direkte fra kamera
Ine Eriksen Søreide (H) er Norges første kvinnelige utenriksminister og overtar med det Børge Brendes kontor. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Scanpix Foto: Nina Bull Jørgensen

Historisk: Norges første kvinnelige utenriksminister

Ine Eriksen Søreide skal fylle skoene til forgjengere som Knut Frydenlund, Thorvald Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Men vil hun også fylle skoene til tidligere utviklingsministere?

Av Nina Bull Jørgensen og Jan Speed Sist oppdatert: 20.10.2017 09:50:52

– Jeg kommer til å fortsette det viktige arbeidet som er gjort, og det er særlig initiativet for jenter og utdanning, og helse og tusenårsmålene som er viktige. Jeg har jobbet med spørsmål om jenter og utdanning helt siden jeg var leder av utenriks- og forsvarskomiteen. Det har vært et viktig engasjement for meg, og det kommer jeg til å fortsette med, svarer Norges nye utenriksminister på spørsmål fra Bistandsaktuelt om hva hun først vil ta fatt i når det gjelder bistand og utvikling.

Ine Eriksen Søreide har akkurat mottatt nøkkelen til sitt nye kontor i Victoria terrasse, og puttet den trygt i bukselomma. Men hva vil hun prioritere høyest i utenrikspolitikken? Der er svaret et annet. 

– Det er klart at nærområdene og våre nærmeste allierte fortsatt vil være i høysetet.

– Ikke fordi hun er kvinne

Statsminister Erna Solberg (H) sa hun var veldig glad for å introdusere tre nye statsråder fredag, og spesielt glad for å kunne presentere Norges første kvinnelige utenriksminister. 

– Vi skriver historie når vi nå har utnevnt Ine Eriksen Søreide som den første kvinnelige utenriksministeren. Men det er ikke fordi hun er kvinne hun er utnevnt. Det er fordi hun er en ekstremt dyktig politiker, sa statminister Erna Solberg på en pressekonferanse like etter hun hadde presentert de nye statsrådene på slottsplassen.

Erna Solberg understreket at Eriksen Søreide allerede har en "unik standing internasjonalt", at hun som forsvarsminister har skapt et mer moderne forsvar, og at hun kommer til å bli en "ekstremt dyktig" utenriksminister,
 

Vil ikke love egen utviklingsminister

– Men vil hun også klare å fylle skoene til en utviklingminister? 

Erna Solberg svarer at hun syns det har "fungert fint" de siste fire årene med Børge Brende som både utenriksminister og utviklingsminister. 

– Jeg mener de siste fire årene har vært bra for utviklingspolitikken. Vi har en stor utviklingspolitisk agenda som på mange områder er sammenfallende med store utenrikspolitiske spørsmål. For eksempel ser vi at mange av de jentene som mangler utdanning lever i områder med krig og konflikt. Alt må ses i sammenheng.

Solberg sier likevel at hun har et "pragmatisk forhold" til statsrådposter, at disse ikke bør være fastlåst, og at det "kan endre seg over tid".

Bistandsaktuelt stiller det samme spørsmålet til Ine Eriksen Søreide.

– Børge Brende tok på seg rollen som både utenriksminister og utviklingsminister, med to hatter samtidig, og det er ikke tvil om at han har hatt veldig mye å gjøre. Et samlet bistands-Norge ønsker seg en egen utviklingsminister igjen – hva er dine tanker om det?  

– I dagens verden favner de virkemidlene vi har til rådighet for å kunne håndtere både fattigdom, konfliktløsning og andre presserende spørsmål ganske bredt. Det betyr at de inkluderer mer enn bistand, selv om bistand er veldig viktig. Derfor har regjeringen vært opptatt av i de fire årene som har gått å jobbe mest mulig med alle de virkemidlene vi har til rådighet.

Eriksen Søreide nevner handel og menneskerettighetsspørsmål "og flere andre ting som vi jobber sammen om", uten å utdype dette videre.

– Men det som er viktig å understreke er at nå har statsministeren gitt meg denne porteføljen. Den ligger på min pult, og den har jeg tenkt å jobbe med, sier den nye utenriksministeren og smiler bredt.

I samme bane som Brende

– Jeg kommer til å sove trygt med deg som utenriksminister, sa Børge Brende da han, foran et samlet pressekorps, høytidelig ga fra seg nøkkelen til sitt gamle kontor.

– Vi har jo jobbet veldig nært og godt sammen i fire år i utformingen av norsk sikkerhetspolitikk og norsk utenrikspolitikk. Jeg mener du er veldige godt forberedt på denne krevende jobben. Jeg er helt sikker på at du vil fylle denne stolen akkurat slik som den skal fylles, sa Brende til damen som overtar stolen hans i Norges utenriksdepartement.

Eriksen Søreide regnes for å stå solid plantet i Høyres utviklingspolitiske tenkning, og har ved mange anledninger gitt uttrykk for å tenke i samme baner som utenriksminister Børge Brende.

– Jeg vet av vi står for de samme verdiene, nemlig å stå opp for den liberale verdensorden og de verdiene som har bragt både Norge og verden dit vi er i dag. Internasjonal frihandel, menneskerettigheter, folkeretten. Og vi har stått sammen mot et utforutsigbart Russland, en immigrasjonsbølge som vi bare har sett toppen av, og kampen mot voldelige ekstremisme og terrorister. Og vi har stått sammen om å samarbeide nært med resten av Europa. Og jeg vet at du vil videreføre mye av dette, sa Brende. 

Mange av bistands- og utviklingstiltakene som ble satt i verk av Brende, var også blant Eriksen Søreides ”hjertebarn” da Høyre var i opposisjon. Da hun ledet utenrikskomiteen tok hun til orde for en videreføring av helsesatsingen, en kraftig økning av utdanningsbistanden og mer geografisk og tematisk konsentrasjon av bistanden.

Ine Eriksen Søreide

  • Norsk politiker (Høyre). Født 2. mai 1976 i Lørenskog
  • Forsvarsminister siden 2013
  • Oppvokst på Strømmen i Akershus og i Tromsø. Bor i Oslo
  • Juridisk embetseksamen fra Universitetet i Tromsø 2007. Informasjonskurs fra Forsvarets høgskole 2010.
  • Første nestleder i Troms Unge Høyre 1995-1996, medlem av Unge Høyres sentralstyre fra 1996. Leder for Unge Høyre 2000–2004.
  • Vararepresentant på Stortinget fra 1997, fast møtende fra 2001. Innvalgt som fast representant fra 2005. Leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 2001–2009 og for Den utvidede utenriks- og forsvarskomité 2009–2013.
  • Gift med Øystein Eriksen Søreide, tidligere sosialbyråd i Oslo kommune.

Bistands-organisasjonene er skuffet over Solberg

Statsminister Erna Solberg (H) antyder at tiden har løpt fra ideen om en egen utviklingsminister. – Skivebom, mener bistandsorganisasjonene.

Blant dem som er skuffet over at Solberg enda en gang ikke har satt en egen minister til å råde over bistandsfeltet, er Kirkens Nødhjelp.

– Dersom vi skal nå FNs globale mål om å utrydde fattigdom og ulikhet innen 2030, må vi bekjempe årsakene til at folk havner i fattigdom. Dette handler om mye mer enn å forvalte bistandspenger, sier leder for avdeling for politikk og samfunn i KN, Lisa Sivertsen, til NTB.

 

– Gammeldags

Torsdag sendte Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og 21 andre organisasjoner et felles brev til Solberg med krav om at posten som utviklingsminister må gjeninnføres. Men de fikk altså ikke gehør.

Til NTB sier Solberg at dette er en «litt gammeldags utviklingspolitikk» og at «hvor skal vi bruke penger på statsbudsjettet» ofte har vært bistandsministernes perspektiv. Statsministeren mener det er en styrke at utenriksministeren også håndterer bistand og utvikling.

 

Står til stryk

Disse argumentene står til stryk, mener Sivertsen.

– Poenget Solberg misser fullstendig, er at en utviklingsminister og en utenriksminister har ulike oppdrag, slår hun fast.


– En utviklingsminister skal først og fremst fokusere på de fattiges interesser, mens en utenriksminister må ha fokus på Norges interesser. Av og til vil disse to oppdragene være i konflikt med hverandre, derfor trenger vi en statsråd som taler de fattiges sak i regjeringen, sier hun.


Også samarbeidspartiene Venstre og KrF mener Solberg burde ha gjeninnført en bistands- og utviklingsminister framfor å beholde europaministeren når hun først gjorde endringer i regjeringen.

(NTB-Bibiana Piene)

Ine Eriksen Søreide som forsvarsminister og Børge Brende som utenriksminister på besøk i Mali i 2016. En av den nye utenriksministerens første oppgaver blir å formelt åpne Norges nye ambassade i Mali.

Utviklingspolitiske utfordringer i kø

Verden tar ikke pause, og det vil den nye utenriksministeren heller ikke få. På den utviklingspolitiske fronten vil Eriksen Søreide ha mye å ta tak i:


Krav om utviklingsminister
Opposisjonen og norske bistandsorganisasjoner er samstemte og høylytte i kravet om at det også må sitte en utviklingsminister i Utenriksdepartementet. De mener at en utenriksminister ikke makter å forholde seg til utviklingspolitikk samtidig som hun skal pleie forholdet til stormaktene, håndtere brexit, EU og FN. På Stortinget behandles nå det nye bistandsbudsjettet. Her vil sikkert Krf og Venstre kreve noen påplussinger og justeringer

Mali
En av den nye utenriksministerens første oppgaver blir å formelt åpne Norges nye ambassade i Mali som allerede er i virksomhet. Eriksen Søreide besøkte de norske styrkene i landet i 2016 da hun var forsvarsminister sammen med Børge Brende. En ny strategi overfor sårbare stater i Sahel og Nord-Afrika er flagget høyt av Høyre, men mangler konkret innhold.

Sør-Sudan
Krisen i Sør-Sudan vedvarer. Norge er en del av det som kalles Troikaen der USA og Storbritannia er de andre vestlige deltagere. De støtter opp om Den afrikanske unionen og den regionale forhandlingsgruppen IGADs arbeid for å få til fred og demokrati. Ekstra norsk innsats må settes inn for at nye forhandlingsrunder skal få resultater.

Myanmar
Krisen med rohingya-flykninger som strømmer over grensen fra Myanmar til Bangladesh illustrerer omfattende menneskerettighetsbrudd og de politiske utfordringene i det norske partnerlandet. På Stortinget reises spørsmålet: Hva gjør Norge i denne situasjonen?

Afghanistan
Norge har satset mye penger på utdannings for jenter i Afghanistan. Ferske rapporter viser nedslående resultater. Manglende norsk tilstedeværelse i landet gjør oppfølgingen av bistandsinnsatsen problematisk.

Publisert: 20.10.2017 09:50:52 Sist oppdatert: 20.10.2017 09:50:52

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.