Sørsudanske flyktninger i Uganda
11 år gamle Okuny Peter og lillebror Ciro Oyet på ni flyktet alene fra borgerkrigen i Sør-Sudan til en mottaksleir i Uganda. Moren ville ikke at de skulle bli ofre for volden i hjemlandet. Foto: Sofi Lundin / Flyktninghjelpen

Titusener av sørsudanere strømmer til Uganda

Tusener på tusener kommer de over grensa til Uganda. Stadig flere. Fra urolige Sør-Sudan. Bare de siste ukene har nærmere 90 000 tatt seg over grensa.

Av Sofi Lundin (tekst og foto) Sist oppdatert: 26.08.2016 11.43.39

Krigen i Sør-Sudan har skapt en av verdens verste flyktningkatastrofer. Denne katastrofen består av enkeltmennesker – med hver sin historie. 

Vi ser en gutt komme mot oss. Han holder broren sin hardt i hånda og krysser den åpne plassen der tusenvis av mennesker er samlet. En gammel mann ligger rett ut på marken med et brukket bein. Kvinner og barn søker skygge for den brennhete solen. En syk kvinne puster tungt i den kvelende heten.

11-årige Peters historie

Okuny Peter (11) slipper hånda til broen Ciro Oyet (9) i det de går inn i et av de mange teltene som er satt opp på plassen ved mottakssenteret i Nyumanzi.  En kvinne forteller at over 100 personer deler plassen her inne hver natt.

Peter tar opp et slitt tøystykke, og lar fillen, som ligner en gammel gardin, falle på jordgulvet. Her har brødrene tilbrakt nettene siden de flyktet fra hjemlandet for snart en måned siden.

– Jeg gikk på skolen i Juba da kampene brøt ut. Vi løp så fort vi orket, broren min og jeg. Det var bare blod og drepte mennesker rundt oss. Jeg var så redd, sier Peter.

Moren deres sendte dem over grensa til Uganda for en drøy måned siden, av frykt for at de skulle bli drept i krigshandlingene. Da de kom fram til grenseposten Elegu i Nord-Uganda var de sultne, tørste og utslitte. De er to av mange flyktninger som har rømt fra borgerkrigen i Sør-Sudan.

Mangler ressurser til å takle flyktningkrise

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har 86 968 sørsudanere tatt seg over grensa til nabolandet Uganda siden kamphandlingene i Sør-Sudan blusset opp igjen den 7. juli. Det er mer enn dobbelt så mange som under årets første seks måneder.

Kapasiteten på mottakssentrene for flyktninger er sprengt. Humanitære organisasjoner og ugandiske myndigheter gjør alt de kan for å dekke behovene, men de mangler ressurser.

– Det store antallet flyktninger har satt et enormt press på resursene. Vi gjør alt vi kan for å bistå, slik at hjelpen når fram, men det er store utfordringer. Vi er ikke mange nok medarbeidere og de økonomiske ressursene strekker ikke til for å dekke alle behovene, sier Emmanuel Adowa ved Flyktninghjelpens kontor i Adjumani.

Frykter å slippe opp for mat

På mottakssenteret i Nyumanzi står hundrevis av mennesker i kø for å hente dagens matrasjon. Den store pågangen gjør at matutdelingen tar flere timer.

– Vi må servere både lunsj og middag samtidig for å klare å nå ut til alle. Blir flyktningene flere kommer vi ikke til å ha mat nok, sier Jamilla Tassim fra organisasjonen Dansk Flygtningehjælp (DRC).

Utdeling av mat til sørsudanske flyktninger i mottaksleir i Uganda.

På mottaksenteret i Nyumanzi må flyktningene vente i timevis på mat. Kapasiteten er i ferd med å bli sprengt. Foto: Sofi Lundin / Flyktninghjelpen

Mottakssenteret som ble bygget i 2014 er laget for å kunne ta imot rundt 2000 flyktninger. I dag er det over 13 000 sørsudanere som oppholder seg her og venter på å bli transportert til en av bosetningene.

Det er stor knapphet på ressurser. Bare 20 prosent av det anslåtte behovet på 5 milliarder kroner til flyktningene inne i Sør-Sudan og i nabolandene er mottatt, melder UNHCR. Dette har blant annet resultert i at matrasjonene til flyktninger fra Sør-Sudan i Uganda er blitt kraftig redusert. Flyktningene som ankom Uganda før 15. juli 2015 får fra august bare halvparten av de tidligere matrasjonene, ifølge UNHCR. Unntaket er svakerestilte grupper.

Var høygravid da hun flyktet

Transitt-senteret i Pagirinya er bare noen uker gammelt, men er allerede hjem til over 13 000 flyktninger. En av dem er Alice Drama (24). Hun har sin nyfødte baby i armene. Gutten puster tungt, og Drama vifter med hånda over den nakne kroppen for å holde fluene borte. Hun var høygravid da landsbyen Irya, øst i Sør-Sudan, ble en slagmark for noen uker siden.

Tortur og drap tømte raskt stedet for folk. Da hadde allerede mannen hennes forlatt henne for en annen kone.  Drama tok seg over grensen sammen med sin mor og barnet sitt.

Historien hennes ligner så mange andre kvinners situasjon her. I Nord-Uganda er nesten ni av ti flyktninger kvinner og barn.

Generøs flyktningpolitikk, men går tom for land

Uganda er kjent for sin generøse flyktningpolitikk. De siste 50 årene har landet tatt imot bortimot åtte millioner flyktninger, eller 160 000 flyktninger per år. Flyktningene får automatisk flyktningstatus og her finnes ingen typiske flyktningleir. Folk blir plassert i bosetninger der de blir tildelt et stykke mark der de kan bygge hus og dyrke sin egen mat.

Siden den skjøre freden i Sør-Sudan ble brutt i juli har antall bosetninger økt fra 16 til 19 i distriktet Adjumani. Myndighetene er bekymret for de store flyktningstrømmene og frykter mangel på land om folk fortsetter å strømme over grensa.

– Vi har over 200 000 flyktninger i Adjumani. Nå er flyktningene like mange som lokalbefolkningen. Vi sliter med å skaffe til veie land og fortsetter flyktningene å komme er det snart stopp, sier Titus Jogo, som arbeider med mottak av flyktninger i lokaladministrasjonen i Adjumani.

Roligere, men fortsatt spent på grensa

Sør-Sudan representerer i dag en av verdens største humanitære kriser. Ifølge UNHCR har bortimot én million flyktninger tatt seg over til nabolandene Sudan, Uganda, Etiopia og Kenya. Internt i Sør-Sudan er nesten to millioner på flukt. Flyktningene som kommer over grensen forteller om brutale drap, opprørere som brenner ned hus og militæret som presser folk for penger.

På grensa i Elegu har det vært noen rolige dager, men det er fortsatt en jevn strøm med flyktninger som passerer. Situasjonen er roligere enn i juli, men stemningen er likevel spent.

– I går kom flere politifolk over grensa med familiene sine. Det sier litt om sikkerhetssituasjonene i landet. Nå som stridene har roet seg er matmangel en av de største grunnene til at folk flykter. Vi har fortsatt plass til flere, men snart er det stopp, sier Frida Kajoki, registreringsansvarlig ved Elegu.

Byttet skolegang mot våpen

Lem Nyok Deng (20) er elev på en skole ved bosetningen Maaji II. Han skjelver når han tenker på krigen i hjemlandet og sliter med å få fram ordene. Deng var en vanlig skolegutt fra byen Malakal før han fikk våpen i hånd og dro ut i bushen for å drepe.

– Jeg ville egentlig bare fortsette på skolen, men jeg klarte ikke lenger å se på hvordan opprørerne drepte folk jeg var glad i. En dag bestemte jeg meg for å overvinne fienden. Vi var mange skolegutter som gjorde det samme, sier Deng.

Tjue år gamle Lem Nyok Deng som har byttet geværet i Sør-Sudan mot skolegang i Uganda.

Lem Nyok Deng har byttet krigen i Sør-Sudan mot skolegang i Uganda og har som mål å få seg en god utdannelse. Foto: Sofi Lundin / Flyktninghjelpen

Det var faren hans som sendte ham til Uganda.

– Pappa var mer enn sint da han forstod hva jeg drev med. «Gutter skal gå på skolen og ikke krige» sa han. Så sendte han meg til Uganda, forteller Deng.

Nå er han en av 317 flyktninger på skolen «Zoka Central Primary School» som får utdannelse gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprogram Accelerated Learning Program (ALP).

– Når jeg er på skolen glemmer jeg alt det vonde fra krigen. Jeg skal kjempe for å få utdannelse og drømmer om å bli biskop. Jeg vil at min Gud skal redde meg, sier Deng.

Må kontrollere kolerautbrudd

Utbrudd av kolera i transittsenteret i Pagirinya i det nordlige Uganda har satt enda større press på resursene i området.

– Vi identifiserte først to pasienter med kolera. Nå er tallet steget til 37 personer og kolera-teamet i området jobber hardt for å stoppe spredning, sier Ahmed Rasul, helsearbeider på klinikken ved transittsenteret.

Ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) var 45 pasienter identifisert med kolera mellom 10. og 16. august. 42 av dem er ferdigbehandlet, mens to fortsatt er under isolasjon.

– Vi er blitt nødt til å etablere strenge rutiner for hygiene. Den store utfordringen er at Pagirinya er så full. Vi jobber nå med å få omplassert folk herfra til den nyeste bosetningen i området Yumbe, sier Vincent Amaroma, bosetningsassistent ved transittsenteret.

Publisert: 26.08.2016 11.43.39 Sist oppdatert: 26.08.2016 11.43.39