Lederen for African Development Solutions, Degan Ali, vil ha mer penger og makt til lokalbaserte organisasjoner i sør.

– Vi vil ikke lenger være tiggere i eget land

Lokalbaserte organisasjoner bør få en større del av kaken, mens de store organisasjonene fra nord bør få mindre, mener somalisk-amerikanske Degan Ali. Hun kaller dagens bistand en videreføring av maktsystemer fra kolonitiden.

– Vi trenger en grunnleggende endring i hvordan vi yter bistand. Innen 2020 bør minst 25 prosent av all bistand gå direkte til lokalbaserte organisasjoner, i stedet for å gå omveien om FN og store bistandsorganisasjoner fra nord, sier Degan Ali, leder for organisasjonen African Development Solutions (Adeso).

Med hovedkontor i Nairobi jobber Adeso for å styrke lokalbaserte sivilsamfunnsorganisasjoner i Kenya, Somalia og Sør-Sudan. På talerstolen under Norad-konferansen tidligere denne måneden kastet lederen for Adeso ut en brannfakkel til de norske sivilsamfunnsorganisasjonene.

– Mer makt og penger må overføres til lokale aktører i sør. Virkeligheten er fortsatt slik at bare fire prosent av utviklingsbistanden og kun to prosent av pengene til humanitær bistand går til lokale aktører. De lokalbaserte organisasjonene er alltid de siste og de minst verdsatte i forsyningskjeden. Det er på tide at vi blir behandlet mer likeverdig, sier Degan Ali.

– Et imperialistisk system

Adeso-lederen mener systemet for nødhjelp og bistand til lokalsamfunn i utviklingsland er et gufs fra kolonitiden.

– Vi er fastlåst i en evig rolle som tiggere i vårt eget land. Vi blir ”outsiders” i vårt eget samfunn. Når du har en eviglang forsyningskjede for å nå ut til lokalsamfunnene, og du blir ekskludert, ikke bare økonomisk men også i beslutningstaking, prosjektutforming, gjennomføring og evaluering – da er du ekskludert på alle tenkelige måter, forklarer Degan Ali.

Hun bruker jordskjelvet i Nepal som eksempel og beskriver hvordan penger ble sendt fra skattebetalere i nord ”til jordskjelvofrene”, mens pengene i virkeligheten gikk til ”organisasjonene X, Y og Z” i nord for å iverksette et program i Nepal.

– Jordskjelvofferet får aldri anledning til å delta i utformingen av nødhjelpen som i navnet blir gitt til han eller henne. Hun får aldri delta på møtene. Møtene blir ikke holdt på nepali eller andre lokale språk, men på engelsk av FN og store sivilsamfunnsorganisasjoner fra nord. Det er helt klart et spørsmål om makt. Den som har midlene har makten. Mens respekt og likeverd er mangelvare.

Degan Ali er også sterkt kritisk til at de internasjonale sivilsamfunnsorganisasjonene tapper de lokale organisasjonene for menneskelige ressurser.

– I Nepal fortalte lederen for en lokal organisasjon at 75 prosent av de ansatte sluttet i løpet av en måned etter jordskjelvet, fordi de fikk seg jobb i en frivillig organisasjon fra nord. Den lokale organisasjonen ble tappet for all kapasitet. Det burde ikke være slik.

– Mer penger og makt lokalt

– Hva ville vært et bedre system?

 Vi trenger et nytt system der de lokale gruppene får mer makt, der de blir sett på som likestilte partnere – ikke bare underleverandører. Dette vil også gi bedre og mer varige resultater. Hvis vi virkelig ønsker å bekjempe fattigdom og skape mer motstandsdyktige lokalsamfunn, så tror jeg ikke den nåværende bistandsarkitekturen er den beste.

Degan Ali mener også at myndighetene i land preget av en katastrofe bør få mer ansvar – spesielt i de tilfellene der myndighetene ikke er en del av konflikten, ”der de ikke dreper sine egne”, som hun sier.

– Myndighetene i disse landene må få større selvstendighet til å takle krisene. Bistanden fra nord bør fokusere på kapasitetsbygging hos myndighetene, samtidig som det investeres i det lokale sivilsamfunnet, slik at de kan holde sine myndigheter ansvarlige, sier Ali.

– Du vil at mer penger skal gå til lokale organisasjoner i sør, altså mindre til de store organisasjonene i nord?

– Vel, kaken en begrenset. Det er ikke nok til alle. Det er flere og flere kriser, mer og mer behov, og mindre og mindre penger til å fylle behovene.  Så, ja, vi må jevne ut dette på en eller annen måte, som betyr at mindre vil mindre vil gå til organisasjonene i nord. Men det betyr ikke at de må ”go out of business”. Det handler om å finne en mer relevant roller for organisasjonene.

Tilbake til røttene

– Og hva bør den rollen være?

– Sivilsamfunnsorganisasjonene fra nord bør slutte å operere som tjenesteytere og heller bidra med å styrke kapasiteten der det er behov, samt drive påvirkningsarbeid der det trengs. De bør rette oppmerksomheten mot ”the root causes of poverty” – de økonomiske, politiske og miljømessige årsakene som fører til at våre folk blir sårbare.

I sitt innlegg under Noradkonferansen minnet Degan Ali de norske sivilsamfunnsorganisasjonene om hvor de kommer fra. Hun pekte på kjernen i det å være ”NGO” – en Non Governmental Organisation, det vil si en ikke-statlig organisasjon. ”Please, let’s go back to the roots!” lød hennes bønn.

– Mange organisasjoner er redde for å kritisere myndighetene, fordi de får penger fra dem. Men sivilsamfunn handler av og til også om sivil ulydighet. Du kan ikke alltid bare være ”the nice guy”. Noen ganger må du være en bråkmaker. Sivilsamfunnet har jo sine røtter i bevegelser og aktivisme, for eksempel anti-apartheidbevegelsen, arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Det vi trenger er en ny solidaritetsbevegelse.

Degan Ali mener videre at organisasjonene i nord må slutte å være så opptatt av egen merkevarebygging, slutte å slåss seg imellom om å få mest mulig oppmerksomhet og penger.

– Suksess er feilaktig målt i størrelse på organisasjonen, hvor mange flagg du har plantet og hvor stort budsjettet ditt er, om du er en ”billion dollar organization” eller ”bare” en 50 millioner dollars organisasjon. Vi må vende tilbake til et solidarisk sivilsamfunn med organisasjoner som føler en moralsk plikt til å handle for en saker de tror på, sier Degan Ali til Bistandsaktuelt.

Ber om risikovilje

– Og hva er ditt budskap til norske politikere?

– Politikere har et ansvar for å sørge for at skattebetalernes penger er vel anvendt.  Og hvis de vil at den ene skattekrona skal bli brukt mer effektivt og gi mer resultater i deres bistandsprogrammer, så vil det være en naturlig konsekvens å gi mer ressurser direkte i hendene på lokale aktører og direkte til lokalsamfunnene. Hvis det er det de virkelig bryr seg om, og ikke bare å beskytte egne sivilsamfunnsorganisasjoner, så må mer støtte gå direkte til lokalbaserte organisasjoner. Og det må de også forklare sine velgere.

– Du sa fra talerstolen at givere må være mer risikovillige, hva slags risiko er det du snakker om?

– Vel, nordiske organisasjoners evne til å lede prosjekter til hundrevis av millioner dollar kom ikke over natten. For 50-60 år siden var de på samme nivå som  mange lokalbaserte organisasjoner i sør i dag – med svak økonomistyring, svak personalpolitikk, svake innkjøpsordninger og svake institusjoner. Antakelig var det også lite papirarbeid og en god del svindel/korrupsjon ute i felt. Men de lærte og vokste med tiden, understreker Degan Ali.

Hun påpeker at organisasjonene i nord har fått god drahjelp av sine myndigheter, og mener vi ikke kan forvente at de lokalbaserte organisasjonene i sør over natten skal prestere på et nivå som det har tatt organisasjoner i nord årevis å nå.

– Giverne må være villig til å ta en viss risiko, men vi vil gjøre vårt beste for å håndtere risikoelementene, sier Degan Ali og avslutter med et bilde som taler for seg.

– Vi kan ikke lære å svømme uten muligheten til å hoppe i svømmebassenget.


Degan Ali (44)

  • Leder Adeso – African Development Solutions, som har hovedkvarter i Nairobi, Kenya.
  • Utdannet ved Trinity University.
  • Har mer enn 15 års erfaring med utforming og styring av bistandsprogrammer for matvaresikkerhet, vann og sanitær i noen av fattigste og mest sårbare landene i Afrika.
  • Har de siste årene markert seg tydelig i den globale diskusjonen om humanitær bistand.
  • Avisen the Guardian har utpekt henne til en av de ti viktigste humanitære aktørene å følge på sosiale medier.

Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Spiller ballen videre


Kirkens Nødhjelp støtter ideen om å gi mer makt til lokale organisasjoner i sør. Generalsekretæren spiller ballen videre til politikerne.

– Dette er en problemstilling Kirkens Nødhjelp har vært opptatt av siden 80-tallet. Vi har ikke kommet i mål, og dette er et tema vi stadig diskuterer med våre partnere i sør, sier generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland (bildet).

Helland føler seg ikke hardt truffet av Degan Alis kritikk. Hun understreker at Kirkens Nødhjelp alltid inkluderer de lokale organisasjonene i planlegging-  og evalueringsprosessene. Organisasjonen er en del av det internasjonale ACT-samarbeidet der rundt 70 prosent av medlemsorganisasjonene er fra sør.

– Selv om vi er en av de største donorene, så har alle organisasjonene like mye påvirkningskraft. Det er en utfordring, men genererer også svært interessante dynamikker i samarbeidet.

Generalsekretæren mener altså at Kirkens Nødhjelp allerede er på ballen, og spiller den videre til giverlandenes myndigheter.

– Jeg tror det først og fremst er donorene som må skape den endringen som trengs. Det stilles i dag strenge krav til hvilke partnere man kan ha i sør, og mange av de små og folkelige organisasjonene oppfyller ikke kriteriene som settes. Når det da er for få donorer som er villige til å ta den risikoen som medfølger, så er det først og fremst her skoen trykker, sier Anne-Marie Helland.

Bistandsveteran: – En viktig debatt

Degan Ali har mange gode poenger, og hun reiser en viktig debatt, mener bistandsveteranen Terje Vigtel. Men han er skeptisk til å vise for mye risikovilje.

– Jeg er helt enig i at det ikke bør være noen fra utlandet som skal bestemme over sivilsamfunnet i et annet land. Det er jo også sånn det norske sivilsamfunnet er bygd opp. Tenk deg for eksempel om hundre amerikanere kom til Norge og fortalte oss hvordan vi skulle håndtere de rumenske tiggerne i gatene våre, sier Terje Vigtel.

Gjennom en rekke ledende stillinger i Norad og Utenriksdepartementet har Vigtel selv hatt ansvar for mangfoldige bistandsmillioner. I dag går kun to prosent av norsk bistand direkte til organisasjoner i sør. Vigtel mener tiden er inne for å tenke nytt.

– Det er helt klart på sin plass at Norge øker den direkte støtten til organisasjoner i sør. Og som Degan Ali sier, det beste er om organisasjoner i sør inngår likeverdige partnerskap i stedet for å være ”agenter” og talerør for organisasjoner i nord.

Kontroll uten overstyring

Vigtel mener det må være de lokale organisasjonene selv som legger premissene og at det er de som etterspør, i stedet for at giverne og organisasjonene i nord legger premissene mens de lokale aktørene bare sier ”ja” til pengene. Men han sier han syns Degan Ali går litt langt i forhold til risikovilje.

– Vi skal ta noe risiko, men vi kan ikke risikere å rote bort 50 millioner i korrupsjon. Maktdiskusjonen er viktig, men vi må ha kontrollmekanismer. Vi må finne en måte å kontrollere på uten å overstyre.

Vigtel var i sin tid leder av Norads avdeling for sivilt samfunn, og han skynder seg å understreke at han har møtt mange lokalbaserte organisasjoner som er ”100 prosent patente”.

– Du må bare bevege deg litt utenfor konferansene og møtene på de store flotte hotellene i de store byene. Det krever litt ekstra å lete etter de organisasjonene som har et godt fotfeste og tillit i befolkningen, men det fins mange av dem.

Tydelige signaler

– Er det realistisk å tenke seg at Degan Ali får det som hun vil?

– Det er litt vanskelig å si, men jeg syns hun tok initiativ til en viktig debatt. Og signalene fra organisasjoner i sør er så tydelige at de er nødt til å bli drøftet her i nord. Det kan hende endel norske bistandsorganisasjoner vil syns det er litt voldsomt. Men jeg tror uansett det vil skje en endring i måten vi gir bistand på.

Terje Vigtel tror fremtidens bistand vil handle mye mer om å bidra med kunnskap, kompetanse og erfaring, og mindre om store kostbare prosjekter.

– Og det beste vil definitivt være at de lokale organisasjonene selv etterspør norske ideer og erfaring, ikke at vi forteller dem hva de børe gjøre, sier bistandsveteranen, Terje Vigtel.

Publisert: 21.12.2016 07.44.33 Sist oppdatert: 21.12.2016 07.44.34