Samtidig understreket han at Norge må være villig til å ta mer risiko i utviklingsarbeidet i utsatte områder.
Fra Nord-Afrika og Sahel via Midtøsten til Afghanistan er det et belte av sårbare stater som sliter med radikalisering og voldelig ekstremisme så vel som svak statlig styring og høy arbeidsledighet, påpekte utenriksministeren.
– Utviklingen i disse regionene truer europeisk og norsk sikkerhet, sa Brende i sin utenrikspolitiske redegjørelse. Han etterlyser nytenkning om utviklingspolitikken for å unngå at sårbare stater bryter sammen. En slik politisk dreining vil ikke være på bekostning av de fattigste, mente Brende.
– Dette er den mest effektive måten å nå de mest sårbare blant de fattige, sa han.
Brende innrømmet samtidig at arbeid for stabilisering og utvikling i sårbare stater betyr høyere risiko enn i mer stabile utviklingsland.
– Det er større risiko for korrupsjon, og for at prosjekter mislykkes. Men den risikoen må vi ta. For risikoen ved å ikke gjøre noe er enda større, sa Brende.
Uten mal
– Erfaringer fra Afghanistan til Sør-Sudan viser at det ikke finnes noen mal for vellykket statsbygging i sårbare stater. Vi må ikke tro at vi som utenforstående kan skape stabile og fredelige samfunn. Alt vi gjør må forankres i nasjonale krefter med styringsevne, sa Brende.
Han ser for seg et bedre samspill mellom humanitær og langsiktig bistand; bruk av utviklingsbanker, støtte til FNs arbeid i sårbare stater og at norske frivillige organisasjonene blir sentrale aktører.
– Vi må bli bedre på konfliktforebygging og at kvinner må med, sa Brende.
Utenriksministeren ønsker samtidig å videreføre og spisse Norges innsats på utdanning, helse, økonomisk utvikling og jobbskaping.
Støtter Tunisia
– Vi må forhindre at fattige land som i dag er stabile og opplever demokratisk utvikling og økonomisk vekst ikke faller tilbake i negative spiraler av vold og konflikt, sier Brende.
Han trakk fram Tunisia som et slikt land – hjemlandet til vinnerne av Nobels fredspris i 2015.
– Landet befinner seg fortsatt i en skjør fase i et krevende nabolag. Veien framover byr på betydelige utfordringer. Det er avgjørende at Tunisias ungdom ikke mister troen på framtiden, sa Brende.
Han ble utfordret av Arbeiderpartiets Marit Nybakk om hva Norge akter å gjøre for å støtte opp om de positive kreftene i landet.
– Tunisia trenger bistand, men de trenger først og fremst utenlandske investeringer. De trenger arbeidsplasser til sine utålmodige ungdommer, sa Nybakk.
Brende sa at det var naturlig at Tunisia inngår i Norges nye satsing på sårbare stater.
Han varslet en styrking av det norske engasjementet gjennom både FNs utviklingsprogram, EU, Europarådet, norske institusjoner og næringsliv.
– Vi håper at Norge dermed kan bidra med kunnskapsoverføring og framtidsrettet jobber.
Brende påpekte at Norge doblet støtten til Tunisia i 2015.
– Det er viktig at å understreke at det er opp til Tunisias regjering å ta reformene videre, ikke minst innen anti-korrupsjon. Det internasjonale samfunnet kan støtte dette arbeidet, slik Norge gjør, men det er Tunisia som må gjennomføre dette. Det er en feilslutning å tro at man kan ha stabile stater uten godt styresett, sa Brende.