Verdensbankens hovedkontor ligger i Washington DC i USA. Nå øker banken sitt utlån til de 77 fattigste landene, takket være opplåning på globale kapitalmarkeder. Foto: Franz Mahr / Verdensbanken

Verdensbanken fyller opp pengebingen

Verdensbanken er en av verdens største bidrags­ytere til utvikling i fattige land. Nå blir bankens pengebinge enda større.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 12.12.2016 14.16.20

Denne uke vedtar giverlandene på et møte i byen Yogyakarta i Indonesia hvor mye Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) får å rutte med de neste tre årene. IDA er den delen av Verdensbanken som har til oppgave å gi gunstige lån og gavebistand til de 77 fattigste landene i verden. Halvparten går til Afrika sør for Sahara.

Verdensbanken er en av de aller største – om ikke den største bidragsyteren – til global utvikling, og IDA er en viktig del av bankens virksomhet. I siste rapporteringsår (2015/2016) ga Verdensbanken tilsagn om utbetalinger på 16,2 milliarder dollar (137,7 milliarder kroner) gjennom IDA.

Verdensbanken har ambisiøse mål: Å bidra til at ekstrem fattigdom skal være borte innen 2030, og dessuten at økonomisk vekst skal komme de fattigste 40 prosent i hvert land til gode. I tillegg skal banken også bidra til å realisere de andre 16 bærekraftsmålene. Helse, klimatiltak og likestilling har i stadig sterkere grad kommet på Verdensbankens dagsorden.

Får rekordstor pengebinge

Det ligger an til at IDA nå får den mest velfylte pengebingen noen gang, med en økning fra 52 milliarder dollar i treårsperioden som nå avsluttes (442 milliarder kroner etter dagens kronekurs), til kanskje 75 milliarder dollar (637 milliarder kroner) i perioden 2017-2019.

Økningen vil tilsvare mer enn halv-annet norsk bistandsbudsjett i året, men det endelige beløpet er ennå ikke klart.

Forhandlingene om denne påfyllingsrunden, som er omtalt som «IDA 18», har pågått siden mars i år.

– Det meste er nå på plass. Det spennende er hvor mye giverlandene vil legge i potten, sa avdelingsdirektør Bjørn Brede Hansen i Utenriksdepartementet til Bistandsaktuelt i forrige uke.

Han er Norges forhandlingsleder til møtet i Indonesia.

Skal låne inn penger

Det som er sikkert er at det vil komme en kraftig økning med denne runden, uavhengig av hvilket beløp Norge og de mer enn 50 andre giverlandene til slutt ender opp på. IDA skal nå for første gang låne inn penger på globale kapitalmarkeder, og det er denne opplåningen som skal gjøre IDA i stand til å øke utlånene kraftig.

Sagt på en annen måte kan giverlandenes penger brukes til å hente inn mer penger og dermed brukes mer effektivt enn før.

Gunnar S. Eskeland er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) og har tidligere arbeidet i Verdensbanken. Han mener opplåning er en fornuftig strategi for å hente mer kapital til IDA. Etter finanskrisa i 2007 holder giverlandene tettere på pengene enn før.

– Jeg vil tro at når man nå gjør dette, er det fordi det er vanskelig å få mer penger fra eierne, sier Eskeland.

IDA har nå fått en kredittvurdering av ypperste kvalitet, og opplåning med egne utlån som sikkerhet skal starte fra neste år.

– Kjemper for å beholde sin rolle

Takket være et lavt rentenivå globalt på grunn av finanskrisa og etterdønningene etter den, er det nå ganske billig for IDA å låne penger. Det lave rentenivået representer en mulighet, påpeker Eskeland.

Økonomiprofessoren viser til at Verdensbanken i stigende grad må konkurrere med andre finansierings-kilder. I Asia er kinesisk-ledede Den asiatiske infrastrukturbanken (AIIB) et eksempel på det. AIIB startet sin virksomhet i januar i år.

Det er også viktig for Verdensbanken å vise at den bryr seg om de store utfordringene som preger verdenssamfunnet, som flyktninger og styrking av sårbare stater.

– Disse multinasjonale institusjonene kjemper for å beholde sin rolle, sier Eskeland.

Øker til flyktninger og sårbare stater

Neste ukes møte i Indonesia vil ikke bare fortelle hvor mye penger IDA kan bruke i den kommende treårsperioden, men også hvordan pengene skal brukes. Det ligger an til at IDA 18 vil gi en dobling i støtten til sårbare stater, og det skal brukes mer penger på næringsutvikling og jobbskaping i de fattigste landene. Det skal også brukes mer ressurser på flyktninger.

Verdensbankens satsing på kvinner og likestilling skal dessuten videreføres. Det samme gjelder satsing på klimatiltak.

Disse satsingene passer som hånd i hanske med norske prioriteringer i bistandspolitikken.

Bør bli mindre forsiktig

Paddy Carter i den britiske uavhengige tenketanken Overseas Development Institute (ODI) sier at de økte ressursene som IDA nå får, vil komme også de aller fattigste landene til gode, og at det er positivt.

I en fersk ODI-rapport tas det imidlertid til orde for at Verdensbanken må bli dristigere om den skal ha mulighet til å nå de ambisiøse målene den har satt seg. Det gjelder ikke minst i sårbare stater.

– Verdensbanken er ganske konservativ i sin tilnærming, sier Carter.

Han peker på at Verdensbanken har som uttalt mål å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, og at dette skal omfatte alle. Også folk som bor i sårbare stater, der staten er svak og bistand er vanskelig og risikofylt.

– Om vi ikke skal la noen bli etterlatt i ekstrem fattigdom, må vi finne en måte å nå alle som bor i disse landene. Det vil være fornuftig å ta mer risiko. Dette kan bety å bruke mer penger for å få resultater i mer krevende omgivelser, sier han.

Det innebærer også at Verdensbanken bør bruke mer penger på å bygge opp ekspertise i det enkelte land, mener Carter.

Verdensbanken

  • Verdensbanken er egentlig to banker i én: Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) og  Det internasjonale utviklingsfondet (IDA).
  • IBRD ble etablert i 1944, IDA i 1960.
  • IBRD ble opprettet for å bidra til gjenoppbygging etter andre verdenskrig, mens IDA ble opprettet med utviklingsformål for øye. I dag brukes begge bankene til å fremme utvikling.
  • IDA gir lån til de 77 fattigste landene i verden, i hovedsak lavinntektsland. IBRD gir lån til mellominntektsland og kredittverdige lavinntektsland.
  • Verdensbanken støtter et svært bredt spekter av utviklingsoppgaver, fra landbruk og klima, til likestilling, jobbskaping og infrastruktur.
  • Verdensbankgruppen omfatter også Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), Det multilaterale garantiinstiuttet (MIGA) og Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister (ICSID).
  • Hovedkontoret for Verdensbankgruppen er i Washington DC, USA.

Det internasjonale utviklingsfondet (IDA)

  • Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) gir lån med lav rente, lang avbetalingstid og flere år med avdragsfrihet. Det gis også gavebistand.
  • Største låntagere i IDA i 2015/16 var Etiopia, Vietnam, Bangladesh, Pakistan og Nigeria.
  • Norges bidrag til Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) har de siste tre årene vært i gjennomsnitt 916 millioner kroner. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for neste år å sette av det samme beløpet.
  • Norges bidrag utgjør 1,5 prosent av den såkalte kjernestøtten til IDA. I tillegg bidrar Norge til målrettede satsinger gjennom særskilte fond.
  • Totalt bidro Norge med 2,5 milliarder kroner til Verdensbank-gruppens virksomhet i 2015.

Norden vil ha banken med i arbeidet mot kapitalflukt

Norge har, sammen med de andre nordiske landene, arbeidet for at Verdensbanken skal gjøre mer for å motvirke kapitalflukt fra utviklingsland.

Banken kan spille en viktig rolle mot kapitalflukt gjennom ekspertise og rådgivning om oppbygging av skattesystemer, tetting av smutthull i lovverket og innsamling av data.

Verdensbanken har to viktige møter i året: Ett om våren og ett om høsten. Ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland var et viktig tema på Verdensbankens vårmøte, som foregikk rett etter Panama Papers-avsløringene.

Kritikere peker imidlertid på at det under det kombinerte årsmøtet til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) i oktober, var så godt som tyst om nye tiltak for å stoppe kapitalflukt.

Avdelingsdirektør Bjørn Brede Hansen i Utenriksdepartementet peker imidlertid på at ulovlig kapitalflukt var nevnt i slutterklæringen fra Washington-møtet.

– Vi håper, tror og arbeider for at dette skal komme på disse møtenes dagsorden igjen, sier Hansen.

En handlingsplan mot ulovlig kapitalflukt i regi av Verdensbanken er lovet, men er foreløpig ikke realisert. Hansen sier at Norge og de andre nordiske landene presser på for at denne handlingsplanen skal komme på plass. 

Publisert: 12.12.2016 14.16.19 Sist oppdatert: 12.12.2016 14.16.20