”Norge tar en stor risiko ved å binde bistandsmidler til Mosambik før myndighetene i landet har gitt helt tydelige og troverdige signaler om at de vil vise større åpenhet og ansvarlighet, ” heter det i CMI-rapporten, Mozambique: A Political Economy Analysis, som er skrevet på bestilling fra Utenriksdepartementet.
I rapporten kritiserer forskerne Helge Rønning og Aslak Orre Norge og andre bistandsgiveres forsiktighet overfor mosambikiske myndigheter. De skriver at man ”går på tærne” i frykt for å blande seg i innenrikspolitikk og ødelegge gode stat-til-stat relasjoner.
– Man kan ikke fortsette som om ingenting har skjedd, med et regime som har vært så ugjennomsiktig og korrupt, sier professor Helge Rønning til Bistandsaktuelt.
Hemmelighold og korrupsjon
Selvberikelse, oligarki og nepotisme er noen av ordene som preger CMI-rapporten. Dette har med all tydelighet kommet til overflaten det siste året etter at det ble kjent at staten hadde tatt opp hemmelige lån på mer enn to milliarder dollar – penger som sentrale maktpersoner ikke har vært villige til å gjøre skikkelig rede for.
- Les mer: Låneskandalen verre enn fryktet
Det internasjonalt anerkjente revisorfirmaet, Kroll, brukte flere måneder på å etterforske hva som var skjedd, hvem som sto bak og hvor pengene forsvant, uten å komme til bunns i saken.
– Vi kan ikke godta at Frelimo (regjeringspartiet red.anm) fortsetter å skjule det som har foregått i forbindelse med de hemmelige lånene. Det er helt tydelig at de ikke ønsker å komme fram med hele sannheten om hva som har skjedd. Norge må sammen med andre giverland kreve at dette likevel offentliggjøres, og at det må få konsekvenser, sier Rønning.
Mangler kritisk distanse
Rapporten beskriver et land som er sterkt preget av at ett parti har sittet ved makten i 42 år, med et utydelig skille mellom partiet og staten, total mangel på demokratisk maktfordeling – og samrøre mellom næringsliv og politikk. Rønning har selv bodd i Mosambik i flere år og har fulgt utviklingen i landet siden frigjøringen fra Portugal i 1974.
– Det er viktig å ha en kritisk distanse til myndighetene. Det betyr ikke at man ikke skal samarbeide, men Norge må være tydeligere i forhold til den situasjonen Mosambik er i nå, sier Rønning.
Han mener det er "lett å bli fascinert av sjarmerende mosambikere” og at politikerne er flinke til å si det de vet giverlandene vil høre, uten at det skjer reelle endringer.
– Poenget er at det er lett å bli fanget, og vanskelig å holde en kritisk distanse til det som foregår. Men ved å være mer klar og tydelig har man nå en enestående mulighet til å tvinge fram forandringer. Og her er det viktig at giverlandene koordinerer sine innspill bedre, understreker Rønning.
– Underlig timing
Mosambik har gått fra å være en solskinnshistorie og bistandsyndling til et land i dyp økonomisk krise, som har mistet internasjonal kredittverdighet og tillit. For bare noen få år siden spådde de mest optimistiske at utviklingslandet Mosambik snart skulle kunne smykke seg med tittelen ”mellominntektsland”. I stedet er det nå mer nærliggende å betegne landet som en ”sårbar stat”, skriver Rønning og Orre.
Likevel velger Norge å fortsette utviklingssamarbeidet med Mosambik.
Mens det stormet som verst rundt den store låneskandalen i fjor høst reiste daværende utenriksminister Børge Brende til Mosambik med en norsk næringslivsdelegasjon. Formålet var å åpne dørene for norske bedrifter, promotere jobbskaping og samarbeid om næringsutvikling. Det var om omtrent på samme tidspunkt som IMF og en rekke giverland besluttet å fryse all støtte til landet.
Og tidligere i år ble de norske Olje for utvikling-programmet i Mosambik fornyet. Helge Rønning stiller spørsmål ved timingen.
– Jeg er ikke motstander av Olje for utvikling-programmet som sådan. Men jeg syns det er en underlig timing. Det hadde vært rimelig å vente til etter at oppryddingen etter Kroll-rapporten var avsluttet.
– Hva slags signaler gir dette til mosambikiske myndigheter?
– Det er mulig at dette kan oppfattes som et signal om at ”dette var ikke så farlig likevel”...
– På den annen side er det viktig å styrke Mosambiks evne til å motstå press for internasjonale energiselskaper, tilføyer Rønning.
– Megaprosjekter tjener ikke folket
Men Olje for utviklings-programmet og andre norske initiativer er lite meningsfylte hvis de kun fokuserer leting og utvinning av olje og gass, uten å ta hensyn til den politiske økonomien der korrupsjon er regelen, skriver Rønning og Orre i sin rapport.
Olje- og gassektoren ikke kan bidra til utvikling alene, uten et troverdig utviklingsprogram i andre sektorer, for eksempel i jordbruket, understreker de.
Rapporten kritiserer Mosambik for å satse for mye på ”megaprosjekter” i utvinningssektorer som olje, gass, kull, aluminium og vannkraft. Disse megaprosjektene har ikke ført til utvikling, arbeidsplasser og inntektsmuligheter for folk flest, skriver forfatterne. Prosjektene har kun tjent den politiske- og økonomiske eliten, mens det fortsatt er like mange fattige i Mosambik som for tjue år siden.
Mer diversifisert næringsutvikling
Norske Aker Solution har nylig fått en stor kontrakt i forbindelse med gassanleggene og utbyggingen av en gassledning i Mosambik. Yara vurderer å utvikle gass til en gjødselfabrikk i landet. Og Norfund støtter flere prosjekter i jordbruks- og energisektoren.
– Har den norske ambassaden et dilemma ved å skulle bidra til fattigdomsbekjempelse og samtidig fremme norske næringsinteresser?
– Det er ikke nødvendigvis en motsigelse i seg selv. Men det viktigste må være fattigdomsbekjempelse og at næringsutvikling bidrar til arbeidsplasser for vanlige folk. Men spørsmålet er jo hvor mye av disse megaprosjektene i den ekstraktive industrien egentlig kommer befolkningen til gode?
Næringsutviklingen må være mer diversifisert, og Norge må være tydelig på å unngå korrupsjon, understreker Rønning. Han legger til at han syns Norfunds prosjekter innen jordbruk i så måte er ”utmerket”.
Falske motiver
”Norge må vokte seg for partnere, statlige og i privat sektor, som påstår at de ønsker å bidra til fattigdomsbekjempelse, mens deres interesse i virkeligheten er rent kommersiell egeninteresse – enten det er mosambikiske, internasjonale eller norske næringslivsinteresser”, skriver CMI-rapportens forfattere.
De fremholder at Norge må samarbeide med mosambikiske partnere som ”oppriktig ønsker å jobbe mot de utviklingsmålene man har blitt enige om” – ikke bare de som sier det de vet at bistandsgiverne vil høre, uten å følge opp praksis.
Paradigmeskifte
For å virkelig oppnå utvikling og bekjempe fattigdom i Mosambik er det behov et paradigmeskifte i tilnærmingen til bistand og utviklingssamarbeid i landet, skriver forfatterne videre. De mener at mer konkrete betingelser for bistanden kan være et viktig redskap. Samordning og koordinering er nøkkelord.
– Norge og de andre giverlandene må koordinere bedre og snakke sammen om hvordan det kan være mulig å få til fattigdomsreduksjon og utvikling uten korrupsjon, sier Helge Rønning.
CMI-rapporten utdyper:
”Norge må være modigere og snakke mye høyere og tydeligere til regjeringen om behovet for å skille partiet og staten, om behovet for bedre maktfordeling og mindre maktkonsentrasjon, om å slutte å sverte politiske motstandere, bekjempe korrupsjon og begynne å prioritere fattigdomsbekjempelse og en rettferdig utvikling.”
– Hva ville Norge risikere ved å være mer kritisk til regjeringen i Mosambik?
– Jeg tror ikke vi ville risikert så mye. Tvert imot tror jeg det også er krefter i Frelimo som ser behovet for endring, avslutter professor Helge Rønning.
Les mer:
