Klima- og miljøminister Vidar Helgesen besøkte DR Kongo i august i fjor. Foto: KLD

Stanser utbetaling etter avsløringer om ulovlig skoghogst i DR Kongo

Maktpersoner i DR Kongo har fått nye konsesjoner til å drive ulovlig industriell hogst, samtidig bruker Norge hundrevis av millioner på skogbevarings- og klimaprosjekter i landet. Norge krever nå at ulovlige konsesjoner blir annullert. Alle utbetalinger fra et norskstøttet fond stanses inntil dette har skjedd.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 08.02.2017 13:26:07

I september i fjor tildelte den daværende miljøvernministeren i DR Kongo to industrielle hogstkonsesjoner – bare tre uker etter at han hadde vært i samtaler med den norske statsråden Vidar Helgesen om et initiativ for å bevare regnskogen.

Avsløringen fra Greenpeace Africa har fått norske myndigheter til å reagere. Per Fredrik Pharo, direktør for Klima- og skoginitiativet (KOS) i Klima- og miljødepartementet forventer en storopprydning.

- Dersom det ikke ryddes opp, vil det definitivt få konsekvenser. Dette er uakseptabelt, og det er DR Kongos regjering ved nåværende miljøvernminister enig i. Vi er blitt forsikret om at de to konsesjonene Greenpeace har oppdaget, tre andre konsesjoner myndighetene selv har oppdaget gjennom interne runder, samt alle andre konsesjoner forrige miljøvernminister måtte ha utstedt, vil bli annullerte gjennom et dekret iløpet av kort tid, sier Pharo til Bistandsaktuelt.

Han forteller at på styremøte i DR Kongos nasjonale REDD-fond onsdag, ble det besluttet at ingen nye utbetalinger fra det norskstøttede CAFI-initiativet til aktiviteter i DR Kongo vil skje før denne annulleringen er formalisert og offentlig, samt at det foreligger utkast til en plan og interne kontrolltiltak for å få på plass rutiner som minimerer sjansen for at noe slikt skjer igjen.

- En endelig plan må foreligge innen neste styremøte i det nasjonale REDD-fondet i mai, sier Per Fredrik Pharo,  

Det norskstøttede fondet Det sentralafrikanske skogsinitiativet – Central African Forest Initiative (CAFI) - har en intensjonsavtale med Finansdepartementet i DR Kongo. Men ingen norske penger går gjennom myndighetsstrukturer i DR Kongo, men via FNs utviklingsfond og Verdensbanken. Programmet er et samarbeid med myndighetene, sivilt samfunn og privatnæringsliv.

Likevel er de seneste avsløringene et tegn på de store utfordringene det norske skogsinitiativet står overfor.

Konsesjoner til venner

Knapt tre uker etter at DR Kongos daværende miljøvernminister Robert Bopolo Mbongeza hadde samtaler med klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen i Kinshasa (23. august 2016) om bevaring av regnskogen, tildelte han en ulovlig hogstkonsesjon til en av president Joseph Kabilas nærmeste rådgivere, og ga klarsignal til en tildeling til et ledende parlamentsmedlem, ifølge Greenpeace.

Disse avtalene er i strid med et moratorium fra 2002 om å stanse tildelinger av nye områder til industriell hogst fram til en ny areal- og bruksplan foreligger.

Norge utbetalte i desember 310 millioner skogskroner til CAFI, hvorav det meste skulle brukes i DR Kongo. Den seneste Greenpeace-avsløringen kom først i forrige uke, men allerede før desember-utbetalingene visste Norge om en annen korrupsjonssak koblet til skogsmyndighetene, men denne saken skjedde før intensjonsavtale ble undertegnet.

Risikoavtale

Norge inngikk avtale om intensjonsavtalen om CAFI i april 2016, samtidig som det begynte å ulme politisk i DR Kongo.  Utover våren viste president Joseph Kabila seg stadig mindre villig til å følge grunnloven og gå av etter to valgperioder. Han skulle ha utskrevet nyvalg i desember 2016. Det har ikke skjedd, og valg i år henger fortsatt i en løs tråd.

Få måneder før CAFI-avtalen ble undertegnet hadde daværende miljøvernminister Bienvenu Liyota Ndjoli tildelt tre ulovlige hogstkonsesjoner til to kinesiske selskaper. Dette var brudd med et moratorium fra 2002 som stanset all tildeling av industrielle hogstkonsesjoner i regnskogen inntil en bruks- og bevaringsplan var på plass. Liyota ble presset til å gå av. Også her var det Greenpeace som kom med avsløringene.

Liyotas etterfølger som miljøvernminister var Robert Bopolo Mbongeza. Han skal ha sagt til mediene at de tre konsesjonene var ulovlige, men at kontraktene ikke fantes i hans arkiver. Etter instruks fra statsministeren ble de tre ulovlig konsesjonene kansellert 8. august, for at Bopolo, ifølge brev fra statsministeren, skulle kunne «henvende seg til Det sentralafrikanske skogsinitiativet for sikre vår forventet finansiering».

Helgesen på besøk

To uker senere kom den norske klima- og miljøministeren Vidar Helgesen på offisielt besøk.

Han hadde møter med både Bopolo, statsministeren og finansministeren. En rekke miljøvernorganisasjoner hadde allerede før møtet bedt om en uavhengig gransking av de ulovlige tildelingene som var blitt avslørt. Senere ba de at CAFI-penger ikke måtte utbetales før brudd på intensjonstalen var avklart. I desember måtte Bopolo trekke seg som en del av de politiske endringer som Kabila ble presset til. Landet er nå svært politisk ustabil.

– For å sikre at giverpenger ikke blir sløst bort og for å bli mer effektiv til å oppnå målene bør hele CAFI-programmet suspenderes fram til en gjennomgripende revisjon er gjort av hele tilnærmingen for å sikre gode nok oppfølging og sikring, sier Irene Wabiwa Betoko i Greenpeace Africa.

Etter hans besøk i DR Kongo i fjor spurte Bistandsaktuelt klima- og miljøminister Vidar Helgesen:

– Fikk du forsikringer fra myndighetene om at de ikke vil gi kommersielle selskaper nye hogstkonsesjoner før en nasjonal arealplan foreligger?

– De har nylig kansellert tre ulovlige hogstkonsesjoner som var blitt inngått mot reglementet. Dette tar vi som et godt tegn. Og det ligger også i reformplanene og vi skal ha en dialog om dette.

– Er noen stilt til ansvar for de ulovlig pengeoverføringene i forbindelse med de tre ulovlige hogstkonsesjonene?

– Så langt har ikke det skjedd. Det er et av spørsmålene som ble diskutert og som vi vil fortsette å ha diskusjon om, sa Helgesen, den gang.

- Viser eierskap

KOS-direktør Pharo mener at DR Kongos regjering har forpliktet seg til en ambisiøs intensjonsavtale med Central African Forest Initiative med sikte på å bevare landets skoger.

- Sentrale deler av myndighetsapparatet viser stort eierskap til denne avtalen, og avtalen følges tett opp både av CAFIs sekretariat og av Norge. Det er imidlertid åpenbart at enkeltaktører ikke vil se seg tjent med å støtte avtalen. Det viktige da er at systemer er på plass for å fange opp slike tilfeller og  at det handles raskt og effektivt for å stoppe overtramp, sier Pharo.
 
- Har Norge og CAFI god nok kontroll med midlene som bevilges – tatt i betraktning at det var en sivilsamfunnsorganisasjon som avslørte begge de to ulovlige tildelingene av hogstkonsesjonene og ikke myndighetene i DR Kongo?
- Det er viktig å påpeke at denne saken ikke involverer norske midler (eller andre internasjonale midler). Ingen norske midler er misbrukt i denne saken. Derimot er dette et brudd på Kongos egne reguleringer og strider mot målsetningene i intensjonsavtalen Central African Forest Initative har med DR Kongo, og er som sådan meget alvorlig. 

- Ikke bare i DR Kongo, men også i mange andre områder, er sivilsamfunnets årvåkenhet og aktive medvirkning – inkludert i å avdekke og bringe ut i offentligheten ulovligheter – en avgjørende faktor for å kunne lykkes i det globale arbeidet mot avskoging. Mange av disse landene har store styresettproblemer og begrenset kapasitet i statsforvaltningen, så sivilsamfunnets rolle som 'vakthund' er viktig. Dette er en av mange årsaker til at klima- og skogprosjektet bruker relativt store midler på støtte til det sivile samfunn. Dette er ingen erstatning for offentlige kontrollmekanismer, men en anerkjennelse av at disse er mangelfulle og må bygges opp over tid.
 
- Den politiske situasjonen i DR Kongo er meget alvorlig, og det kommer stadige korrupsjonsavsløringer om kretsen rundt presidenten. Hva er Norges vurdering av risikoen for skogprosjektene i landet?
-  Risikoen er høy. Derfor bruker vi også betydelige ressurser på å følge satsingen, og jobber gjennom partnere med betydelig erfaring i denne sammenheng.

- Greenpeace Africa mener CAFI-programmet bør suspenderes «until a thoroughgoing revision of its overall approach including the adoption of adequate monitoring mechanisms and safeguards are carried our”. Hva er departementets kommentar?

- Det blir ikke nye utbetalinger fra CAFI til aktiviteter i DR Kongo før alle konsesjoner utstedt av forrige miljøvernminister er annullerte og et foreligger utkast til en plan for å få på plass rutiner som minimerer sjansen for at slike lov- og avtalebrudd skjer igjen, inkludertmekanismer for styrket internkontroll. En endelig plan må senest foreligge innen neste styremøte i det nasjonale REDD-fondet i DR Kongo.
- Denne saken er alvorlig og svært uheldig, og slike episoder vil vi helst unngå. Samtidig viser den raske reaksjonen fra DR Kongoss myndigheter at vi gjennom CAFI har et godt instrument for strategisk dialog, som gjør det mulig å få slike saker på dagsorden og - viktigst - sikre at de blir tatt tak i raskt. Det er ingen selvfølge i et land med så store styringsutfordringer som DR Kongo, sier Pharo.

Les også:

 

Denne saken er alvorlig og svært uheldig, og slike episoder vil vi helst unngå.

Per Fredrik Pharo

Dette avslører Greenpeace

Greenpeace Afrika har avslørt et dokument som viser at en konsesjon til å hogge skog i et område på 162000 hektar ble gitt til et selskap som ble dannet i 2016 kalt Groupe Les Batisseurs du Congo (GBC). Styrelederen er presidentrådgiver Faustin Lokinda Litalema. Kontrakten sier at 425 000 kroner i sikkerhet skal betales inn på en konto i en bestemt bank i Kinshasa. Greenpeace har også sett et brev der Bopolo gir klarsignal for hogst i et område på 240 000 hektar i Mongala provinsen til et parlamentsmedlem for regjeringspartiet. Organisasjonen sier at de ikke har sett den ferdige kontrakten, men «tror at den er blitt undertegnet».

CAFI

Det sentralafrikanske skogsinitiativet – Central African Forest Initiative (CAFI) – der Norge er hovedbidragsyter undertegnet i april 2016 en intensjonsavtale med myndighetene i DR Kongo om bevaring av regnskog. Målet er å støtte nasjonale investeringsplaner for bevaring av skog og utvikle bærekraftig jordbruk og skogsdrift i Kongobassenget i sentral-Afrika.

Selv om EU, Tyskland, Norge, Frankrike, Nederland, Sør-Korea og Brasil står bak opprettelsen av fondet er det hittil bare Norge som har bidratt med store penger i kassen. Frankrike har kommet med et mindre bidrag på 25 millioner kroner.

Norge har gjennom CAFIs intensjonsavtale med DR Kongo forpliktet seg til å gi 1,5 milliarder kroner fram til mars 2020. Pengene skal kanaliseres gjennom FNs utviklingsfondet (UNDP).

Avtalen om CAFI-programmet har ca. 40 milepæler for framdrift over fire år og det skal være en midtveisevaluering i 2018. Kongo må gjennomføre både lovendringer og tiltak.

Publisert: 08.02.2017 13:26:07 Sist oppdatert: 08.02.2017 13:26:07