Mange av urbefolkningen i området har søkt tilflukt i leirer for internt fordrevne. Foto: Andreas Stahl

Urfolk sier nei til gruver, nå blir de bortført og drept

Urfolk på den filippinske øya Mindanao er livredde. Etter at de har protestert mot etablering av gruver i området har de havnet i unåde. Bare i år er sju lokale aktivister drept.

Av Lennart Hofman / Filippinene Sist oppdatert: 02.03.2016 09.54.07

Landsbyleder Datu Kailo Bontulan sitter motløs foran ei primitiv hytte. Hytta ligger i en leir i Davao, hovedstaden på øya Mindanao sør i Filippinene. Han søkte tilflukt her etter at hæren angrep anti-gruveaktivister i hjembyen Talaingod, Davao del Norte.

Den provisoriske flyktningleiren ble reist ved siden av en protestantisk kirke. Nå huser den vel 700 fordrevne fra ulike urfolksamfunn på øya.

Landsbyleder Bontulan forteller at han ikke tør å reise hjem ennå.
– I leiren føler jeg meg trygg. Hæren kan ikke bortføre meg like enkelt som hjemme, der jeg kan forsvinne uten et spor, sier han.

Han mener at de er sterke så lenge de lever sammen i leiren og har mulighet til å fortelle verden hva hæren gjør mot dem.

Satte fyr på leiren

Men leiren var ikke så trygg som Bontulan trodde da han snakket med Bistandsaktuelt. Noen uker etter, 24. februar, kom "ukjente menn" og satte fyr på leiren. To bygninger brant ned til grunnen. Fem mennesker ble skadet.

Urfolksgruppene på Mindanao, også kalt lumader, blir fortsatt trakassert også etter at de har flyktet. Det opplyser Den forente Kristuskirken som er aktiv i området. I desember mottok de fordrevne i leiren ved kirken trusler om at deres midlertidige skur ville bli brent ned.
– Truslene er satt ut i livet. Nok en gang er det lumadene som har fått lide, sier kirken i en uttalelse.
Dette var det siste i en rekke angrep mot urfolksamfunnene. Tidligere i februar ble tre av urfolksaktivistene mot gruvedrift drept bare i løpet av ei uke, ifølge lokale medier. I januar ble fire aktivister fra urfolksgrupper skutt av uidentifiserte menn i Compostela-regionen og naboprovinsen Davao Oriental øst på Mindanao.
Lokalbefolkningen hevder drapsmennene tilhører paramilitære grupper som arbeider med hærens samtykke for å forsvare interessene til de store gruveselskapene.
– Alle som setter seg opp mot selskapene blir trakassert og truet av hæren og paramilitære grupper. De truer oss til å forlate våre forfedres jord så de kan fortsette sine operasjoner, sier Bantulan.

Bånd til hæren

Lumadene har havnet i kryssilden i en krig mellom den filippinske hæren, paramilitære grupper og den kommunistiske opprørsgruppen New People's Army (NPA), som har drevet væpnet kamp på Filippinene siden 1969.
De siste tjue årene har storskala gruvedrift og landbruksselskaper gjort sitt inntog på Mindanao for å legge hånd på øyas enormt rike naturressurser, blant dem noen av verdens største forekomster av gull og kobber.
Men deres inntog har også vært ledsaget av økt voldsbruk mot øyas innfødte folkegrupper, hevder lokale ledere. De sier storselskapenes lokale motstandere ofte blir stemplet, både av hæren og paramilitære grupper, som medlemmer av kommunistgeriljaen NPA. De blir trakassert og jaget vekk for å rydde grunnen for selskapene.
Dette blir bekreftet både av internasjonale menneskerettsgrupper og filippinske organisasjoner som Karapatan. Organisasjonen sier de har dokumentert forbindelsene mellom hæren og paramilitære grupper helt tilbake til 2002. De har også dokumentert hærens okkupasjon av skoler og drap på sivile.

FN er bekymret

Også Chaloka Beyani, FNs spesialrapportør for menneskerettene til internt fordrevne personer, har uttrykt bekymring over båndene mellom Filippinenes væpnede styrker og paramilitære grupper. Etter et besøk i regionen i juli rapporterte han at innfødte personer angivelig ble tvangsrekrutterte til paramilitære grupper som arbeidet under hærens beskyttelse.
Til og med justisminister Leila de Lima har antydet koblinger mellom de voldelige paramilitære gruppene og hæren. I en erklæring i september nevnte hun gjentatte ganger de paramilitære og lovte "en fullstendig granskning av deres støttespillere, som nører opp under deres kriminelle operasjoner og voldshandlinger".
De militære avviser alle beskyldninger. Kaptein Alberto Caber, talsmann for de militære styrkene på Øst-Mindanao, beskylder NPA for å sette deler av lumad-samfunnene opp mot hverandre.
– Lumadene blir lurt gjennom kommunistenes rekrutteringsframstøt. Fire av fem NPA-medlemmer er lumader fra det østlige Mindanao. Det er kommunistene som har iscenesatt alt som har ført til konflikt innen lokalsamfunnene, sier han.

– Har intet valg

Sabello "Tatay Bello" Tindasan bor i Composteladalen øst på Mindanao. Han er sterk motstander mot storskala gruvedrift i dalen, men avviser ettertrykkelig alle beskyldninger om samrøre med NPA-opprørerne.
– Vi er ubevæpnede bønder som er mot at gruveselskapet skal komme hit, fordi det vil ødelegge miljøet, sier Tindasan.
– I skogen finner vi vår mat og våre medisiner. Om gruveselskapet starter sine operasjoner vil alt dette bli ødelagt.
Tindasan flyktet til Davao etter at en soldat skjøt mot svigersønnen hans, men bommet. Tidligere var ei skur av kuler blitt skutt mot huset hans fra en militær base i nærheten, etter at han i juni i fjor hadde deltatt i ei veisperring for å hindre et gruveselskap fra å bringe tungt utstyr inn i området.
I januar bestemte Tindasan seg for å trosse risikoen og reise hjem. Han står utenfor huset sitt, som fremdeles er fullt av kulehull, og erklærer:
– Dette er mine forfedres jord. Den har tilhørt min far, og den skal tilhøre min sønn. Jeg har ikke noe annet valg enn å bli her og forsvare den.

Sabello "Tatay Bello" Tindasan er sterk motstander mot storskala gruvedrift i dalen. Foto: Andreas Stahl
Om selskapet Agusan Petroleum and Minerals Corporation får det som de ønsker vil dette fjellet bli helt gravd bort som del av den nye gruven. Foto: Andreas Stahl
En gravemaskin ved siden av en plakat som maner til kamp. Foto: Andreas Stahl
Publisert: 02.03.2016 09.44.39 Sist oppdatert: 02.03.2016 09.54.07