:rel:d:bm:GF20000033451
Mer enn fire milliarder kroner er sporløst forsvunnet. I tillegg er hemmelige lån på milliarder av kroner investert i marinefartøyer og totalt feilslåtte fiskeriselskaper. Dette er bare noen av ingrediensene i rapporten om den store gjeldsskandalen som har rystet Mosambik det siste året. Foto: Grant Neuenburg /NTB scanpix

– Låneskandalen i Mosambik verre enn fryktet

Granskingsrapporten «alle» i Mosambik har ventet på er endelig offentliggjort. Den viser at mer enn fire milliarder kroner er sporløst forsvunnet. Men enda verre er det som fortsatt holdes skjult, mener Mosambik-eksperter.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 28.06.2017 15:45:09

Minst 500 millioner dollar er borte – det vil si ikke redegjort for. Og store deler av de statsgaranterte lånene på to milliarder dollar har vært brukt på tre totalt feilslåtte selskaper. Dette er noe av konklusjonen til det internasjonalt anerkjente revisorfirmaet Kroll.

Etter å ha bli utsatt i flere måneder, ble et 57-siders sammendrag av Krolls rapport endelig offentliggjort 24. juni. Rapporten bekrefter og utdyper mye av det som allerede har vært påstått eller antydet i mosambikisk og internasjonal presse. Samtidig mener mange at det mest påfallende ved rapporten er de spørsmålene som Kroll ikke har klart å få svar på.

Folket må betale

«To milliarder dollar-skandalen» har siden i fjor vår rystet Mosambik, som er en viktig mottager av norsk bistand. Fra å være et land preget av optimisme og sterk økonomisk vekst har landet havnet i en dyp økonomisk krise. Og landets innbyggere føler at de betaler regningen for ledernes feilskjær og lysskye lånevirksomhet. De ulovlige lånene som rapporten omtaler, utgjør 20 prosent av landets totale låneopptak, som nå er på over 110 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Landets valuta har falt dramatisk i kurs, og en inflasjon på 20 prosent i måneden har gjort levekårene vanskelige for de fleste. Selv om andre faktorer også har spilt inn, er det den store gjeldsskandalen som får hovedskylden for uføret landet har havnet i. Det har derfor vært knyttet stor spenning til den såkalte «Kroll-rapporten». De mest optimistiske har hatt forhåpninger om at «hodene skal rulle», at de skyldige endelig skal holdes ansvarlig.

Rapporten avdekker ikke overraskende en rekke svært kritikkverdige forhold. I tillegg til at svimlende summer penger ikke har blir redegjort for, forteller rapporten at de lånefinansierte selskapene Ematum, Proindicus og Mozambique Asset Management (MAM) ikke har fulgt noen form for businessplaner, og de har vært ledet av folk som totalt mangler relevant erfaring og kompetanse. I tillegg påstår noen av informantene i rapporten at endel av pengene har vært brukt på militært materiell, mens andre hevder at dette ikke er tilfelle.

Regninger, bevis og fakta har vært vanskelig å oppdrive.

Mange ubesvarte spørsmål

Den internasjonalt uavhengige revisjonen var et av premissene fra Verdens pengefond (IMF) for å kunne gjenoppta et samarbeid med Mosambiks myndigheter. All budsjettstøtte fra IMF og andre stat-til-stat-givere ble frosset etter at den store låneskandalen ble kjent i 2016.  

Rapporten har flere ganger blitt utsatt, fordi revisorene i Kroll har hatt store problemer med å få folk i tale. Sikkerhetstjenesten, banker og finansdepartementet har nektet å gi Kroll de opplysningene de har vært ute etter. Når rapporten nå endelig er offentliggjort, står fortsatt mange spørsmål ubesvarte.

– Dette var mye verre enn jeg hadde fryktet, både på grunn av det som kommer fram, men også fordi det skjules så mye, sier medieprofessor og Mosambik-ekspert Helge Rønning.

Stor dekkoperasjon

Rønning har selv bodd flere år i Mosambik og fulgt utviklingen i landet tett over lang tid.

– Det at alle er så hemmelighetsfulle er et tegn på at det som skjules er enda mer alvorlig enn det som har kommet fram. Alt tyder på en stor dekkoperasjon, sier Rønning.

Han mener det er spesielt urovekkende at et av verdens dyktigste og mest anerkjente revisorfirmaer ikke har lyktes i å komme til bunns i «hvem som har gjort hva, og hva som egentlig er betalt til hvem». I rapporten blir de involverte som har vært villig til å snakke, kun omtalt som «person A, person B, person F med rolle C...»

«Skamløse og selvsikre”

«Kroll-rapporten viser tydelig at ALLE er skyldige», sier samfunnsviteren Joseph Hanlon i en kommentar publisert i et nyhetsbrev like etter at rapporten ble offentliggjort. Den viser også hvor «skamløse og selvsikre» alle involverte var da de tok opp lånene, skriver han videre. De var sikre på at de aldri ville holdes ansvarlige.

Navnene som har vært i søkelyset siden de ulovlige lånene ble kjent i fjor inkluderer både eks-president Armando Guebuza, Guebuzas sønn, en tidligere finansminister, en tidligere sjef for sikkerhetstjenesten og den sittende presidenten, som var forsvarsminister da lånene ble tatt opp.

– De tilhører Frelimo-eliten, det vil si noen få familier som føler at de eier landet og kan gjøre som de vil, fordi de kjempet mot portugiserne og frigjorde landet, sier Adriano Nuvunga, leder for antikorrupsjons-organisasjonen CIP (Centro de Intergrade Publica).

Nuvunga, som gjestet Oslo forrige uke, sier til Bistandsaktuelt at han har lite håp om at rapporten vil føre til «hoderulling». Han mener at dagens president, Filipe Nyusi, er i en klemt situasjon der han vil risikere mye ved å forfølge de ansvarlige, selv om han offentlig og overfor det internasjonale samfunnet sier han vil gjøre det.  Nyusi var selv forsvarsminister da de hemmelige lånene ble tatt opp, og det er fortsatt uvisst hvilken rolle han har spilt i saken. Angivelig skal han ha undertegnet flere dokumenter knyttet til saken.

Konsekvenser for Mosambik

– Jeg kan ikke forstå annet enn at Kroll-rapporten må få konsekvenser, sier professor Helge Rønning.

Men han er usikker på hvilke konsekvenser. Han mener et land som Norge har en svak stemme i denne sammenhengen, fordi Norge ikke lenger er blant de største giverne i landet.

– De viktigste ved siden av IMF er USAID og britiske DFID. De var veldig negative allerede før rapporten kom, og jeg tror ikke de er mer positive nå, sier han.

Det er viktig at donorene er koordinerte i sine reaksjoner.

Rønning mener videre at IMF, i diplomatiske ordelag, også viser at «dette ikke holder mål», at de ikke kan akseptere verken det som har kommet frem, eller det faktum at mye fortsatt holdes hemmelig.

«Publiseringen av disse dokumentene er et viktig skritt mot større åpenhet om lånene», skrev IMF i en presseuttalelse da rapporten ble offentliggjort. Deretter understrekes det at det fortsatt er «store informasjonsgap, særlig om bruken av låneinntektene».

Representanter for IMF vil besøke Mosambik fra 10.-16. juli for å diskutere resultatene av revisjonen med myndighetene og mulige oppfølgingstiltak, skriver IMF videre i sin pressemelding.

– Jeg tror det betyr at det ikke kommer flere penger fra IMF før de får fylt disse «informasjonsgapene», sier Helge Rønning.

Dette er saken

Mosambiks regjering under tidligere president Armando Guebuza ga for fire år siden statlige garantier for tre store lån som ble forsøkt holdt hemmelig. Sittende president Filipe Nyusi var på den tiden forsvarsminister.

Det første lånet som ble avslørt var på 800 millioner dollar og hadde gått til Ematum, et statlig fiskeriselskap. I april 2016 kom det fram at ytterligere to selskaper, Proindicus og Mozambique Asset Management (MAM), også hadde fått lån, på til sammen 2 milliarder dollar.

Alle de tre selskapene har forbindelser til regjeringspartiet Frelimo, generaler og sikkerhetstjenesten i landet.

Det var finansselskapet Credit Suisse og den russiske banken VTB (75 prosent eid av den russiske staten) som ordnet lånene.

Ingen av lånegarantiene ble godkjent av parlamentet i Mosambik eller varslet til sentralbanken, slik loven krever.

Ingen av de tre selskapene har så langt kunnet betale avdrag på gjelden.

Da de siste lånene ble kjent, stanset internasjonale givere og Det internasjonale pengefondet (IMF) budsjettstøtte til Mosambik, og krevde en uavhengig ekstern granskning. Det svært anerkjente amerikanske firmaet Kroll ble valgt til oppdraget, som er betalt av Sverige.

Kroll har overlevert en uavhengig internasjonal revisjon av de tre store låneavtaler til landets riksadvokat. Et resyme på 57 sider ble offentliggjort 24. juni 2017.

Rapporten konkluderer med at minst 500 millioner dollar ikke er redegjort for og at driften av de tre selskapene har vært totalt mislykket, uten businessplaner og kompetente ledere. Ingen av navnene på de involverte eller ansvarlige er med i rapporten.

Det norske Oljefondet eier fem prosent av banken Credit Suisse, som anklages for uansvarlighet og for å ha bidratt til finanskrisen som rammer det fattige norske fokuslandet. Credit Suisse er også under gransking for skatteunndragelse og hvitvasking av penger av britiske og sveitsiske myndigheter. Amerikanske myndigheter ser også på saken. 

Credit Suisse og VTB bestrider opplysningene om at de har mottatt store summer i godtgjørelse i forbindelse med de hemmelige lånene.

Representanter fra IMF reiser til Mosambik 10. juli for å drøfte videre samarbeid med Mosambik. De påpeker at det fortsatt er en rekke «gaps» i rapporten, at det fortsatt mangler en rekke opplysninger.

Tidligere president Armando Guebuza driver valgkamp for sin etterfølger Filipe Nyusi. Foto: Antonio Silva / NTB scanpix

Store fisker i søkelyset

Kroll-rapporten nevner ikke navn, men dette er noen av de som har vært i medienes søkelys under opprullingen av låneskandalen: 

  • Armando Guebuza – tidligere president.
  • Antonio Carlos do Rosário – administrende direktør for Ematun, Proindicus og MAM, og etterretningsoffiser.
  • Gregorio Leão José – tidligere sjef for sikkerhetstjenesten, Serviço de Informação e Seguranca do Estado (SISE).
  • Manuel Chang – tidligere finansminister.
  • Filipe Nyusi – nåværende president, forsvarsminister under forrige regjering.

Helge Rønning, professor og Mosambik-ekspert
Mosambik-ambassadør Anne Lene Dale.

– En «røverhistorie», men håp om bedring

Norges ambassadør til Mosambik er positiv til at Kroll-rapporten i det hele tatt har vært mulig å gjennomføre. Myndighetenes vilje til oppfølging av rapporten vil avgjøre videre samarbeid med giverlandene, sier Anne Lene Dale.

Når Bistandsaktuelt spør om det er mulig å ha tillit til myndighetene i Mosambik etter alt som har kommet fram, og alt som ikke har kommet fram, svarer den norske ambassadøren at alt avhenger av oppfølgingen av rapporten og ikke minst, «myndighetenes vilje til å gjøre det skikkelig».

– Har myndighetene den viljen?

– Vel, president Nyusi har flere ganger uttalt klart og tydelig at Kroll-rapporten skal brukes på å forbedre systemet, slik at det samme ikke skjer igjen. Han har takket Sverige som har finansiert rapporten og sagt at han vil bruke rapporten til å sørge for mer åpenhet og at han ønsker å gjenoppbygge tilliten til både givere og befolkningen, sier ambassadør Anne Lene Dale.

Ingen navn på bordet

President Filipe Nyusi er samtidig blant navnene som har vært i søkelyset under opprullingen av gjeldsskandalen. Han var forsvarsminister da lånene ble tatt opp.

– Jeg vil ikke spekulere i hans eller andres navn. Rapporten gir ikke grunnlag for det. Det var heller ikke en del av mandatet til Kroll å publisere navn, selv om dette vil oppgis til påtalemyndigheten. Det er ikke vanlig at slike rapporter, som er grunnlag for mulig strafferettslig ansvar, publiseres før påtalemyndighetene har fått gjort sitt.

 Hva syns du om rapporten?

– Jeg er positiv til at denne revisjonen har vært mulig å gjennomføre, på godt og vondt. Det er klart at informasjonstilgangen kunne vært bedre, men det sammendraget som er offentliggjort gir likevel et godt overordnet bilde.

Ambassadørens inntrykk er at myndighetene vektlegger å følge opp på en konstruktiv måte. Rapporten avdekker at «en relativt liten gruppe personer har stått bak operasjonen, med mye hemmelighold», sier hun og kaller det  en «røverhistorie». Det er ifølge henne en indikasjon på at denne lille gruppe selv skjønte at dette ikke var farbart i henhold til Mosambiks regelverk.

Har ikke mistet all tillit

– Jeg kan ikke på generelt grunnlag si at det ikke er mulig å ha tillit til myndighetene som sådan i Mosambik etter dette, sier Dale og understreker at Norge vil ha nær kontakt med andre givere for å drøfte oppfølgingen av Kroll-rapporten.

– Jeg tror Mosambiks forhandlinger med IMF blir tøffe. IMF vil kreve reform av statlige strukturer, og det vil være viktig å rydde opp i forholdet mellom stat, parti og privat næringsliv. Om IMF kommer i mål vil være avgjørende for andre givere, spesielt i spørsmålet om budsjettstøtte. Norge droppet budsjettstøtte i 2014, men bistand kan uansett ikke ses isolert. Det er viktig å forstå hvilke regimer vi jobber med uansett og å innrette bistanden deretter.

Påtalemyndighetenes rolle i Mosambik må heller ikke undervurderes, mener Dale.  Hun mener det er essensielt at de var del av prosessen rundt rapporten og nå «får jobbe i fred» med oppfølgingen. Dette har president Nyusi også understreket.

– Vi som givere må ha et perspektiv om at demokratiske institusjoner skal ha en funksjon. Det internasjonale samfunnet kan ikke ta over slike prosesser dersom vi skal bidra til en demokratisk stat i Mosambik. Derfor er det viktig å støtte opp under påtalemyndighetens funksjon.

Internasjonale banker får «det glatte lag»

Den norske ambassadøren synes også det er interessant å lese om rollen til internasjonale finansaktører, som den sveitsiske storbanken Credit Suisse, i rapporten.

– Det er interessant å se at Credit Suisse også får det glatte lag. De kritiseres for ikke å ha gjennomført en «due diligence»-gjennomgang av låntaker og å ha fraveket helt essensielle krav de hadde innledningsvis, og som så bare forduftet. Hvordan kunne dette skje? Alle OECD-land har forventninger til sine bedrifter, inkludert banker, om at de opptrer ansvarlig. Credit Suisse må derfor også ta ansvar for å ha gått med på dette spillet.

Flere tar nå til orde for at Mosambik og landets skattebetalere ikke skal betale gjelden, fordi lånene var ulovlige. Hva tenker du om det?

– Jeg tror nok den diskusjonen ikke er ferdig, men det er en diskusjon mosambikerne selv må ta. Kritikken av Credit Suisse borger for gode muligheter for reforhandling. Det kan bli et viktig spørsmål i de kommende valgene.

Anne Lene Dale tegner opp tre spor i oppfølgingen av Kroll-rapporten.

– Først det rettslige, gjennom påtalemyndighetene. Så hvordan løse de økonomiske utfordringene lånene innebærer for staten. Og deretter reformer for å sikre at liknende skandaler ikke skjer igjen, sier Norges ambassadør til Mosambik og tilføyer:

– Diskusjonen om de hemmelige lånene, viser at det ikke er et handlingsalternativ for denne presidenten å fortsette som før. Han er nødt for å rydde opp.

Publisert: 28.06.2017 15:45:08 Sist oppdatert: 28.06.2017 15:45:09