- FNs leder kan ikke fremstå for sterk – når du har Kina på den ene telefonlinjen og USA på den andre må du først og fremst være en dyktig diplomat, sier Norges tidligere FN-ambassadør Morten Wetland. Foto: UN Photo

Tid for karakterkort, Mr. Ban Ki-moon

FN har utpekt ny sjef, og Ban Ki-moon pakker ned slips og potteplanter etter ti år i lederstolen. Hva har sørkoreaneren etterlatt seg? Det er tid for å gjøre opp status.

- Å lede FN er verdens vanskeligste jobb, sa FNs første generalsekretær.

– FN ble ikke skapt for å ta oss til himmelen, men for å redde oss fra helvete, sa den andre.

– Jeg kan ikke tilfredsstille sju milliarder mennesker, sa Ban Ki-moon, den åttende.

 Les mer: Er paven viktigere for de fattige enn FN? Paven gir Ban karismakonkurranse

Skal ordne opp for sju milliarder

FN rakk å bli 70 år mens Ban Ki-moon fortsatt satt i sjefsstolen. Fra sitt store vindu i 38. etasje i New York har han speidet ut over en verden som i hans tid har passert sju milliarder mennesker. Han har levd i etterdønningene av terrorangrepene i USA og sett ekstremismen vokse, sett en stadig blodigere konflikt utvikle seg i Syria og kjent forholdet mellom Vesten og Russland kjølne.

I horisonten har flyktningene økt i antall – aldri har det vært flere som rømmer fra krig. I toppen av skyskraperen har han mottatt telefonen om ebola-epidemien, om sammenbrudd i fredsforhandlinger og om FN-soldater som begår seksuelle overgrep. Men han har også sett store positive fremskritt innen utvikling og fattigdomsbekjempelse, satt sitt navn på en global klimaavtale og en avtale om nye utviklingsmål.

 

Hva har han fått til?

Med bare noen måneder igjen før han rydder vekk de siste potteplantene fra kontoret, er det tid for karakterkort: Ti år som verdens sjef; hva har han etterlatt seg?

Den mest drepende karakteristikken som noen gang har kommet offentligheten for øre ble begått av vår egen Mona Juul – nå Norges ambassadør til Storbritannia. I et internt notat lekket i 2009 (riktignok hadde hun sendt det på ikke-kryptert e-post med 250 mottagere i kopi) skriver hun at Ban strever med å vise lederskap, har voldsomme raseriutbrudd, er en maktesløs observatør, tafatt og ukarismatisk.

Ingen støttet Juul offentlig. Men internasjonalt har det likevel piplet frem kritikk som ikke er helt fjern fra Juuls; Ban var en svak leder, en som bøyer av for makten, en usynlig mann som var dårlig til å kommunisere.

Men stemmer det? Vi har spurt fire eksperter på ulike felt om deres vurderinger. 

 

Morten Wetland, Norges FN-ambassadør 2008-2011, nå konsulent i First House:

– De som kritiserer Ban for å være en svak leder glemmer at FNs generalsekretær har et svært begrenset handlingsrom. En FN-leder kan ikke fremstå for sterk – Når du har Kina på den ene telefonlinjen og USA på den andre må du først og fremst være en dyktig diplomat. Først og fremst er han en hederlig mann. Av all kritikk som har rammet Ban, kan ingen si noe annet. Det har ikke vært noen skandaler i hans tid. Ikke en gang den høyt elskede Kofi Annan kom seg gjennom ti år uten anklager om korrupsjon og trakassering. Ban vil først og fremst bli husket for sitt klimaengasjement; for ham var klimakampen det aller viktigste. Det var modig å velge en så vanskelig fanesak – det er lettere å sette vaksiner.

 

Trygve Svensson, retorikk-ekspert, Universitetet i Bergen: 

– En FN-leder som alle synes er kjedelig er et problem: Nettopp fordi lederen av FN har begrenset makt, blir hans eller hennes evne til å kommunisere og engasjere viktig. FN-lederen skal være verdens samvittighet, en som kan vise vei og få mennesker i hele verden til å høre. Han er den sekulære paven. Bans problem er at han mangler autensitet (ekthet, red.anm.) når han taler. Vi tror ikke på ham fordi det høres ut om han leser opp noe andre har skrevet. Samtidig er det mye en FN-leder ikke kan si – han må være diplomatisk. Men du må ikke være kjedelig selv om du er diplomat. Vi skal også huske at vi ser mannen med vestlige øyne. Kanskje mener asiater at han er en god taler? Vi har en idé om at en taler skal være visjonær og klok, engasjere og være engasjert. Som en Kofi Annan, en Trygve Lie eller Dag Hammarskjöld. Men den asiatiske tradisjonen kan være annerledes. Når det er sagt, kan jeg likevel si at jeg aldri har møtt noen som mener Ban var en god taler.

«FNs øverste leder har liten makt» Morten Wetland

«En FN-topp bør ikke være kjedelig»Trygve Svensson, retorikk-ekspert, UiB

 

«Sto i front for kvinner og seksuelle rettigheter» Gro Lindstad, leder i  Fokus, tidligere FNs kvinnefond:

 

«Ban engasjerte seg ikke personlig» Cedric de Coning,NUPI

Cedric de Coning, forsker på FNs fredsbevarende operasjoner i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI

Gro Lindstad, leder i organisasjonen Fokus, tidligere ansatt i FNs kvinnefond: 

– Det har vært stor forskjell på Bans første og andre periode. I første periode ble han kjent som «den usynlige mannen» – en overskrift Wall Street Journal klistret på ham. Men også for oss som jobbet i FN ble han oppfattet som usynlig, ukontroversiell, en som ikke tok de store kampene. Likevel har han jobbet i det stille, og i andre periode ble han modigere. Han ble en frontfigur både for kvinners rettigheter og for lesbiskes, homofiles, transpersoners og bifiles rettigheter. Dette er spesielt viktig fordi temaene er kontroversielle blant FN-landene – mange land ønsker ikke at disse gruppene skal bli beskyttet. Blant annet godkjente Ban to rapporter om LHBT-rettigheter som ble behandlet i Menneskerettighetsrådet. Som et resultat av dette har FN nå fått en egen spesialrapportør på feltet.

 

Cedric de Coning, forsker på FNs fredsbevarende operasjoner i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI):

– Ban tok initiativ til en stor evaluering av FNs fredsinnsats og har fremmet flere nøkkelreformer som vil være svært viktige på dette området. Som leder var Ban mer opptatt av forebygging av konflikter enn sine forgjengere. Det har resultert i at FN nå har like mange politiske operasjoner som fredsbevarende – dette er et stort fremskritt. Ban brukte diplomatiet som metode. Aktivistene var kanskje ikke fornøyde med denne strategien, men den kan være like effektiv. Fremfor å engasjere seg personlig i internasjonale konflikter sendte Ban heller ut spesialutsendinger fra FN. Det kan være en like smart metode – kanskje smartere. Også når det gjelder anklagene om FN-soldaters seksuelle trakassering av lokalbefolkningen fortjener Ban ros. Han opprettet egne etterforskningsgrupper og fikk folk sparket – det har aldri skjedd tidligere.

 

Elisabeth Rasmusson, visedirektør i Verdens matvareprogram, tidligere generalsekretær i Flyktninghjelpen:

– Ban Ki-moon lanserte The Zero Hunger Challenge i 2012, og målet om at ingen skulle sulte ble også inkludert i de nye bærekraftmålene signert i 2015. Dette engasjerte Ban seg personlig i. Selve prosessen når bærekraftmålene ble utarbeidet har også blitt hyllet for å være åpen og inkluderende. Men de siste årene av hans mandat har også vært preget av store utfordringer; væpnede konflikter, flyktningestrømmer og store humanitære lidelser. Det er en stor jobb som står igjen for den påtroppende generalsekretæren.

 

Stein Tønnesson, Øst-Asia- forsker på Prio

– Det har bare vært to generalsekretærer fra Asia i hele FNs historie, og det er ubalansert med tanke på at flesteparten av verdens folk er asiater. Ban hadde et godt utgangspunkt for å lede FN; I løpet av hans periode var forholdet mellom Kina, Russland og USA bedre – det ga et samarbeidsklima som gjorde det lettere å få til løsninger enn det vil bli fremover. Ban kunne derfor ha brukt anledningen til å presse på mer både når det gjelder konfliktløsning og samarbeidsavtaler. Nå er det i stedet utsikter til en ny kald krig, noe som vil gjøre jobben som FNs sjef vanskelig. Når det gjelder om Bans tilbakeholdne og ukarismatiske skikkelse kan tilskrives hans sørkoreanske kultur, stiller jeg meg tvilende; god retorikk og engasjement er viktig også der. Men stor respekt for autoriteter er viktig i denne delen av verden, det har nok preget hans lederstil.

Publisert: 06.11.2016 11.20.01 Sist oppdatert: 06.11.2016 11.20.02