Boyan Slats organisasjon The Ocean Cleanup gjennomfører tester med kunstige bølger og vinder i et offshorebasseng i den nederlandske byen Wageningen.

21-åring skal redde oss fra plastavfallet

Boyan Slat er entreprenøren som vil fjerne plastavfall fra verdenshavene. Etter først å ha blitt avvist, står nå sponsorene i kø.

Han har blitt kalt vidunderbarn og veslevoksent geni. Selv kaller Boyan Slat seg for oppfinner.

Boyan Slats organisasjon The Ocean Cleanup gjennomfører tester med kunstige bølger og vinder i et offshorebasseng i den nederlandske byen Wageningen. 21-åringen har blitt entreprenøren som skal rense alle verdenshavene for plastavfall.

– Helt siden jeg var to år, har jeg hatt flere ideer og prosjekter enn jeg har hatt tid, forteller Boyan.

Men vi starter med begynnelsen.

Mens andre toåringer utforsket hvordan leker fungerte, bygde Boyan en stol. Som femåring bygde han trehytter og taubaner. En kort periode eksperimenterte han med kjemikalier og sprengstoffer. Som fersk tenåring havnet Boyan i Guinness Rekordbok etter at han hadde avfyrt 213 små vannraketter samtidig.

– Jeg antar at jeg var en typisk nerd.

Han hadde ikke noe stort mål med å oppnå rekorden, men det at 250 mennesker var involvert, gjorde at de følte seg som et team. Boyan lærte hvordan man finner sponsorer og setter sammen store prosjekter. Det fikk han stor nytte av noen år senere.

Plast i havet

Da Boyan var 16 år, reiste han til den greske øya Lesbos på ferie. Da han dykket i havet, så han flere plastgjenstander enn fisk. Gnisten ble tent til å gjøre noe med et av vår tids største miljøproblemer.

I løpet av det siste halvåret på gymnaset i hjembyen Delft gjorde Boyan et avslutningsprosjekt om plastforurensning, noe som gjorde at han kunne sette av mye tid til temaet. Han så en presentasjon av den amerikanske oseanografen Charles Moore, som i 1997 for første gang beskrev den store ansamlingen av plastgjenstander nord i Stillehavet som går under navnet The Great Pacific Garbage Patch. Mens Charles Moore pratet om å stanse plasten før den når havet, tenkte Boyan annerledes. Han ville sette ut plattformer som var omgitt av barrierer som kunne fange opp den flytende plasten ved hjelp av havstrømmene.

– Jeg kom på ideen om å la havet rense seg selv.

Kom du på det selv, eller fikk du hjelp?

– Jeg fikk ideen selv, men det tok nesten ett år å tenke tanken helt ut. Samtidig var det bare en liten del av hele prosjektet.

Han fortalte om konseptet How the Oceans Can Clean Themselves gjennom formidlingswebsiden TEDx i Delft. Der forklarte han at det vil ta tusenvis av år å plukke opp plast i båter og nett, det vil koste flere titalls millioner amerikanske dollar, føre til høye kulldioksidutslipp og skade marine arter. Han forklarte at det var mye lettere å la havet gjøre jobben på egen hånd.

Interessen for ideen og 18-åringen med de høye ambisjonene var heller laber. Likevel hoppet han av ingeniørutdanningen innen fly- og romteknikk på Delfts universitet og startet stiftelsen The Ocean Cleanup i februar 2013. Boyan levde på sparepenger i noen måneder mens han prøvde å skaffe sponsorer. En dag kontaktet han 300 bedrifter uten å få svar. Det begynte å se mørkt ut, men måneden etter tok livet hans en 180 graders vending. Den drøyt elleve minutter lange talen hans på TEDx ble spredt etter at klippet havnet på den amerikanske miljøbloggen Inhabitat. Helt plutselig var det hundretusenvis av mennesker som så 18-åringen som skulle rense havene. Hans private e-postadresse lå på The Ocean Cleanups hjemmeside, og innboksen var stappfull. Hver dag kom det 1500 e-poster fra personer som på ulikt vis ville hjelpe. Boyan satte raskt opp en crowdfunding-plattform og samlet inn 80.000 amerikanske dollar på drøyt to uker. Samtidig satt han og noen venner oppe om nettene og svarte på e-posthenvendelser.

Til tross for den massive interessen var det mange som kritiserte ideen. Hvordan skulle en tenåring kunne lykkes med noe som tilsynelatende var umulig?

– Når folk sier at noe er umulig, vil jeg alltid motbevise dem, fortsetter Boyan.

Han samlet sammen et team bestående av hundre forskere og ingeniører. Til sammen skrev de en 530 siders rapport, som besvarte spørsmålene fra kritikerne. En ny crowdfunding-kampanje samlet raskt inn 2,2 millioner dollar.

Man skulle kanskje tro at Boyan har en stor miljøinteresse, men selv om han trives i naturen, er det ikke det som driver ham.

– Jeg drives av at prosjektet handler om en veldig kul ingeniørteknikk.

Han beskriver plasten i havet som et problem som må løses, men som ingen andre tar tak i. I Boyans verden er problemer til for å løses.

– Noen må gjøre det, og hvorfor ikke meg. Man kan si at jeg er hele verdens nederlandske søppeltømmer.

Han har blitt frontfigur for The Ocean Cleanup og et ansikt utad for en organisasjon som vil ta tak i et av de vanskeligste miljøproblemene. Medier over hele verden vil intervjue ham, og på organisasjonens Facebook-side renner det inn innbydelser til ulike arrangementer over hele verden. Medieoppstandelsen må han takle, om enn litt ufrivillig.

– Jeg vil helst jobbe med teknologien og ingeniørkunsten hele dagen, men for å kunne gjøre det, må jeg også gjøre intervjuer.

Nå har TEDx-talen hans mer enn 2,3 millioner visninger på YouTube, noe som har gjort kontakten med sponsorer lettere. I tillegg til penger trenger The Ocean Cleanup konstruktører og ingeniører. Det er for tiden flest private sponsorer, men alle utenom én er anonyme: den amerikanske filantropen Marc Benioff, som grunnla softwarefirmaet Salesforce, og som har bidratt med både penger og personell.

Om plast i havet

Plastforurensningen fortsetter å øke i verdenshavene, og det er beregnet at 80 prosent kommer fra land gjennom elvenes utløp. Det antas at det finnes mer enn fem billioner plastgjenstander i havene, og mikroplast dannes når disse brytes ned. Mikroplast finnes i mange produkter, blant annet hudprodukter. 90 prosent av søppelet i havene er plastgjenstander. Giftstoffer som DDT og PCB går inn i næringskjeden og kan føre til kreft, misdannelser og nedsatt forplantningsevne hos mennesker og andre arter. Vi bruker 500 milliarder plastposer i verden hvert eneste år. Halvparten av all plast brukes bare én gang før det kastes. Halvparten av all plasten som havner i havet, flyter rundt før det havner i de fem ansamlingene. En rekke bedrifter har utviklet teknologier som skal rense plast i elver og andre vannveier. 

The Ocean Cleanup

Organisasjonen ble startet som en stiftelse i 2013 av Boyan Slat, og har hovedkontor i Delft. I dag er det en ideell organisasjon med 25 ansatte og over 100 frivillige. 38.000 givere fra 160 land bidrar til crowfunding-prosjektet, som samlet inn 2,2 millioner amerikanske dollar høsten 2014.

The Ocean Cleanups teknikk består av et forankret nettverk av flytende barrierer og bearbeidingsplattformer. Teknikken går ut på at den flytende plasten strømmer inn i de v-formede barrierene med havstrømmene, hvor det så lagres for senere gjenvinning på land. Ti mil lange barrierer skal ifølge beregninger samle opp 42 prosent av The Great Pacific Garbage Patch, noe som utgjør drøyt 70.000 tonn plast eller vekten av 1000 Eiffeltårn, gjennom en tiårsperiode fra oppstarten i 2020. De fleste havstrømmer går under barrierene slik at ikke marint liv fanges opp. Det er bare plasten som flyter, som samles ved barrierene.

www.boyanslat.com

www.theoceancleanup.com

Testanlegget i Nordsjøen.

Dyr rengjøring

Plast. Denne anvendelige oppfinnelsen som kommer i tusentalls utgaver. Tøyelig, slitesterk og billig. Egenskapene og prisen gjør at vi overforbruker materialet, som til slutt havner i havene. Det er beregnet at åtte millioner tonn plast havner i havene. Hvert år. Det tar 450 år å bryte ned en plastflaske. Det er dobbelt så lang tid som nedbryting av en aluminiumsboks. Visse plastmaterialer tar det tusen år å bryte ned. Hva dette forårsaker i det marine livet, er velkjent: én million sjøfugler og hundre tusen marine pattedyr og havskilpadder risikerer livet hvert år når de setter seg fast i eller spiser plast. Giftige kjemikalier i plasten, som PCB og DDT, går inn i næringskjeden og havner til slutt i oss mennesker. Ingen vet hvor mye plast som finnes i havene, men en del samles der havstrømmene møtes – i fem store søppelansamlinger som er spredt over alle verdenshavene, hvor en tredjedel utgjør Stillehavets stadig økende The Great Pacific Garbage Patch. For å finne ut hvor mye plast som flyter rundt i området gjennomførte The Ocean Cleanup ekspedisjonen Mega Expedition i fjor sommer. Et tredvetalls båter plukket opp søppel ved hjelp av nett, og dette undersøkes nå av frivillige. Det er denne søppelansamlingen i Stillehavet som The Ocean Cleanup har som mål å gå løs på i 2020.

Vanligvis ligger organisasjonens hovedkontor i Delft, men de siste ukene har The Ocean Cleanup samarbeidet med Marin, som er et institutt for hydrodynamisk forskning og maritim teknikk i Wageningen. Luftfuktigheten er høy i bygningen der offshorebassenget ligger. Her gjennomføres tester med kunstige bølger og vinder i en liten modell av barrieren for å se om den står seg gjennom uvær. Hovedingeniør Lourens Boot titter utover bassenget der en gul barriere flyter på det blågrønne vannet. Han innser at det i manges øyne kan virke som en umulig oppgave å legge ut en barriere i Stillehavet som strekker seg over ti mil så langt som 160 mil fra land, der 27 meter høye bølger herjer og havet er 4,5 kilometer dypt.

– Det har aldri blitt gjort før. Det er knalltøffe forhold der ute, så det er forståelig at mange mener at det ikke kommer til å fungere, sier Lourens Boot.

Likevel er han optimist. Nå begynner store selskaper å vise interesse. Offshoreselskapet SMB Offshore og Heerema har lånt ut ekspertise, mens andre selskaper donerer penger.

Det haster å rense havene, mener Lourens. Hittil inneholder størstedelen av The Great Pacific Garbage Patch plastgjenstander som er over fem millimeter, men med tiden brytes de ned til mikroplast, som er det vanskeligste å bryte opp.

– Dessuten spiser dyrene i havet dem.

Å rense opp halvparten av Stillehavsansamlingen i løpet av en tiårsperiode antas å koste 300 millioner dollar. Det er kostbart, men The Ocean Cleanup har planer om å få det finansiert.

– Vi vil selge plasten vi plukker opp, forklarer Lourens.

Han beregner at organisasjonen vil kunne samle inn ti tonn plast per dag, noe som kan gjenvinnes og selges i form av produkter for fem dollar per kilo. Det nederlandske klesmerket G-Star Raw har allerede jeans på markedet som er tilvirket av gjenvunnet plast fra Californias strender, og Lourens ser for seg at når man kjøper produkter som for eksempel en støvsuger, kan man kjøpe en havplaststøvsuger, noe som faktisk allerede finnes på markedet.

Siden vårt forbruk av plast øker jevnlig, skyter kostnadene for skadene i været. Ifølge FN utgjør det minst 13 milliarder amerikanske dollar i året i sektorer som fiske, turisme og sjøfart. Selv ryddingen av strendene på USAs vestkyst koster hvert år oppimot en halv milliard dollar, forteller Lourens.

– Og det på mindre enn ett år!

Flere land, bedrifter og privatpersoner innser at plastproblemet koster mer hvis man ikke gjør noe med det. The Ocean Cleanup får nå tilbakemeldinger om at de er mer konkrete i arbeidet sitt.

– Personer som tidligere var kyniske, sier: ”Nå har dere fått et program som ligner på noe”.

Ifølge Lourens skyldes det at teamet av profesjonelle hele tiden vokser, noe som gjør at folk vil gi mer penger.

Om ikke lenge vil en hundre meter lang prototype på en barriere bli plassert utenfor Haag i Nordsjøen, slik at The Ocean Cleanup ser hvordan det vil fungere i praksis. Til høsten vil en to kilometer lang barriere bli plassert i havet utenfor den japanske øya Tsushima. Det blir den første og største flytende oppsamlingsbarrieren på havet. Men den dekker bare to prosent av Stillehavsprosjektet, som starter fire år senere.

Lourens ser at stadig flere bedrifter går mot tilvirkning av nedbrytbar bioplast.

– Det er som med fornybare kilder, det tar bare tid. Jeg håper at vi kan bidra med kunnskap slik at mennesker i fremtiden vil kjøpe produkter som er tilvirket av bioplast.

Å fjerne de fem store plastansamlingene i havene vil ifølge Lourens ta 25 år. Men da må samarbeidet med andre bedrifter og organisasjoner ta fart når det gjelder å fange opp plasten innen det når havet og lære mennesker å ikke kaste plast i naturen.

– Det er ikke noe alternativ å ikke lykkes

Boyan Slat drar opp en plastboks fra lommen i sine plastjeans fra G-Star Raw. Boksen som han holder opp mot lysrørene i Marins kontorbygning, er hundre prosent gjenvunnet havplast og består av en blanding av to typer plast som flyter i havet: PE (polyeten) og PP (polypropen). Til sammen forårsaker disse noen av de verste miljøproblemene i dag. Men Boyan ser ikke bekymret ut.

– Dette er de letteste stoffene å gjenvinne.

Både bilprodusenter og møbelprodusenter har vist interesse for å bruke plasten fra havet i sin produksjon, men Boyan vil ikke avsløre noen navn enda.

Hva er sjansene for at dette kommer til å lykkes?

– Det er ikke noe alternativ å ikke lykkes. Det finnes alltid en plan B, som vi tar fatt på hvis vi har et problem som ikke lar seg løse, sier Boyan og konstaterer:

– Det er veldig sjelden at man støter på problemer som ikke kan løses.

Han synes debatten om å lykkes eller mislykkes med plastproblemet ikke fører til noe.

– Vi må i hvert fall prøve. 

Publisert: 16.01.2016 11.20.00 Sist oppdatert: 16.01.2016 11.20.01