Naturens tikkende bomber i Afghanistan

Mens nyheter fra Afghanistan stort sett handler om krig og konflikt, advarer Afghanistankomiteen om en annen og like stor trussel mot menneskeliv. Naturen selv.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 09.05.2017 06:02:41

Storslagne fjellformasjoner med dype daler og små idylliske landsbyer ved foten av fjellene… Det som ved første øyekast ser ut som flotte naturfotografier avslører det skredspesialisten Andrea Taurisano kaller ”tikkende bomber”:

–  Det er ikke et spørsmål om, men når det vil skje. Jordskred vil ta livet av mange. Vi snakker om titusenvis av mennesker i landsbyer som ligger i høyrisikosoner. Disse landsbyene er dødsfeller, sier Taurisano.

Den italienske geologen er til vanlig senioringeniør i konsulentfirmaet Skred AS, men har de fem siste årene reist fram og tilbake til  Afghanistan for å bidra til å bygge opp landets kompetanse på skredfarevurdering og skredsikring.

– På tross av  landet stadig opplever store og små naturkatastrofer, som jordskjelv, flom, snøskred og jordskred, så har ikke landet utdannet en eneste geolog med kompetanse på naturfare.  Landet mangler også utstyr som kan  bidra til forskning og varslingssystemer for å redusere skadene av fremtidige katastrofer, forteller skredeksperten.

Det meste er menneskeskapt

Bildene fra Badakshan-regionen nordøst i Afghanistan er det Taurisano selv som har tatt. De viser hvordan leirhus er bygd på små fjellhyller, ofte på kanten av dype kløfter, eller nederst i skråninger der løse jordmasser sakte men sikkert smyger seg nedover. Fargene er stort sett gråbrune, med noen grønne flekker.  Mange av ”sårene” i landskapet skyldes erosjon og jordskred som allerede har funnet sted.


–  Selv om jordmassene over lang tid beveger seg sakte, kan de plutselig bli trigget og komme i voldsom fart. Det er flere årsaker til den utbredte rasfaren, en kombinasjon av røff natur og menneskeskapte endringer, sier Taurisano.

I bunnen av mange skråninger har innbyggerne gravd ut leire for å bruke denne til å bygge med. Dermed oppstår det ustabilitet i jordmassene. Avskoging og overdreven vedhogst, samt dårlig håndtering av vannavrenningen i skråninger er andre årsaker. Uten et nettverk av røtter er det ingenting som binder jorda. Og klimaendringer fører til at trusselen eskalerer, forklarer den italienske skredeksperten.

–  Ekstreme tørkeperioder avløst av kraftigere regnskyll og snøsmelting er en dødelig kombinasjon. Vannet kan plutselig ta med seg de løse jordmassene  og på kort tid begrave en hel landsby, sier han.

Under radaren

Verden har fått med seg de største jordskjelvene i Afghanistan, som i 2015  og 1998 da mer enn 6000 mennesker ble drept. Mediene rapporterer også stadig om sivile som blir drept av bomber fra både Taliban og Amerikanske styrker.

– Men at mer enn 500 mennesker blir drept av jordskred, snøskred og flom – hvert eneste  år – i en provins på størrelse med Vestlandet, det går under radaren på de fleste, sier Helene Aall Henriksen, som er kommunikasjonsrådgiver for Afghanistankomiteen.

Landsbyer må flyttes

– For noen landsbyer er den eneste løsningen å flytte hele landsbyen. For andre landsbyer handler det om å forebygge, blant annet ved å plante trær i stedet for å hogge dem ned. Landsbybefolkningen trenger også mer kunnskap om konsekvensene av å grave ut store områder for å skaffe leire til husbygging, forklarer Najibullah Kakar, som er prosjektkoordinator for Afghanistankomiteen.

Med støtte fra Norad leder Kakar et prosjekt som blant annet bidrar til å bevisstgjøre og engasjere lokalbefolkningen i de områdene og landsbyene som er mest utsatt.  De har etablert egne beredskapskomiteer for naturkatastrofer både lokalt i landsbyene, i distriktene og regionalt.

– I noen landsbyer har vi møtt motstand. Mange er motvillige til å flytte fra områder med god dyrkbar jord, og motvillige til å ta i mot informasjon basert på forskning. De mangler utdanning og tror ofte at jordskred og andre naturkatastrofer er ”Guds vilje”, sier Kakar.

Samtidig kan han vise til vellykkede prosjekter i over hundre landsbyer, der innbyggerne sakte men sikkert har vært villige til å endre både holdninger og atferd. 

– Vi ser også at de landsbyene som allerede har opplevd eller sett større eller mindre skred i nærheten er mer villige til å flytte på seg. Og befolkningen har forstått hvor viktig det er å plante trær… Salg av små trær i plastposer har til og med blitt en inntektskilde for kvinnene i landsbyen, forteller prosjektlederen fra Afghanistankomiteen. 

– Det haster

Til tross noen vellykkede prosjekter, mener skredeksperten Andrea Taurisano at verdenssamfunnet og de afghanske myndighetene har for lite fokus på den konstante trusselen fra naturen. Han har selv gjort studier i 230 landsbyer, og plasserer 60-70 prosent av disse i kategorien ”høy risiko”. I tillegg fins det flere tusen landsbyer som ikke har vært gjenstand for studier.

– Det er ikke nok at vi har lykkes i hundre landsbyer. Vi snakker om flere tusen landsbyer. Hvis vi ikke skynder oss, vil vi også få flere hundre tusen klimaflyktninger fra Afghanistan.  Hvis vi ønsker å hjelpe dem der de er, la oss gjøre det før det er for sent!

 Men tar ikke Afghanske myndigheter dette på alvor?
–  Jo til en viss grad.  Det jobbes for å etablere et nytt departement for håndtering av naturkatastrofer. Men det gjenstår å se om det er nok politisk vilje. Det ser ut som de prioriterer andre områder mye høyere, som fred og sikkerhet, sier Taurisano.

Najibullah Kakar og Helene Aall Henriksen fra Den norske Afghanistankomiteen  uttrykker også en frykt for at en sterk norsk fokus på humanitær innsats vil  gå på bekostning av deres innsats for å forebygge naturkatastrofer i Afghanistan.

– Å bidra til nødhjelp når katastrofen allerede er skjedd ser bedre ut i mediene.  Men å forebygge gjennom å bygge mer robuste lokalsamfunn vil koste mindre, sier Aall Henriksen.

Najibullah Kakar fra Afghanistan, Andrea Taurisano fra Skred AS og Helene Aall Henriksen, kommunikasjonsrådgiver i Afghanistankomiteen. Foto: Nina Bull Jørgensen

Kina flytter 250 millioner mennesker

”Hvordan flytter du en befolkning som er større enn Russlands og Tysklands tilsammen? Se til Kina”, skriver IRIN news. 

Afghanistans store nabo i øst har flere millioner innbyggere som i likhet med innbyggerne i Badakshan-regionen lever under en konstant trussel fra naturen, det være seg tørke, jordskred eller flom. Og Kinas myndigheter tar grep.

I løpet av det neste tiåret planlegger nemlig Kina en flytteoperasjon som involverer 250 millioner mennesker.  Målet er å forebygge naturkatastrofer og bekjempe fattigdom. Innbyggere i områder som er svært sårbare for naturkatastrofer prioriteres først.

”Miljømigranter”

Regjeringen melder at 1,2 millioner mennesker allerede har fått bistands til å flytte. De blir kalt "miljømigranter".  Målet er å flytte ytterligere 1,4 millioner mennesker bort fra ”geologiske trusler" innen 2020.

Masseflyttingene er en del av Kinas langsiktige utviklingsplan for katastrofeberedskap og fattigdomsbekjempelse. Folk skal flyttes fra de mest  avsidesliggende strøkene av landet, og det skal bygges bysentre med sikte på å heve den generelle levestandarden.  Regjeringen håper å eliminere all fattigdom innen 2020 og flytte 250 millioner mennesker til bysentre innen 2026, skriver IRIN news.

De fattigste mest utsatt

65 prosent av Kinas landmasse er kupert og består av fjell. Og akkurat som i Afghanistan er det gjerne de fattigste som bor i de mest jordskredutsatte områdene.

Et eksempel er Baicheng-distriktet i Jilin-provinsen, som ligger  1.287 kilometer fra kysten. Det meste av jorda i området er udyrkbar, og området er ekstremt sårbart for tørke. Som en av de fattigste områdene i nordøst-Kina er dette frontlinjen i regjeringens nye kampanje for å eliminere fattigdommen i landet, meldes det.

Publisert: 09.05.2017 06:02:22 Sist oppdatert: 09.05.2017 06:02:41