budsjettstøtten, føler også den politiske eliten det på pungen. De har ikke lenger den kua å melke, for å si det sånn, sier Pereira og slipper fri en liten humrende latter. Mosambikisk galgenhumor.

Han legger til at politikernes mer eller mindre hemmelige geskjefter i næringslivet også er skadelidende, blant annet fordi verdien av meticais og sørafrikanske rand har falt.  Den søte blandingen av politisk makt og privat økonomi smaker ikke like godt lenger.

 

Lærere og helsearbeidere

Pereira understreker likevel at de som betaler den høyeste prisen for politikernes gambling med statens penger er ansatte i offentlig sektor.

– Dette er aller verst for lærere og helsearbeidere. Regjeringen har allerede satt i gang harde tiltak for å redusere offentlige utgifter til helse- og utdanningssektoren.

Middelklassen og de fattige som bor i byene opplever også at livet er blitt mye vanskeligere, fordi de er avhengige av offentlig transport, elektrisitet, vann, helsetilbud og mat importert fra Sør-Afrika og andre land. De aller fattigste, langt ute på landsbygda, er derimot ikke så påvirket, hevder João Pereira.

– Statens tjenestetilbud har uansett aldri vært tilgjengelige for dem. Og de har aldri kjøpt sukker, melk, tomater eller annen importert mat. De lever av kassava og andre grønnsaker som de selv produserer. De lider mer på grunn av klimaendringer enn som følge av statsgjelden, sier han.

 

Likvidering av kritikere

Folk snakker seg imellom. Men få tør å snakke så fritt og uhemmet i offentligheten som João Pereira. Noen er redde for å «brenne» muligheter i arbeidslivet, andre er redde for sitt eget liv. Frustrasjonen ulmer. Men Pereira tror ikke folk vil gå ut i gatene med det første.

– Du kan ikke bare gå ut i gatene og protestere. Og aktivister fra sivilsamfunnet lever under en konstant trussel. Hvis du prøver å holde en lovlig demonstrasjon, kan regjeringen svare med å sende ut 300-400 politimenn, militære, tanks og tunge våpen.

Human Rights Watch i Mosambik uttrykker bekymring for hvordan menneskerettighetssituasjonen i landet har utviklet seg. I en uttalelse publisert i oktober viser organisasjonen til «en rekke tilsynelatende politisk motiverte drap, som myndighetene har unnlatt å etterforske eller rettsforfølge».

På listen over likvideringer finner du flere ledende opposisjonspolitikere, en tidligere agent for statens sikkerhetstjenester og den anerkjente advokaten Gilles Cistac. Mange i Mosambik ble også rystet da de fikk høre at tv-kjendisen José Jaime Macuane var kidnappet og skutt.

Les mer: Vold, gjeld og massegraver i Mosambik

 

Tar ulike veier til jobb

– Vi var i ferd med å planlegge en demonstrasjon, men så ble vår gode kollega Macuane kidnappet og skutt. Det skjedde etter at han i milde vendinger kom med en analyse av situasjonen i landet. Han var heldig som overlevde. Advokaten Gil Cistac ble drept etter at han var på tv og presentere en kritisk analyse av desentraliseringsprosessen i landet.

João Pereira innrømmer at også han er redd for sitt eget liv. Men han har en overlevelsesstrategi.

– Jeg sover på forskjellige steder hver natt. Jeg går ikke ut på byen lenger. Jeg går aldri på samme kafé flere dager på rad. I dag kjører jeg én bil, i morgen en annen. Av og til ber jeg en taxi hente meg. Jeg tar aldri samme vei til og fra jobb. Og jeg unngår å være ute på kjøretur med mine barn, sier professoren og sivilsamfunnsaktivisten. 

Norsk bistand uendret

Den norske ambassadøren til Mosambik, Anne Lene Dale sier at den store gjeldsskandalen i landet ikke har praktiske konsekvenser for den norske bistanden. Hun understreker at Norges budsjettstøtte til Mosambik ble avsluttet allerede for to år siden, mens Norge på linje med andre giverland fortsetter å gi støtte til utvalgte sektorer, sivilsamfunnet og aktører utenom myndighetene.

Dale viser videre til at det i høst ble oppnådd enighet om en internasjonal uavhengig revisjon og at myndighetene samarbeider tett med IMF og giverne om å løse situasjonen. 

Les intervjuet med Dale her.

Danina Domingos Xixango.
Danina Domingos Xixango. Foto: Nina Bull Jørgensen

Hvordan har krisen påvirket livet ditt?

Danina Domingos Xixango (23). Selger tekstiler og håndsydde klær. Hun har mann og en gutt på 3 år.

 Jeg jobber mer enn før, men har mindre å rutte med. Hver dag blir alt dyrere. Spesielt maten. Vi tjener ikke nok til å overleve. Bensinen er også blitt dyrere, så det koster mer å komme seg på jobb. Vi begynte å bygge et hus, men måtte stoppe. Vi har ikke lenger råd til murstein.

–  Hvordan går forretningen?

 Innkjøpsprisen på varene er blitt dyrere, derfor må jeg også øke utsalgsprisene. Kundene klager og sier de ikke vil betale så mye. Er jeg heldig, tjener jeg 100 kroner på en dag. Men noen dager tjener jeg ingenting. I dag kom jeg hit tidlig på morgenen, og nå er det lunsjtid uten at jeg har solgt noe.

– Hva er ditt budskap til politikerne i Mosambik?

 Jeg ber på mine knær om at de i det minste prøver å få ned matvareprisene. Vi er sultne. Lever fra hånd til munn. Hvordan skal jeg ha råd til å spise i dag når jeg ikke har tjent noe ennå?

 

 

Raul Manuel. Foto: Nina Bull Jørgensen

Raul Manuel (47). Drosjesjåfør. Han har kone og seks barn. 

 Det var en periode vi følte oss optimistiske. Men så viste det seg at en gruppe personer hadde misbrukt noen penger, tatt opp noen lån, uten å tenke på folket. Det sies at det er en ganske solid gjeld…  Da den nye presidenten tiltrådte, sa han så flott at ”han er arbeideren, folket er sjefen”. Det ser ikke sånn ut nå. Nå er det vi, folket, som må betale for gjelden våre ledere har pådratt seg. Det er vi som må jobbe ekstra hardt. Livet er blitt mye verre.

– Men var livet bedre før alt dette skjedde?

 Vi hadde det også vanskelig før, men ikke sånn som nå. I fjor kostet en 25 kilos sekk med ris 50 kroner. Nå koster den samme sekken med ris 135 kroner. Mens lønnen er den samme. Jeg tjener 270 kroner i måneden. Det er ikke nok til å leve for. Jeg bruker halve lønna på ris. Det blir ingen penger til saus eller kjøtt, ingen penger til at barna kan gå på skolen.

– Hva tenker du politikerne bør gjøre?

 Jeg syns først og fremst de som ranet oss, må betale tilbake. Politikerne er ikke åpne og ærlige. De burde sørge for å plassere ansvaret på de personene som stjal penger, i stedet for at folket må betale. Da ville ting blitt bedre. Og så må de få slutt på krigen. For krigen påvirker også denne krisen.

 

Lina Ngulele. Foto: Nina Bull Jørgensen

Lina Ngulele (28). Fruktselger. Hun har mann og to barn 

 Livet blir vanskeligere for hver dag som går. Alt vi trenger i hverdagen er blitt dyrere, som ris, sukker og såpe. Mannen min jobbet som murer, men han har mistet jobben og har ingen fast jobb nå. Så det er jeg som må forsørge hele familien.

– Hvordan går salget?

 Frukten jeg kjøper er blitt dyrere. Så jeg må ta høyere priser når jeg selger videre. Og da blir det færre som kjøper. På en god dag tjener jeg 20 kroner. Vi er flere som går langs gatene og selger, så det er vanskeligere å selge nå enn før.

– Hvordan ser du på fremtiden?

 Jeg vet ikke. Jeg håper politikerne klarer å ordne opp, slik at vi vanlige folk kan få det bedre.

Mosambik var blant bistandsgivernes yndlinger da landet var preget av høy økonomisk vekst, byggeboom og optimisme. Nå ser det ut som lykken har snudd. Foto: Grant Lee Neuenburg/Reuters/NTB Scanpix
Joao Pireira
João Pereira er statsviter, universitetsprofessor i Maputo og leder for stiftelsen MASC som arbeider for å styrke frivillige organisasjoners deltagelse i demokratiske prosesesser. Foto: Nina Bull Jørgensen

Mosambiks tunge vei

1964-1974 - Krig mot koloniherren Portugal ledet av frigjøringsbevegelsen Frelimo.

1975 - Mosambik blir selvstendig – frigjøringshelten Samora Machel blir president. Elleve år senere dør han i en flystyrt.

1976-1992 - Borgerkrig mellom Frelimo-regjeringen og Renamo-opprørerere. 

1994 - Første demokratiske valg av president og parlament. 

2000 - En storflom ødelegger store deler av landet.

2005 - Frelimos Armando Guebuza blir president.

2005-2015 - Årlig økonomisk vekst på 7 prosent.

2012 - Økt spenning og væpnet konflikt mellom regjeringen og Renamo.

2015 - Frelimos Filipe Nyusi blir president.

2016 - Gjeldsskandale utløser økonomisk krise i landet.

 

- Ville gjort det samme om igjen

Mosambiks eks-president Armando Guebuza tar ingen selvkritikk på at hans regjering i 2013 og 2014 garanterte for hemmelige lån på tilsammen to milliarder dollar. Snarere tvert imot.

Ifølge eks-presidenten ble de omstridte lånene bevisst tatt opp i all hemmelighet, fordi det handlet om rikets sikkerhet. Fiskefartøyene skulle også kunne brukes som kystvakt og til militære formål, understreker Guebuza.

”Jeg tror  enhver ansvarlig regjering i samme situasjon ville gjort det samme som vi gjorde. Under samme forhold ville vi tatt de samme beslutningene i dag, for å forsvare vårt elskede fedreland og det fantastiske mosambikiske folk.”

Dette sa tidligere president Guebuza til en granskingskommisjon nedsatt av parlamentet i landet. Rapporten ble offentliggjort 8. desember.  Guebuza hevder hardnakket at prosessen rundt de hemmelige lånene har vært korrekt og at han ville gjort det samme igjen.


”For rikets sikkerhet”

Han viser til en spent situasjon i landet med ”destabiliserende handlinger” utført av den væpnede fraksjonen i opposisjonspartiet Renamo. Han peker videre på trusselen fra pirater i mosambikisk farvann og understreker at det var behov for å beskytte aktiviteten til internasjonale oljeselskaper.  

”Det var nødvendig å sikre fred, stabilitet og et forsvar av landets selvstendighet og integritet,” sier Guebuza i rapporten.

Den tidligere presidenten benytter også anledningen til å minne granskingskommisjonen om sin fortid som frihetskjemper i kampen mot de portugisiske koloniherrene.

”Jeg var svært ung da jeg forlot min familie for å gå inn i Frelimo. Jeg ble arrestert og satt i portugisisk fangenskap. Jeg klarte å flykte og kjempet med Frelimo for å frigjøre landet. Det er for mitt land, med den samme patriotismen, jeg lever i dag,  sier Guebuza og skryter av sin egen og tidligere kollegers innsats i de to fem-årsperiodene han satt som president.  Ifølge rapporten er han ”stolt av hva de utrettet”.

Bevisst hemmelighold

Også António Carlos do Rosário, direktør for etterretnings- og sikkerhetstjenesten (SISE), rettferdiggjør de skjulte lånene. Ifølge den parlamentariske granskingsrapporten mener han fortsatt at hemmelighold var helt nødvendig.

”Selvfølgelig kunne vi ikke gå ut å fortelle bankene eller noen andre at å drive fiske ikke var det viktigste.”

Rosário, hevder samtidig at både lånene og de hemmelige oppkjøpene var en suksess.

"Først må man handle, og så får man senere forklare hvorfor vi gjorde det. Og det ser ut som det fungerte. Kanskje blir vi klandret for det vi gjorde. Men vi gjorde det med vilje, med det formålet å tjene staten. Og vi lyktes," sier direktøren fra den mosambikiske etterretningstjenesten.

Blandede reaksjoner

Ikke alle sier seg enige med Guebuza og Rosário. Og  mange spørsmål er fortsatt ubesvarte. For eksempel er det fortsatt ikke full klarhet i hva alle de lånte pengene er brukt til. Detaljene handler ikke om småpenger. De handler om flere hundre millioner dollar.

Opposisjonspartiet Renamo valgte allerede fra starten å boikotte den parlamentariske granskingskommisjonen. Mens det andre opposisjonspartiet, MDM (Mozambique Democratic Movement ), nå insisterer på at de personene som garanterte for gjelden holdes ansvarlige.  

”Rapporten viser at det er begått lovbrudd. De ansvarlige må straffeforfølges. Og de må betale de administrative og offentlige kostnadene,”  sa Venancio Mondlane klart og tydelig på en pressekonferanse i går.

Mondlane var eneste MDM-medlem i granskingskommisjonen, som ellers besto av ti Frelimo-parlamentarikere.Ifølge den kjente og ofte svært kritiske politiske kommentatoren, Joseph Hanlon, har granskingskommisjonen tatt et slags mellomstandpunkt.

Beskytter enkeltpersoner

Rapporten antyder at lånene kan  innebære brudd både på grunnloven og landets budsjettlover. Rapporten kritiserer også beregningene og kalkylene som er gjort med tanke på å skulle tilbakebetale lånene.  Samtidig mener Hanlon at kommisjonen beskytter enkeltpersoner.

Han sier at parlamentet allerede nå kunne erklært lånene for ugyldige, og dermed åpnet for rettsforfølgelse av de involverte. Men dette vil ikke granskingskommisjonen anbefale, fordi den mosambikiske stat da ”ville miste tillit på internasjonalt nivå".

I stedet anbefaler rapporten i litt vagere vendinger  en videre gransking av ”muligheten for ulovlig bruk av offentlige midler av privatpersoner” og en anbefaling om at ”selskapene som nyter godt av de skjulte lånene bør bære byrden av lånene i sin helhet i stedet for at byrden faller på det offentlige”.

I tillegg  til parlamentets granskningskommisjon er nå et uavhengig internasjonalt revisjonsselskap i gang med å granske de hemmelige lånene. Deres rapport vil først være klar om tre måneder.



Publisert: 09.12.2016 20.09.38 Sist oppdatert: 09.12.2016 20.09.40

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.