Skogbrann Sumatra 2015.
Brannmannskaper hadde en nesten umulig oppgave med å slukke de mange brannene i Indonesia høsten 2015. Bildet er fra Sumatra. Foto: AP Photo / NTB scanpix

Skogbrannene i Indonesias torvmyrer skal ikke lenger få herje fritt

Indonesias skogkledde torvmyrer er klimabomber i global skala. I 2015 ble verdier for milliarder av kroner ødelagt av et stort antall katastrofale skogbranner, og landet kom helt i verdenstoppen i klimautslipp. Norsk bistand skal bidra til at det ikke skjer igjen.

Av Asle Olav Rønning (tekst og foto) i Indonesia Sist oppdatert: 14.09.2017 05:06:26

Det er stekende varmt ute på det flate området. Grønne planter og små busker er det første man ser. Men under den nye vegetasjonen ligger forkullede stubber og røtter, og selve jordsmonnet er svartsvidd. Så langt øyet rekker er det ingen store trær som kan gi skygge for sola. Alt gikk tapt i en storbrann som startet sommeren 2015. En gruppe menn fra landsbyen Gohong forteller om følelsen av maktesløshet i møtet med flammene.

– Hele området brant ned. Vi hadde fått tak i en liten vannpumpe, men det monnet ikke, den var liten og ubrukelig, sier Jumadi, bonde og firebarnsfar.

Jumadi, som i likhet med mange i Indonesia bare har ett navn, er ulastelig antrukket i grå skjorte uten den minste krøll og med det mørke håret strøket glatt bakover. Han har et bekymret uttrykk i ansiktet. Han forteller at brannen ikke tok slutt selv da trærne og vegetasjon var brent opp.

– Brannen fortsatte nedover i bakken. Til slutt så vi ikke flammene lenger, bare røyk, sier han.

Den startet i juli, men ikke før i oktober var brannen slukket. Årsaken til at brannen kunne fortsette «under jorda» så lenge, er at det brannherjede området ligger på torvmyr. Folk i landsbyen kjente på forhånd godt til risikoen ved brann i disse områdene.

Skogkledd torvmyr har metertykke lag med torv, bygd opp gjennom tusener av år. Disse utgjør store karbonlagre som tar opp klimagassen CO2 fra atmosfæren. Men torvmyrene kan også bli gigantiske brannbomber, som er nesten umulige å slukke om de først tar fyr. Indonesia har verdens største forekomster av denne landskapstypen.

 

Mister inntektene fra skogen

Gohong er en av mange landsbyer som ligger langs elva Kahayan, som starter i det indre av verdens tredje største øy, Borneo, og siger langsomt sørover mot Javahavet. Havet er ennå et stykke unna, men nært nok til at tidevannet kan nå opp til landsbyen.

Området som ble ødelagt var en kultivert skog som blant annet ble brukt til tapping av naturgummi. Til sammen gikk flere tusen hektar av landsbyens skog til grunne i 2015, og det vil ta mange år før nye trær kan høstes.

– Dette har selvfølgelig vært et stort inntektstap, sier Dundung, en annen av bøndene, og forklarer at hans familie må greie seg med betydelig mindre å rutte med enn før brannen.

Jumadi og Dundung fra landsbyen Gohong ute på branntomta der landsbyens skog sto før brannen.

Jumadi (t.v.) og Dundung på branntomta der landsbyens skog sto før den ble ødelagt. De to bøndene håper at området skal sikres mot brann og om noen år kan gi inntekt til landsbyen igjen.

Landsbyen ligger i provinsen Central Kalimantan, som er en av fem provinser som utgjør Indonesias del av Borneo. I likhet med flertallet av innbyggerne i det indre av Borneo hører folkene i denne landsbyen til den etniske gruppa dayak. Tradisjonelt har skogen vært en viktig ressurs for de ulike undergruppene av dayaker, og ikke minst et sted der man henter inntekt.

 

Røykla enorme områder

Sommeren og høsten 2015 var det mer enn 120 000 små og store branner i Indonesia, mange av dem på torvmyr. Central Kalimantan var blant provinsene som ble verst rammet. Branner er ikke uvanlig, men dette året fikk de et katastrofalt omfang. 2,6 millioner hektar – et areal større enn Oppland fylke – brant opp ifølge offisielle tall. Verdensbanken anslår at brannene kostet Indonesia nærmere 100 milliarder kroner i direkte økonomisk tap, i tillegg til tapene av naturverdier.

Torvmyr som brenner gir en tjukk røyk som er skadelig å puste inn. I 2015 lå denne røyken over enorme områder. Også nabolandene Malaysia og Singapore ble rammet. Røyken rammet flytrafikken og det ble farlig å bevege seg på veiene på grunn av dårlig sikt. Forskere ved Harvard og Colombia University i USA har gjennom modellberegninger vist at røyken kan ha gitt mer enn 90 000 for tidlige dødsfall knyttet til luftveislidelser og andre sykdommer.

De klimamessige konsekvensene var kolossale. Utslippene av CO2 og andre klimagasser fra Indonesias skogbranner var så høye i september og oktober 2015 at to uker med utslipp tilsvarte hele Norges samlede utslipp på ett år. Det viser tall fra databasen Global Fire Emissions Database. De nyeste beregningene sier at de samlede utslippene fra brannene er beregnet til 1,6 milliarder tonn CO2-ekvivalenter, opplyser professor Guido van der Werf ved Vrije Universiteit Amsterdam i Nederland til Bistandsaktuelt i en epost (lenken viser til en oversikt med eldre tall, der anslaget for utslippene i 2015 var noe høyere). Utslippene fra brannene gjorde Indonesia til en av verdens største utslippsnasjoner, større enn land som Storbritannia, Tyskland og Japan.

Hvorfor ble brannsesongen så voldsom dette året? Værfenomenet El Niño i Stillehavet var uvanlig kraftig i 2015, noe som førte til mer tørke enn normalt over store deler av Indonesia og at monsunregnet kom seinere enn det pleier. Å tenne branner er en tradisjonell måte for småbønder å rydde skog på, og brukes også av privateide plantasjer. Slike branner kommer raskt ut av kontroll om regnet uteblir.

Enda viktigere er det imidlertid at Indonesias torvmyrer i stigende har blitt drenert og tørket ut, ofte for å brukes til plantasjer for palmeolje eller trevirke. Når torvmyrene er tørre skal det lite til før en brann kommer ut av kontroll og sprer seg over store områder.

 

Presidenten griper inn

Etter den katastrofale brannsesongen var begeretfullt for Indonesias president Joko Widodo. Nå ville den reformorienterte presidenten, som bare omtales som Jokowi, ha slutt på skogbrannene. Jokowi varslet at politi og militære som ikke stoppet branner i sine områder, ville få sparken. Selskaper mistenkt for å være ansvarlige branner ble anmeldt. Et forbud mot å dyrke opp mer torvmyr ble vedtatt. Et nytt offentlig organ for bevaring av torvmyr, Badan Restorasi Gambut (BRG), ble opprettet på rekordtid. Dette torvmyrbyrået er direkte underlagt presidenten. I tillegg lovet Indonesia ved slutten av 2015, i klimaavtalen fra Paris, store utslippsreduksjoner. Løftene skal i stor grad oppfylles ved å redusere utslipp fra skog og torvmyr.

Norge og Indonesia inngikk allerede i 2010 en avtale som ville gi Indonesia inntil én milliard dollar om landet greide å redusere avskogingen, som en del av det norske klima- og skoginitiativet for å verne tropisk regnskog. Under Jokowis forgjenger Susilo Bambang Yudhoyono, som inngikk avtalen med Norge, kom ikke Indonesia lenger enn til forberedelsesfasen. I starten av Jokowis presidentperiode skjedde det ikke så mye, og Norge hadde ved utgangen av 2015 kun utbetalt om lag en halv milliard kroner til Indonesia.

Det er bakgrunnen for at Jokowis nye handlekraft etter brannsesongen 2015 ble grepet entusiastisk av regjeringen med klima- og miljøminister Vidar Helgesen i spissen. Allerede samme år ga Norge støtte til det nye torvmyrdirektoratet BRG via FNs utviklingsprogram. I 2016 fulgte Norge opp ved å utbetale 260 millioner kroner direkte til dette direktoratet.

 

2,8 millioner fotballbaner torvmyr

To millioner hektar torvmyr skal restaureres innen 2020. Det vil si at områdene skal tilbakeføres til slik de var før de ble drenert. Arealet tilsvarer 2,8 millioner fotballbaner. Et av de viktigste tiltakene er å bygge demninger for å blokkere kanalene som er gravd gjennom torvmyrene.

I frykt for at 2016 skulle bli et nytt år med lite regn, ble det i fjor i hui og hast bygd 16 000 små og store demninger. Det forteller Nazir Foead, som leder torvmyrbyrået BRG med hovedkontor i hovedstaden Jakarta. Heldigvis, i 2016 om monsunregnet tidlig og med mye nedbør.

Foead, som blant annet har bakgrunn som fagsjef fra naturvernorganisasjonen WWF i Indonesia, ble utpekt av presidenten til å lede det nye direktoratet i januar 2015. I mars var arbeidet i gang. Foead sier at de har brukt tid på å prøve hvordan ulike teknikker fungerer. Restaurering av torvmyr har tidligere blitt gjennomført i andre land, inklusive Japan, Canada og Sverige, men erfaringene fra tropiske strøk er mer begrenset.

– Oppgaven er svær. Men det er ikke bare oss, det er også mange andre offentlige aktører som skal bidra, sier Foead.

Nazir Foead

Nazir Foead leder Indonesias nye torvmyrbyrå. Bildet er tatt i forbindelse med et besøk i Oslo i 2016. Foto: Asle Olav Rønning

 En vesentlig del av ansvaret faller dessuten på den som eier torvmyrene. Det kan være statlige eller lokale myndigheter, landsbyer eller privateide plantasjer.

– Restaurering av torvmyrene må gjøres av hver enkelt landeier. Så det er ikke bare vi som skal gjøre dette alene, sier han.

Tiltakene retter seg mot torvmyr som allerede er tatt i bruk til jordbruk eller plantasjer. Nye områder skal ikke lenger tas i bruk. Heller ikke eldre lisenser som er ligget ubrukt, skal nå kunne benyttes.

 

Artikkelen fortsetter under illustrasjonene.

Indonesias skogbranner

Skogbranner er en viktig årsak til avskoging i Indonesia. Skogen kommer som regel ikke tilbake der det har vært skogbranner. Det gjelder branner både på torvmyr og på vanlig jordsmonn. Ofte omdannes disse områdene til plantasjer. En stor andel av palmeoljeplantasjene på Borneo er anlagt på områder som tidligere har vært ødelagt av brann.

Les mer

Landsbyen Gohong ligger i provinsen Central Kalimantan, en av fem provinser som utgjør den indonesiske delen av Borneo.

Verdens tredje største regnskog

- Indonesia har verdens tredje største areal med tropisk regnskog. Regnskogen er fordelt på et stort antall øyer, med Borneo, Sumatra og den indonesiske delen av Ny-Guinea som de viktigste. Deler av regnskogen i Indonesia vokser på torvmyr.

- Tallene for hvor mye skog Indonesia mister årlig spriker, men ifølge nettsiden Global Forest Watch er det bare Brasil som har hatt større tap av tropisk skog siden 2000.

- Norge inngikk i 2010 avtale om å utbetale inntil én milliard dollar til Indonesia som resultatbasert belønning for å stoppe avskogingen i landet.

Slik blir torvmyr ødelagt

Håper på trygghet

I landsbyen Gohong er flere tiltak allerede på plass. Kanalen som leder brunsvart myrvann ut fra den brannherjede torvmyra er nå blokkert. Like ved er det boret en av mange brønner som kan brukes til å kontrollere vannstanden i torvmyrene – og til slukking om det bryter ut ny brann. Tråkker man feil blant røtter og kvister, plumper man raskt uti til godt over anklene. Torvmyra er full av vann, noe som lover bra. Håpet er at området skal kunne tas i bruk igjen og bli trygt og fritt for branner i framtiden.

Indonesia har en betydelig grad av desentralisering av makt og ansvar. Landsbyledelsen og det lokale og regionale forvaltningsapparatet har en nøkkelrolle for å sette arbeidet med å sikre torvmyrene.

Blokkering av kanal

Blokkering av kanal ved landsbyen Gohong. Slike blokkeringer hindrer vannet i å renne ut av torvmyrene og er et av de viktigste tiltakene indonesiske myndigheter har satt i verk for å hindre nye storbranner. Mange tusen slike demninger bygd siden 2015.

På distriktsnivå er en rekke kanaler blokkert, og det er lagt planer for neste steg i arbeidet. Det forteller Tiswanda fra distriktsadministrasjonen i distriktet i Pulang Pisau. Tiswanda, som har kommet til landsbyen for å møte Bistandsaktuelt, koordinerer arbeidet med å planlegge restaurering av torvmyr på distriktsnivå.

– Jeg håper at vi skal få gjennomført planene. Men vi trenger finansiering for å gjøre dette, understreker han.

Distriktet er på størrelse med et mellomstort norsk fylke, og to tredeler av arealet er torvmyr.

 

Diktatorens siste verk

Tiltakene som nå skal settes i for å bergelandets torvmyrer er et stykke på vei et nødvendig, men forsinket svar på fortidas feilslåtte politikk. General Suharto var Indonesias sterke mann gjennom tre tiår og styrte landet enerådig fram til han ble tvunget å gå av i 1998. Helt på tampen av hans tid ved makten ble Mega Rice-prosjektet, en plan for å omdanne én million hektar torvmyr på Borneo til rismarker, lansert.

Store arealer i Central Kalimantan med skog ble hogd og mil på mil med kanaler ble gravd ut. Det viste seg imidlertid at jordsmonn og klima var uegnet for den typen risproduksjon som var planlagt. Hele prosjektet ble avskrevet som en stor fiasko og skrinlagt av Suhartos etterfølger i presidentpalasset.

Men da var allerede miljøødeleggelsene store. Det hele ble enda verre av et stort antall branner som brøt ut på denne delen av Borneo i 1997 og fortsatte inn i 1998, forårsaket av Mega Rice-prosjektet. 1997 var i likhet med 2015 et tørt El Niño-år og omfanget av brannene var enda større enn i 2015. Forskeren Jenny Goldstein ved Cornell University i USA har beskrevet brannene her. Global Fire Emissions Database har anslått utslippene av klimagasser i brannene i Indonesia i 1997 til mellom to og tre ganger så store som i 2015.

 

Krevde erstatning for småbøndene

76 år gamle Iber Djamal kan denne delen av Indonesias historie alt for godt. Han tar imot Bistandsaktuelt i hjemmet sitt, der han bor samme med kona. Det er et stort hus i tradisjonell stil. Huset er helt bygd i tre, og det er høyt under taket og kjølig inne tross sola som fortsatt henger høyt på himmelen utenfor. To katter spaserer inn og ut av den åpne døra. På veggen henger et falmet bilde av Indonesias første president og landsfader Sukarno og gruppebilder fra et langt politisk liv.

– Jeg er ikke så frisk lenger, men jeg var aktiv. En gang protesterte vi foran guvernørens kontor i 13 dager, sier 76-åringen.

Han er likevel lett på foten der han hopper ned fra verandaen og viser oss rundt i den frodige kjøkkenhagen bak det store huset der han har dragefrukt, auberginer, bønner, kassava, taro og mye annet. Her står også et gummitre. Med raske snitt med en krum kniv viser han hvordan man skjærer en skrå renne i barken for å tappe den melkehvite saften som fortsatt har stor økonomisk betyding for dayaksamfunn på Borneo.

Iber Djamal i kjøkkenhagen bak huset sitt

Iber Djamal har sloss for rettighetene til småbønder i provinsen Central Kalimantan, ikke minst for erstatning etter de store brannene i 1997-98.

Djamal er en overlevende fra det store folkemordet i indonesisk historie da et stort antall medlemmer og sympatisører av det indonesiske kommunistpartiet (PKI) ble drept i 1965-1966. Historikere mener i dag at minst en halv million mennesker ble drept i utrenskningene som etter hvert munnet ut i Suhartos maktovertagelse.

– Jeg kom selv i fengsel og ble torturert. Jeg var 21 år da, sier Djamal, som var medlem av kommunistpartiet og så mange venner bli drept.

Mer enn tretti år senere var han på barrikadene for å kreve rettferdighet etter Mega Rice-prosjektet og brannene som fulgte i kjølvannet.

Djamal forteller at mange mistet det eneste de hadde av jord, og måtte spise tørkede nudler for å overleve. Erstatningen kom i flere faser, og først flere år etter Suhartos fall.

– Til slutt ble det gitt en form for kompensasjon, men mindre enn hva myndighetene lovde, sier han.

Indonesias overgang til demokrati var gradvis og langtrukken, og mange av maktpersonene som bygde seg opp under Suharto ble sittende. Suharto ble aldri stilt til ansvar, verken for miljøødeleggelser eller brudd på menneskerettighetene.

 

Potemkins kulisser i tropene

Kritikk ble fortiet under diktaturet, og generalen selv forsto kanskje ikke hva han hadde satt i gang. Miljøaktivisten Edi Subahani fra organisasjonen Sistem Hutan Kerakyatan (SKH) i provinshovedstaden samarbeider med lokale myndigheter og landsbyer om tiltak for å sikre torvmyrene i Gohong og andre landsbyer. Han sier at det fortelles en historie om at Suharto selv kom på besøk for å se hvordan det gikk med Mega Rice-planene.

For å overbevise generalen om at alt gikk som det skulle lagde man kunstige rismarker der det egentlig var ufruktbar jord.

– Man la presenninger på bakken og deretter fruktbar jord og plantet ris. Da Suharto kom viste man fram dette, for å skape inntrykk av at jorda var fruktbar. Jeg har hørt denne historien fra flere hold, så det kan ikke være en oppdiktet historie. I Suhartos periode var de fleste offentlige besøk seremonielle og skulle vise at alt var i orden mens det egentlig var oppdiktet, sier Subahani.

Om historien er sann eller ikke, kritikerne slapp ikke til før Suharto var borte. I årene etter har avskogingen bare fortsatt, og mange av kanalene som nå bli blokkert som en del av arbeidet med å sikre torvmyrene, stammer fra etableringen av Mega Rice-prosjektet.

 

Krever stor omstilling

Arbeidet for å redusere brannrisikoen og restaurere torvmyr tilbake til en mer naturlig tilstand er ikke ukontroversielt. En stor del av Indonesias ekspansive palmeoljeplantasjer er anlagt på torvmyr, og industrien er ikke glad for strenge reguleringer som kan føre til redusert produktivitet. Kravet fra myndighetene er at vannet aldri skal stå lavere enn 40 centimeter, selv på plantasjene.

Uenigheten dreier seg også om hvilket ansvar plantasjeeiere har for ulovlige branner i sine områder. I utgangspunktet har myndighetene sagt at eierne har fullt ansvar i de områdene der de har konsesjon på å drive plantasjedrift. To bransjeorganisasjoner har imidlertid klaget disse bestemmelsene inn for Indonesias konstitusjonsdomstol.

I tillegg til å minske risikoen for branner, skal restaurering av torvmyr også redusere Indonesias utslipp av klimagasser. Drenert og uttørket torvmyr slipper nemlig ut mye CO2 også om den ikke brenner. Når vannet i myrene fjernes, starter prosessen med å omdanne lagret karbon til CO2 som slipper ut i atmosfæren. Anslagene varierer, men ifølge Global Forest Watch, et nettsted etablert av den uavhengige tenketanken World Resources Institute, er utslippene fra tørrlagt torvmyr knyttet til plantasjer i Indonesia på 213 millioner tonn CO2 årlig, tilsvarende fem ganger Norges årlige CO2-utslipp.

 

Optimisme tross alt

I noen områder må småbønder legge om måten de driver jordbruk på. Kisruh Sekartran Lestari er landsbyleder i Sebangau Jaya, der det ikke lenger skal brukes branner for å rydde nytt land. I stedet har landsbyen fått hjelp til å rydde rismarker med traktor og støtte til såkorn og nye dyrkingsmetoder.

36-åringen viser irrgrønne firkanter med snart moden ris, og sier at dette er landsbyjord. De vel hundre husholdningene er delt i fire grupper. De har hver sin del av fellesjorda. Resultatene så langt er gode.

– Dette blir den første innhøstingen, men det er ser ut til at avlingen blir større enn da vi brukte branner for å rydde jorda, sier hun optimistisk.

Landsbyleder Kisruh Sekartan Lestari

Kisruh Sekartran Lestari er landsbyleder i landsbyen Sebangau Jaya. Landsbyen har fått støtte til nye dyrkingsmetoder, uten bruk av branner for å rydde jord. Risavlingen ser bra ut, mener hun.

Disse og andre tiltak reduserer risikoen for nye katastrofebranner, men det er fortsatt usikkerhet om tiltakene er omfattende nok til å tåle langvarig tørke. Deler av både Sumatra og Borneo har i år hatt perioder med skjerpet beredskap etter stor oppblussing av mindre branner, men foreløpig har branntilløpene vært under kontroll.

På sitt kontor i Jakarta er Nazir Foead i torvmyrbyåret BRG optimist, men forsiktig med å utstede noen garantier. Han sier at demningene som blokkerer kanalene vil hjelpe til med å holde på vannet under den våte årstiden. Dersom det blir lite regn i de tørre månedene vil vannstanden likevel falle, og myrene tørke ut. Da vil torvmyrene igjen være sårbare for branner.

– Det vil ikke bli like omfattende som i 2015. Vi kan ikke garantere at det ikke blir branner. Det vil bli nye branner, men de vil bli enklere å slukke og de vil ikke spre seg så kraftig, sier Foead.

Publisert: 13.09.2017 18:36:01 Sist oppdatert: 14.09.2017 05:06:26