Dette mobiltårnet var utgangspunktet for mini-solkraftverket i det strømløse området på landsbygda i Bangladesh. 136 husstander ble koblet til strømnettet i pilotprosjektet. Foto: Hanne Cecilie Geirbo

Mobilmaster skaper grønn energi

Halvannen milliard mennesker lever uten elektrisitet. Men nesten halvparten av disse har mobiltelefon. Forskere prøver nå å utnytte den infrastrukturen mobildekningen gir til å bygge solkraftverk.

Av Jorid Lothe Sist oppdatert: 20.05.2017 14:16:20

I verdens utviklingsland er manglende strømtilgang et enormt problem, spesielt på landsbygda. I tettbefolkede Bangladesh mangler nesten 30 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet. Mobildekningen derimot, er bedre. Og mobiltelefoner er enormt populære, men hvor skal man lade dem? Bangladesh med sine 164 millioner mennesker er et enormt marked for mobilselskapene, og at befolkningstettheten er stor gjør det lønnsomt å bygge nye basestasjoner. Kraftverk og elektrifisering er enorme løft for et fattig land å gjennomføre, og å bygge kraftledninger til distriktene er kostbart. Det har derfor vært en økende interesse for å prøve å ta i brukt fornybar energi lokalt.

Infrastruktur

I et pilotprosjekt i Bangladesh samarbeidet Universitetet i Oslo (UiO) med et lokalt mobilselskap for å skaffe elektrisk strøm til en landsby. Måten det ble gjort på var ved å bygge solcellepaneler på en basestasjonen som allerede var satt opp, resultatet ble et minisolkraftverk.

Hanne Cecilie Geirbo  er sosialantropolog, og forsvarte denne våren doktorgraden ved Institutt for Informatikk ved Universitet i Oslo. Temaet for avhandlingen med tittelen, Crafting connections – practices of infrastructuring. An ethnographic study of developing a village electricity grid in Bangladesh, er hvordan er hvordan en elektrisitetsinfrastruktur blir til. Geirbo studerte pilotprosjektet i fire år, og brukte funnene fra prosjektet i Bangladesh i avhandlingen.

Snu rekkefølgen

Landsbyen som prosjektet ble utprøvd i ligger i et område noen timer fra hovedstaden Dhaka. Her bor det 20 000 mennesker, det er ingen kjørbare veier og ikke noe strømnett. Området opplever årvisse flommer, og hus eller vegger blir ofte flyttet på. I et slikt område er det kostnadskrevende og lite forutsigbart å bygge kraftlinjer og alt som hører med. Men det var satt opp en mobilmast i landsbyen, og mange hadde mobiltelefon.

– Fra vår del av verden er vi vant til at infrastrukturen kommer først, og deretter mobilinfrastruktur. På landsbygda i utviklingsland er det ofte omvendt, at mobilinfrastruktur (mobildekning) kommer til steder der det ikke finnes strømnett. Dermed går det an å tenke omvendt: Kan vi bruke mobilinfrastruktur til å bygge strømnett? På landsbygda i tropiske områder så kan både bygninger og annen infrastruktur bli flyttet på med skiftende årstider. I dette området er mange hus bygget av bambus og bølgeblikk. Dette innebærer at byggene er sårbare for kraftig vind, men også at en vegg lett kan flyttes hvis man ønsker det. Dermed er det ikke nødvendigvis et strømnett som er den beste løsningen for elektrifisering, forklarer Geirbo.

Landsbyen prosjektet ble prøvd ut i har dårlig framkommelighet, og ingen utsikter til å bli elektrifisert i regi av myndighetene på minst 20 år. Basestasjonen hadde allerede et lite solcelleanlegg, og det ble montert et solcellekraftverk som produserte strøm, og kabler ble lagt ut til 136 husstander, en liten internettkafe og to templer.

–Alternativet til solceller er å drifte en basestasjon er dieselaggregat, og det er dyrt og tungvint, forteller Geirbo. Diesel må fraktes til avsidesliggende og uframkommelige områder. Tyveri av diesel er også være et problem.

Ved inngangen til 2016 var det satt opp 21.600 mobilmaster i Bangladesh, og utbyggingen fortsetter stadig i det folkerike landet. Etter hvert som byene får mobildekning blir rurale strøk interessante markeder for kommersielle aktører. Konkurransen blir hardere mellom mobiloperatørene, og potensialet for inntjening øker om kundene får enda bedre tilgang til å lade mobilene sine. I dag mangler 14 prosent av basestasjonene i landet tilkobling til det nasjonale strømnettet, og er dermed avhengig av alternative strømkilder.

Sesongarbeid og betalingsmønstre

Hver familie som var med på prosjektet fikk en lyspære, og strømmen var tilgjengelig fra solnedgang til midnatt. Om dagen produserte solcellene strøm, og batteriene ble ladet til kveldsbruk. Noe av strømmen på dagtid ble også brukt til å drifte en datamaskin med skanner og printer, som folk i landsbyen hadde tilgang til. Ved solnedgang ble denne strømmen skrudd av, og strømmen gikk til husene i stedet.

- Det var et stor etterspørsel etter kraft, og folk trengte strøm til å lade mobiltelefonene og andre ting. En lyspære per hus var ikke nok, behovet var mye større, så vi opplevde at folk rett og slett tjuvkoblet seg på kraftlinjene for å få strøm, forteller Geirbo. Slike ”privattilkoblinger”  kan være kostbare å reparere, dermed stiger drifts- og vedlikeholdsutgifter og lønnsomheten går ned. Reparasjoner ble gjort av leverandøren av solcellesystemet, og det kostet også penger å få utført. Et poeng med prosjektet var at det skulle være økonomisk bærekraftig, men betalingen viste seg å komme uregelmessig.

– Mange mennesker i området er sesongmigranter, de reiser og jobber et annet sted i en periode. De har ikke fast inntekt. De har penger og kan betale når de får lønn fra disse sesongjobbene, gjerne i forbindelse med store festivaler.

Dette er erfaringer som kan være nyttige for mobilselskaper og kraftprodusenter i framtiden, dersom man finner forretningsmodeller som gir forutsigbarhet og er tilpasset brukerne og markedet.

Kart for flom og tørke

Hva kan man gjøre bedre når slike småkraftverk skal bygges?

– En lærdom man kan trekke er for eksempel at det kan lønne seg å tegne flere kart over et område før man bygger det ut, et for når det er oversvømmelse og et når det er tørt. Det vil gjøre det lettere å planlegge installasjoner. Det vil være behov for en mer fleksibel infrastruktur, man må ta hensyn til lokal byggeskikk og se på hva som er de viktigste byggene i lokalsamfunnet. Jeg tror at det å kunne tilby mobillader hjemme er veldig viktig for å få et strømnett til å fungere. Dersom de fysiske omgivelsene ikke er egnet for å bygge og vedlikeholde et strømnett med stolper og ledninger mellom husene, kan det å tilby en ladestasjon være et alternativ, sier Geirbo. Da kan hvert hushold kan ha en lanterne (eller et batteri) som kan lades i en ladestasjon og så tas med hjem.

– Solceller blir også stadig større grad tatt i bruk i private hjem, forteller hun.

Både kommersielle aktører som mobilselskaper og myndighetene i Bangladesh har lagt merke til pilotprosjektet. Modellen med mini-solkraftverk bygd på mobilbasestasjoner blir vurdert som en interessant mulighet for å gi flere mennesker strøm. 

Publisert: 15.05.2017 08:15:12 Sist oppdatert: 20.05.2017 14:16:20