Tobias Murwira (23) krysser fra søppelkasse til søppelkasse langs First Street i Harare på jakt etter plastavfall, som han selger til gjenvinningsselskaper. Foto: Jeffrey Moyo/ Bistandsaktuelt

De gjør søppel til penger i Zimbabwe

Med en sekk full av plastavfall på ryggen krysser Tobias Murwira fra søppelkasse til søppelkasse langs First Street i Zimbabwes hovedstad Harare, på jakt etter mer plastsøppel.

Den uflidde 23-åringen har aldri hatt noen jobb før. Men nå har plastavfallet folk kaster i søpla blitt en stabil inntektskilde for han.

– Jeg tjener 150 dollar (om lag 1200 kroner) i uka på plastavfallet jeg samler. Jeg selger det til gjenvinningsselskaper, som betaler fra sju til ti kroner per kilo plast, forteller Murwira til Bistandsaktuelt. Plastflasker, ødelagte plastleker – alt havner i sekken hans. Lokale gjenvinningsselskap bruker avfallet til å lage nye plastprodukter.

Hver dag blir det ifølge offisielle kilder kastet rundt 600 tonn plast hver dag, bare i hovedstaden Harare. Dette avfallet har blitt en velsignelse for zimbabwere som Murwira, som selger plasten til lokale selskaper.

Zimbabwes miljødirektorat anslår at det er rundt 33 000 mennesker som arbeider med å samle plastavfall til resirkulering. De gjør det for å skaffe seg en inntekt, med de har også ifølge eksperter vist seg å være en del av svaret på hvordan landet skal verne miljøet mot plastavfallet som hoper seg opp.

– Folk kaster plastavfall overalt. Søppelsamlerne har kommet som en lindring  for miljøet, og hindrer at plastavfall forsøpler alle våre områder, sier Steady Kangata, talsperson for miljødirektoratet, til Bistandsaktuelt.

Selv om plastavfall blir forvandlet til raske penger for desperate og arbeidsløse zimbabwere, betrakter miljøeksperter fremdeles plasten som en trussel mot landets miljø.

Kan forurense

–  Dersom avfallet ikke blir håndtert riktig kan plasten forurense vannkilder og skade miljøet, sier den zimbabwiske miljøeksperten Happson Chikova til Bistandsaktuelt. Han har en bachelorgrad i geografi og miljøstudier fra Midlands State University. Takket være søppelsamlerne har miljøet fått en livline. Ved å samle inn plasten som flyter overalt, har folk også blitt redningsmenn for sine egne nærmiljø.

–  I stedet for at plastavfallet fortsatt skal forsøple folks nabolag, har det vist seg at avfallet kan gjenbrukes til en rekke produkter, som for eksempel billig bonevoks for folk med lite penger. Det som er avfall for noen blir til en formue for andre, sier Chikova.

Griper sjansen

Mange initiativrike zimbabwere, som Murwira, har grepet muligheten til å tjene penger på plastavfallet som er strødd rundt i deres nabolag. Der andre ser søppel, ser de skatter. Selskaper som Waverley Plastics lager en rekke nye produkter av plastavfallet.

Lokale myndigheter i Harare mener søppelsamlerne har klart å snu et alvorlig problem til en profittkilde.

– Mer enn halvparten av søppelet, som ofte inneholder plastavfall, blir ikke samlet inn av byens egne arbeidere. Søppelet ender opp i dreneringsgrøfter, vannveier, gater og ubebygd land. Men takket være søppelsamlerne, som tjener penger på avfallet, begynner vi gradvis å se forbedringer. Plastavfallet forsvinner raskt, sier Saviour Kasukuwere fra Harares byregjering til Bistandsaktuelt.

Uten plastsamlerne ville alt plastavfallet som kastes på gatene ende opp i elveløp og andre plasser, og utgjøre en trussel mot landets miljø, sier Kasukuwere.

Søppelsamlerne gir også viktige bidrag i kampen mot klimaendringer, mener eksperter.

– Resirkulering av plastavfall reduserer utslippene av klimagasser. Når industrien resirkulerer plastflasker bruker de mindre energi enn om de skulle lage helt nye flasker. Dersom de resirkulerer bruker de mindre råmaterialer og energi, sier Barnabas Mawire, landdirektør for miljøorganisasjonen Environment Africa, til Bistandsaktuelt.

 

Siste nytt

Publisert: 04.09.2016 14.00.01 Sist oppdatert: 04.09.2016 14.00.02