Tegneseriefiguren Wonder Woman ble spilt av Lynda Carter på 70-tallet, men skapt allerede på 1940- tallet. Nå vil FN bruke henne som ambassadør for å fronte kvinners rettigheter.

Superdama i hotpants skal fronte kvinners rettigheter

Mens FN velger enda en mann med slips som ny generalsekretær, får en tegneseriedame i stroppløs BH og blå hotpants jobben som forsvarer av kvinners rettigheter.

FN har for niende gang på rad valgt en mann som verdens leder. Torsdag godkjente FNs hovedforsamling at Guterres, tidligere statsminister i Portugal og FNs høykommissær for flyktninger, som FNs generalsekretær for de neste fem årene. Det betyr at det bare har vært menn i lederstolen siden FN ble opprettet i 1945. I år var syv av 13 kandidater fremmet til jobben kvinner. Alle med lang internasjonal erfaring, toppjobber og de kommunikasjonsferdighetene som ble etterspurt.

Det er vanskelig å vite hva som foregikk i hodet på FNs kommunikasjonsfolk da de samme dag som Guterres ble innstilt presenterte tegneseriefiguren Wonder Woman som sin nye ambassadør for kvinner og jenters rettigheter. I stroppløs BH og blå underbukse med hvite stjerner sloss hun mot urett mens håret flommer perfekt nedover de veltrente skuldrene og puppene strutter (ved et under sklir hotpantsene aldri inn i rompa).

Hun er visst feminist, ifølge FN. Riktignok skal visst kreatøren Marston ha hentet inspirasjon til figuren fra en fødselskontroll-pioner ved navn Margaret Sanger. Hva slags inspirasjon er litt vanskeligere å få tak i.

På 1940- tallet ble tegneseriefiguren sett på som en som gikk i mot ”jomfru i nød”-bildet av kvinner. Men det var førtitallet, kanskje vi kunne ha kommet litt lenger nå. Hun kunne vel i det minste fått beholde klærne på? Eller kanskje hun til og med kunne vært en faktisk person?

– Her har vi kjempet og sloss for å få en kvinne inn i lederstolen i FN, men igjen blir en mann valgt til tross for syv velkvalifiserte kvinner som ble fremmet til jobben. Samtidig får vi en 75 år gammel tegneserieheltinne som skal fronte kvinner og jenters rettigheter – mens det vi ville ha var en kvinne av kjøtt og blod. Det er bare trist, sier Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS på telefon fra USA.

Les også kommentaren fra Inga Marie Nymo Riseth, leder i Studentenes og Akademikernes Hjelpefond: Vidunderlig dårlig av FN.

FNs ståltak

FN har en egen organisasjon - UN Women- som skal fremme likestilling mellom menn og kvinner i verden. Men selv har FN ikke så mye å skryte av; svært få av FNs ledere er kvinner. I august sa nåværende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon at det var på høy tid at en kvinne ble valgt som FNs neste leder.

– Det er stor frustrasjon over at vi innser at det er et glasstak for kvinner, selv innad i FN, uttalte Phumzile Mlambo-Ngcuka, administrerende direktør for  UN Women, da det ble kjent at den neste FN-sjefen var en mann. Hun mener flere av kvinnene var vel så kvalifiserte som Guterres.

Men ifølge en av kandidatene til toppjobben, Susana Malcorra, Argentinas utenriksminister, er det verre:

– Det er ikke et glasstak, men et ståltak, sa hun til bladet Foreign Policy. Hun uttalte at kvinnene ikke hadde en sjanse  da Sikkerhetsrådet skulle velge vinneren.

Gro Lindstad i Fokus mener Guterres helt klart er kompetent til jobben, og at nå som han er valgt fortjener han å få en sjanse. Hun mener den første lakmustesten blir hvem han utnevner som ansatte rundt seg, FN har få kvinner også i stillinger rundt generalsekretæren, sier hun.

– Det blir sagt at de kvinnelige kandidatene ikke nådde opp fordi de presterte dårlig i de offentlige spørsmålsrundene?

–  De er bare tull at de gjorde det dårlig i høringene, noe må de jo si for å argumentere for at det ikke ble en kvinne. At syv kvinner gjorde det dårligere enn Guterres, det er vanskelig å forestille seg. Det er uansett ikke på bakgrunn av høringene spørsmålet om FNs neste generalsekretær avgjøres, det er Sikkerhetsrådet som bestemmer og de vil ha en mann.

Lindstad sier at den kroatiske utenriksminister som var tydeligst på at det var viktig å løfte kvinner og likestilling i spørsmålsrundene, og klart sa at hun var feminist, var også den første til å ryke ut.

En annen av de kvinnlige kandidatene, Christiana Figueres, som var en av hovedarkitektene bak verdens klimaavtale kalte avgjørelsen bittersøt. Søt fordi Guterres var den beste mannen for jobben, bitter fordi det ikke ble en kvinne.

Kvinner i verdenstoppen

Hvis Hillary Clinton blir USAs neste president, vil kvinner lede fem av verdens viktigste land og institusjoner; USA, Storbritannia, Tyskland, Det internasjonale pengefondet og US Federal Reserve. Det er tre av verdens største økonomier og to av verdens viktigste finansinstitusjoner.

Ifølge UN Women har 19 land i verden kvinnelige presidenter eller statsministere.

Men for å avslutte med et oppmuntrende tall: De siste 25 årene har antall folkevalgte kvinner i verden fordoblet seg; fra 11 prosent i 1990 til 22 prosent i dag. Og hvilket land gjøre det aller best? Nei, ikke Norge, men Rwanda: de har 64 prosent kvinner i parlamentet.

Publisert: 14.10.2016 13.52.12 Sist oppdatert: 14.10.2016 13.52.12