Hvordan vil staten garantere for vår sikkerhet? Det er ett av spørsmålene som blir mye diskutert i FARC-leiren. Foto:Lise Josefsen Hermann Foto: Lise Josefsen Hermann

Opprørs-soldater i Colombia lengter etter freden

Geriljasoldater fra opprørsgruppen FARC holder vakt langt inne i Colombias jungel. Maskinpistolene henger fortsatt over skuldrene, mens de forbereder seg på tiden etter fredsavtalen og det sivile livet mange av dem lengter etter.

Av Lise Josefsen Hermann / Chocó, Colombia Sist oppdatert: 18.08.2016 05.51.36

FARC-soldatene vi møter følger med på utviklingen i fredsprosessen i Havanna via delegasjonens offentlige uttalelser. Disse uttalelsene laster de ned på en nettkafé i en landsby og tar de med seg ut til leiren i jungelen.

Deyver Monsalve er opptatt med å rense maskinpistolen sin. Han er 22 år gammel og har vært med i FARC siden han var fjorten.

– Etter hvert begynner en å føle at det er noe som mangler, om våpenet ikke er med. Man føler seg dårlig om man tar av seg utstyret, sier han.

Men 22-åringen innser at det å legge ned våpnene er en del av fredsprosessen.

– Nå innstiller vi oss på et sivilt liv. Vi blir ikke underlagt disiplinen lenger, og skal arbeide likedan som sivile. Så sitter vi bare tilbake med minnet om at vi var en organisasjon som kjempet helt til fredsavtalen. Det er vårt mål at alle lidelsene tar slutt, sier han.

Den unge geriljasoldaten har vanskelig for å forestille seg det sivile livet etter en fredsavtale.

– Det vil bli en vakker endring for landet og for alle colombianere, tror jeg. At krigen slutter er et stort framskritt, sier Deyver..

– Hva med vår sikkerhet?

Ett av spørsmålene som blir mye diskutert i leiren er hvordan staten vil garantere geriljasoldatenes sikkerhet. Når vi møter dem frykter de for de paramilitære høyreorienterte militsene som i det siste har rykket stadig nærmere.

Militsen utnytter at vi overholder våpenhvilen, lyder bekymringen. Hvordan kan vi stole på regjeringen?

FARC og regjeringen i Colombia inngikk 23. juni en historisk, definitiv gjensidig våpenhvile. 24. august kom meldingen om at en fredsavtale er ferdig forhandlet. 

Les mer: Colombia og FARC enige om fredsavtale

Denne fredsavtalen betyr slutten på den 52 år gamle væpnede konflikten. Den betyr også begynnelsen på avvæpningen av FARC.

FARC erklærte ensidig våpenhvile i juli i fjor. Soldatene forteller at de har fått tiden til å gå blant annet med å ta undervisningstimer. Det har skjedd i telt med trebenker ute i jungelen.

Når geriljasoldatene snakker om framtida etter en fredsavtale er det noe som går igjen stort sett hos alle: De uttrykker ikke personlige ønsker om hva de kan tenke seg å gjøre. De forestiller seg at de skal fortsette å arbeide og kjempe for organisasjonen, selvfølgelig uten våpen.

Ett av punktene som er på plass i fredsforhandlingene, er spørsmålet om FARCs framtidige politiske rolle. Gruppen vil danne et parti og gå inn i politikken.

Inn i jungelen

FARC-leirens presise beliggenhet er hemmelig. Jeg har reist tre timer med en liten rutebåt oppover elva, før jeg møtes av en mann med gule gummistøvler og fotballtrøye i landslagets gule farge. Han skal følge meg fra sivilisasjonen til reisemålet mitt. Farclandia, som noen kaller det, med et glimt i øyet.

Etter ytterligere tre timers seilas når vi landsbyen Mesopotamia. En gruppe geriljasoldater dukker opp for å hente meg. Jeg har vansker med å ta øynene vekk fra våpnene deres, selv om de bare henger over skulderen. Jeg får ikke bind for øynene, slik jeg hadde forestilt meg.

– Vi pleier å ta batteriet ut av mobiltelefonen, sier en av soldatene. Det er uansett flere timer siden den har hatt signal.

– Ellers kan du spørre hvem du vil om hva som helst.

De fleste soldatene har grønn uniform, helt eller delvis. Alle har gummistøvler på. Chocó er et av verdens aller mest regnfulle steder.

Soldatene har hver sin caleta, en slags primitiv seng men noen bredder teltduk over. De som er partnere deler caleta med hverandre. FARC-leiren minner meg om en politisk sommerleir, selvsagt bortsett fra våpnene.

Det blir en stor omstilling for Deyver Monsalve og hans kamerater, når de ikke lenger har maskingevær å rense.

– Det kommer an på hva vi blir bedt om å gjøre. Jeg vil gjerne arbeide i tømmer- eller bananindustrien, sier han.

En av bekymringene i forbindelse med fredsprosessen er hvordan man skal unngå at andre væpnede grupper tar over når FARC legger ned våpnene. Det er flere andre geriljagrupper og høyreorienterte militser i landet. Noen frykter at menige FARC-medlemmer kan bli fristet til å fortsette livet med våpen og skifte over til en annen gruppe. Men det er absolutt ikke aktuelt for Deyver Monsalve, forteller han.

– Jeg skal ikke være med i noen bande. Da blir man sikkert bare slått i hjel. Vi kan jo ikke gå over til en annen væpnet organisasjon hvis vi er trette av å kjempe. Når det kommer en fredsavtale vil jeg besøke min mor og mine søsken, sier Deyver. Han har ikke hatt kontakt med dem på seks år.

- Dette er ikke en overgivelse

Fredi, alias Pinocchio, sitter i ledelsen for Front 57, som denne FARC-enheten heter. Han har et lite trestykke med bilde av Che Guevara hengende i et kjede om halsen. Fredi har vært nitten år i FARC.

–  Jeg har sett mange kamerater dø. Slik er krigen, siger Fredi.

Når jeg snakker med geriljasoldatene i Front 57 er det ingen som bruker ordene ”slå i hjel”. De forteller at de har vært med i kamper der noen er blitt drept. De vet ikke om det var deres kuler som drepte, forklarer de.

– Det å ha skyld for en annens død er noe av de tyngste en kan bære, for de er også våre brødre. Derfor vil vi legge ned våpnene. Nå er det nok, sier Fredi.

Fredi og de andre geriljasoldatene i Front 57 er klare til å si unnskyld. Selv om det er vanskelig.

– Selvsagt skal vi be ofrene om unnskyldning og vedgå hva vi har gjort under konflikten. Men i denne krigen har det falt mennesker på begge sider, og vi er også ofre. Vi kom hit i selvforsvar, fordi vi ikke ville bli drept.

Stefaren drept 

Fredi forteller at stefaren hans ble drept av paramilitære, fordi han var landsbyleder. Etter det måtte hele familier flykte. På samme måte som sju millioner andre colombianere, som også er blitt tvunget på flukt av konflikten. De paramilitære drepte også en av Fredis brødre og brorens åtteårige sønn, ”fordi jeg er med i geriljaen”, sier Fredi, og blikket blir stivt.

– Vårt mål er ikke krigen, og vi overgir oss ikke selv om vi legger ned våpnene. Den væpnede konflikten er et kapittel som det nå er nødvendig å sette punktum for. Vi vil ikke ha flere ofre. Vi avslutter kapittelet med våpnene, men den politiske kampen fortsetter. Vi vil fortsatt kjempe for mer likhet for alle.

Les mer: Bydelen der FARC styrer - over liv og død

Forhandlingene mellom regjeringen og FARC begynte offisielt i Oslo i oktober 2012. Siden da har Norge spilt en sentral rolle i fredsforhandlingene, som har pågått i Cuba.

 

FARC-leiren ligger på et hemmelig sted nørdvest i Colombia. Foto: Google Maps

Om konflikten

  • FARC – Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – har eksistert i 52 år
  • Konflikten i Colombia har kostet omkring 220 000 mennesker livet og drevet knapt sju millioner mennesker på flukt
  • FARC er den eldste og største geriljagruppen i Latin-Amerika
  • Fredsforhandlingene mellom den colombianske regjeringen og FARC begynte offisielt i Oslo i oktober 2012
  • 23. juni i år blv partene enige om en historisk definitiv og gjensidig våpenhvile

FARC erklærte ensidig våpenhvile i juli i fjor, og soldatene får tiden til å gå blant annet med undervisningstimer, i telt med trebenker. Foto: Lise Josefsen Hermann

– Viktig at FARC-soldater nå ikke suges inn i narkotikasyndikatene 

Generalsekretæren i Caritas Norge er optimistisk, men sier utfordringene står i kø for at partene skal klare å skape en reell fred i Colombia.

Av Espen Røst

– Det er viktig at demobiliserte soldater som legger ned våpnene får nødvendige garantier og demokratisk handlingsrom slik at de kan delta politisk, sier generalsekretær i Caritas, Martha Rubiano Skretteberg til Bistandsaktuelt.

Hun mener det blir avgjørende at tidligere FARC-soldater føler seg inkludert når det gjelder muligheter til arbeid, utdanning og inntekt, og peker også på store utfordringer i forhold til landrettigheter i Colombia.

– I et land med enorme problemer med narkotikaproduksjon og handel er det selvfølgelig en utfordring å hindre at tidligere geriljasoldater tar del i dette eller annen kriminell virksomhet på grunn av manglende alternativer.

Hun mener colombianske myndigheter en stor jobb foran seg for å få dette til i praksis.

– Suksessen for fredsprosessen måles ikke bare ut fra inngåelse av en avtale, men implementeringen av den. Avtalen må ikke bare bli fine ord på et papir, sier Skretteberg.

Men tror du våpenhvilen vil føre til en endelig fredsavtale?

– Colombia er nærmere fred enn vi har vært noen gang tidligere, og jeg er optimistisk. Det er imidlertid mange utfordringer som gjenstår, og prosessen vil bli krevende for partene. Til forskjell fra tidligere prosesser tror jeg begge parter denne gangen har et genuint ønske om å skape fred, sier Skretteberg.

Publisert: 18.08.2016 05.51.36 Sist oppdatert: 18.08.2016 05.51.36