En palestinsk gutt foran familiens ødelagte hus i Gaza. Norads nye rapport viser at den internasjonale bistanden til Palestina har dårlig effekt. Det skyldes i stor grad konflikten og den israelske okkupasjonen. Foto: Mohammed Saber / EPA / NTB scanpix

Bistand til Palestina har vært mislykket

Hva har verden oppnådd etter årevis med massiv internasjonal bistand til Palestina? Nedslående lite. Det er konklusjonen i en ny rapport fra Norads evalueringsavdeling.

Sist oppdatert: 22.06.2017 15:15:04

– Tiden er overmoden for at Norge og andre givere ser etter alternative måter å innrette bistanden til de palestinske områdene på, sier Are John Knudsen til Bistandsaktuelt.

Han er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) og har sammen med den palestinske forskeren Alaa Tartir lest seg gjennom over 30 omfattende evalueringer av internasjonal bistand til Palestina. Jobben har de gjort på oppdrag av Norads evalueringsavdeling.

Og funnene er lite lystelig lesning. Til tross for at enorme bistandssummer har blitt øst inn i årevis – i 2015 alene var bistanden til de palestinske områdene på rundt to milliarder dollar og Norges bistand alene var på over 570 millioner kroner – har man ikke vært i nærheten av å nå de ambisiøse målene for bistanden.

Noen av hovedkonklusjonene i den nye Norad-rapporten er:

  • Den israelske okkupasjonen er hovedårsaken til at bistanden har svært begrenset effekt og ikke når målsettingene sine.
  • Splittelsen mellom Hamas og de palestinske selvstyremyndighetene svekker effekten av bistanden.
  • Mangel på koordinering mellom giverne gjør bistanden mindre effektiv.
  • Til tross for massiv bistand over lang tid har bistanden ikke hatt en samlet positiv effekt, ikke redusert korrupsjonen eller bidratt til større åpenhet.
  • Bistanden har holdt palestinske myndigheter i gang og bidratt til å gjøre myndighetene mer effektive på noen områder. 

Bistand som livbøye

– Vi ser helt klart at overordnede strukturelle forhold, som den israelske okkupasjonen og interne stridigheter på palestinsk side, gjør at bistanden får langt mindre effekt enn forventet, sier CMI-forsker Are John Knudsen.

Han mener bistanden fungerer som en slags livbøye for palestinerne.

– Støtten bidrar til å holde selvstyremyndighetene og samfunnet i gang. Men utvikling og varige positive effekter, som bedre økonomiske og sosiale forhold, har uteblitt. Den internasjonale bistanden har gått nedover siden 2009, og vi ser nå at levekårene for mange palestinere bli verre, sier han.

Taper penger på okkupasjonen

Rapporten fra Norads evalueringsavdeling viser også tydelig de enorme kostnadene ved den israelske okkupasjonen av Gaza og Vestbredden. Beregninger viser at den palestinske økonomien årlig taper mer på okkupasjonen enn hva den samlede internasjonale bistanden utgjør.

Mye av bistanden til palestinerne forsvinner også inn i den israelske økonomien. En studie som er sitert i Norad-rapporten viser at drøyt 70 prosent av støtten fra det internasjonale samfunnet ender opp hos Israel. Dette skyldes blant annet skatter, tollavgifter og israelsk monopol på mange varer.

– Det er etter min mening et av de mer interessante funnene fra denne rapporten: Det enorme inntektstapet okkupasjonen medfører for palestinerne. Det gjør at de palestinske områdene er totalt bistandsavhengige selv om de egentlig har ressurser til å klare seg selv, sier Knudsen.

Han understreker imidlertid også at bistandens manglende effekt ikke kun skyldes den israelske okkupasjonen.

–  Det er helt klart at interne forhold på palestinsk side, som splittelsen mellom Hamas og selvstyremyndighetene og korrupsjon, også bidrar til at effekten av bistanden blir langt mindre enn den kunne vært, sier Knudsen.

Bør tenke nytt

De siste 20 årene har ulike givere til sammen gitt rundt 30 milliarder dollar i bistand til Vestbredden og Gaza. Rapporter, evalueringer og gjennomganger viser altså tydelig at man får lite utvikling, fred og fremgang igjen for pengene. Så lenge den politiske situasjonen er fastlåst, fungerer bistanden dårlig.

Det store spørsmålet er hva kan man gjøre annerledes, gitt den ekstremt kompliserte situasjonen i området.

– Vår oppgave har ikke vært å gi konkrete råd, men å oppsummere det vi vet om effekten av bistanden basert på utvalgte evalueringer og rapporter. Jeg synes imidlertid EUs grundige gjennomgang av egen bistand til Palestina hvor det understrekes at det er behov for å tenke helt nytt om hvordan støtte gis, er interessant. Flere store evalueringer etterlyser et paradigmeskifte i bistanden.

– Men hva bør gjøres annerledes?

– Det har jeg ikke et ferdig svar på. Men slik bistanden gis nå, så har den for liten effekt. Det er 4-5 år siden daværende utenriksminister Espen Barth Eide sa at vi ikke kan fortsette med samme høye bistandsnivå til Palestina år etter år uten at det er framdrift mot tostatsmålet. Så tiden er overmoden for å gjøre endringer. 

Knudsen mener en gjennomgang av hele det norske engasjementet, lik gjennomgangen man hadde av det norske engasjementet i Afghanistan, ville vært et godt utgangspunkt for å se på hvordan norsk og internasjonal bistand til Palestina kan endres. SV foreslo nylig dette, men forslaget ble nedstemt i Stortinget.

– Det er ikke politisk vilje til en slik gjennomgang nå, men jeg tror det kunne vært et viktig utgangspunkt også for å se på hvordan vi kan oppnå mer med bistanden vi gir. Norge har et spesielt ansvar, både på grunn av vårt lange engasjement i området og som leder av gruppen med giverland.

– Kunnskapen bør brukes

Rapporten om bistanden til Palestina er den sjette såkalte synteserapporten fra Norads evalueringsavdeling. Per Øyvind Bastøe, som leder Norads evalueringsavdeling, mener det er viktig å lage slike rapporter som oppsummerer den omfattende kunnskapen som finnes om bistanden til for eksempel Palestina, Sør-Sudan og Somalia.

– Vi vet nå at den den fastlåste politiske situasjonen i dette området bidrar til at bistanden vi gir til Palestina fungerer betydelig dårligere enn den burde. Denne kunnskapen bør være med på å grunnlaget for vår videre planlegging og utforming av bistanden til de palestinske områdene, sier Bastøe.

Forsker Are John Knudsen ved CMI. Foto: Magne Sandnes / CMI

Palestina og bistand

- Det er i år 50 år siden seksdagerskrigen i 1967.

- Etter tiår med israelsk okkupasjon, konflikt og mislykkede forsøk på å lage fred er situasjonen i Gaza og på Vestbredden mer fastlåst enn noen gang.

- Norge ga 572 millioner kroner i bistand til Palestina i 2016.

- Norge er leder for giverlandsgruppa, som er et samarbeidsorgan skal bidra til å samordne internasjonal bistand til de palestinske områdene.

Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Foto: Kirkens Nødhjelp

– Vi må styrke de kritiske røstene 

Norads nedslående evaluering av bistand til Palestina understreker hvor viktig det er å styrke de som med fredelige midler kjemper mot okkupasjonen, mener Kirkens Nødhjelp. 

– Om norsk bistand til Palestina skal være vellykket og virkelig forbedre livsgrunnlaget til den palestinske sivilbefolkningen, må vi gjøre noe med de grunnleggende årsakene til situasjonen. Bistand til Palestina må kobles tettere opp til politikk, sier generalsekretær  Anne-Marie Helland. Hun mender det er viktig at å styrke de politiske aktørene som kjemper mot okkupasjonen med fredelige midler

I Kirkens Nødhjelp er man spesielt bekymret for at deres israelske partnerorganisasjoner B’Tselem og Breaking the Silence får stadig mindre handlerom. Ifølge Helland ønsker israelske myndigheter å stanse all utenlandsk støtte til menneskerettighetsorganisasjonene og hun påpeker også på at  Norge har halvert støtten til slike organisasjoner siden Høyre og Frp kom i regjering. 

– Okkupasjonsmakten Israel må ta et større ansvar. Samtidig må det stilles tøffere krav til palestinske myndigheter. Både de palestinske myndighetene som styrer Vestbredden og Hamas som har makten på Gaza, går i en mer autoritær retning uten respekt for grunnleggende menneskerettigheter, sier Helland. 

Rapporten bekrefter at de humanitære behovene i Gaza blir større med økende fattigdom, manglende matsikkerhet og skyhøy arbeidsledighet.  

– Behovene er store, og det er viktig at palestinere får den hjelpen de trenger. Men så lenge den politiske situasjonen hindrer effektiv bistand, så må vi jobbe både politisk og humanitært for å bedre forholdene for sivilbefolkningen på Vestbredden og Gaza, sier Helland.

Publisert: 22.06.2017 15:15:03 Sist oppdatert: 22.06.2017 15:15:04