To kvinnelige flyktninger fra Syria utenfor mottaket på Forus ved Stavanger i januar 2016
18 prosent av norsk bistand gikk i 2016 til mottak av flyktninger i Norge. Bildet viser de syriske flyktningene Aya og Rania utenfor mottaket på Forus utenfor Stavanger i januar i fjor.

Norsk bistand 2016: Brukte mye mer på flyktninger hjemme enn på nødhjelp ute

Norge brukte i fjor nesten dobbelt så mye bistandspenger på mottak av flyktninger i Norge, som på bistand klassifisert som nødhjelp i utlandet. Krigen i Syria preget tallene for norsk bistand i 2016.

Norsk bistand utgjorde i 2016 36,6 milliarder kroner, viser de offisielle tallene som ble lagt fram i dag. Av dette gikk 6,7 milliarder, eller nærmere én av fem bistandskroner, til mottak av flyktninger i Norge.

Aldri før har en så stor del av bistandsbudsjettet blitt brukt til flyktningtiltak her hjemme. Sammenlignet med 2014 er bruken av bistandspenger til flyktninger i Norge firedoblet.

Samtidig brukte Norge 3,7 milliarder kroner på humanitær bistand, eller nødhjelp, viser de ferske offisielle bistandstallene fra Norad. Halvparten av dette gikk til Syria og andre land i Midtøsten. Norge ga også mye nødhjelp til Afghanistan og andre kriserammede områder som Sør-Sudan.

I tillegg til bistand som regnes som nødhjelp, har Norge også gitt bistand til langsiktig innsats i krisesituasjoner, blant annet til utdanning for flyktningbarn i Syria og Libanon. Heller ikke kjernestøtte til FN-organisasjoner er inkludert i summen på 3,7 milliarder kroner til humanitær bistand.

Ulik praksis for flyktningutgifter

Internasjonale regler for bistand fastsatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) åpner for at utgifter til mottak av flyktninger kan regnes som bistand. Dette gjelder kun for de første 12 månedene etter at flyktningene har kommet til landet. Retningslinjene er fastsatt av OECDs utviklingskomité DAC.

Denne måten å bruke bistand på er omstridt, og selv om regelverket er felles, er det stor forskjell på hva de ulike medlemslandene i OECD faktisk regner inn av flyktningutgifter når de rapporter om hva de bruker på bistand.

Antallet flyktninger som kom til Norge i fjor ble mye lavere enn regjeringen opprinnelig hadde regnet med i statsbudsjettet for 2016. Regningen for å ta i mot flyktninger ble likevel nesten like høy som regjeringen hadde antatt. Se Bistandsaktuelts artikkel. Årsaken er blant annet kostnadene ved mange mottak som ble stående tomme. I tillegg bidro den høye tilstrømmingen av flyktninger høsten 2015 til store utgifter gjennom 2016.

Rekordhøy andel til bistand

2016-tallene for norsk bistand viser at Norge fortsatt er helt i verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger som brukes til bistand. I 2016 utgjorde bistand 1,11 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Så stor del av AS Norges omsetning har aldri vært brukt på bistand før.

Erna Solbergs H/FrP-regjering har i hele sin periode hatt et bistandsbudsjett som har ligget på 1 prosent av BNI eller høyere. Det er høyere enn gjennomsnittet under de åtte årene med den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg.

I rene kroner og øre har Norge aldri brukt så mye på bistand som i 2016.

– Norsk bistand fortsetter å vokse, og er et viktig bidrag til utvikling i verden, sier Norad-direktør Jon Lomøy i en pressemelding.

Lomøy peker på at krigen i Syria, som nå går inn i sitt sjuende år, preger tallene for norsk bistand. I fjor var Syria største mottagerland av norsk bistand. Behovet for hjelp til syriske flyktninger i nabolandene, blant annet Libanon, er også tydelig i bistandsstatistikken.

Mer til utdanning i 2016

Solberg-regjeringen har bistand til utdanning som en av sine fanesaker, og har økt andelen av bistandspengene som går til utdanning. I fjor økte utdanningsbistand med nesten 700 millioner kroner til 3,2 milliarder.

Klima og miljø ble redusert med 14 prosent i 2016. Det skyldes blant annet reduksjon i bistand til ren energi og lavere utbetalinger til bevaring av tropisk regnskog.

De norske utbetalingen innen klima og miljø har gjennom flere år særlig gått til å premiere Brasils arbeid for å verne skogen i Amazonas. Brasil var i 2016 nest største mottager av norsk bistand. Indonesia kom i fjor inn på lista over ti største mottagere av bistand som følge av utbetalinger til vern av indonesisk regnskog.

Mindre til lokale organisasjoner

På Det humanitære toppmøtet i Istanbul i fjor slutten Norge seg til Grand Bargain-erklæringen. Det forpliktet givere og organisasjoner seg til å styrke lokal og nasjonal evne til respons i humanitære kriser gjennom at minst 25 prosent av den humanitære bistanden skal gå til lokale og nasjonale aktører innen fire år.

Samtidig gikk bistand til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner ned med 273 millioner kroner. Dette reduserer andelen av sivilsamfunnsstøtte til denne type organisasjoner fra 13 prosent i 2015 til 9 prosent i 2016.

Nødhjelpen fra Norge går hovedsakelig gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner og multilaterale organisasjoner som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Verdens matvareprogram (WFP). 

Ti største land for norsk bistand

Dette var de ti største mottagerne av norsk bistand i 2016:

1. Syria: 1,0 milliard kroner

2. Brasil: 937 millioner kroner

3. Afghanistan: 694 millioner kroner

4. Palestina: 572 millioner kroner

5. Sør-Sudan: 561 millioner kroner

6. Libanon: 546 millioner kroner

7. Malawi: 527 millioner kroner

8. Indonesia: 451 millioner kroner

9. Etiopia: 442 millioner kroner

10. Irak: 403 millioner kroner

Slik fordelte utgiftene seg

Slik fordelte bistandsutgiftene seg på ulike temaer i 2016 (andel i 2015 i parentes)

- Kostnader i Norge og uspesifisert: 24 % (17 %)

- Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som FN, Verdensbanken og andre: 21 % (23 %)

- Godt styresett: 10 % (12 %)

- Miljø og energi: 10 % (12 %)

- Økonomisk utvikling og handel: 10 % (12 %)

- Nødhjelp: 10 % (9 %)

- Utdanning: 9 % (7 %)

- Helse og sosial sektor: 7 % (7 %)

Største mottagere av norsk bistand

Største mottagere av norsk bistand 2016 (andel i 2015 i parentes)

- Multilaterale organisasjoner som FN, Verdensbanken og andre: 43 % (45 %)

- Offentlig sektor i Norge (og andre giverland): 32 % (25 %)

- Norske ikke-statlige organisasjoner: 14 % (13 %)

- Internasjonale og ikke-statlige organisasjoner i mottakerland: 5 % (7 %)

- Offentlig sektor i mottakerland: 5 % (8 %)

- Privat sektor (og uspesifisert): 1 % (1 %)

Graf som viser årlige utgifter til flyktningtiltak i Norge, finansiert over bistandsbudsjettet, i perioden 2007-2016
Bistandsbudsjettets utgifter til mottak av flyktninger i Norge 2007-2016. Søyler i blått er årlige utgifter, oppgitt i millioner kroner. Tall i prosent gir flyktningtiltak i Norge som andel av totalt bistandsbudsjett i utvalgte år. Grafisk framstilling: Medier og Ledelse / Bistandsaktuelt.
Publisert: 06.04.2017 04.19.35 Sist oppdatert: 06.04.2017 04.19.36