PORTRETT, PORTRETTER
Asle Toje spår at Norge vil få tilbake en utviklingsminister på post etter valget, men er ikke udelt positiv til dette. Foto: Mimsy Møller /NTB scanpix

Egen utviklingsminister – en lavthengende frukt

Bistanden blir ikke nødvendigvis mer effektiv med en egen utviklingsminister, mener forsker og utenrikskommentator Asle Toje. Andre forskere på feltet er klare på at Norge bør få en utviklingsminister tilbake på post.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 05.09.2017 05:55:30

– Jeg tipper uansett at vi får tilbake utviklingsministeren uavhengig av hvem som vinner valget. På venstresiden er jo Ap og SV enige om at vi bør få en egen utviklingsminister igjen. Og vinner høyresiden vil en egen utviklingsminister være en lavthengende frukt å gi til Krf, sier Asle Toje.

– Forøvrig syns jeg utspillet til SVs Petter Eide er en dårlig skjult jobbsøknad, legger han til.

Toje viser til artikkelen i Bistandsaktuelt forrige uke, der SV-politikeren Petter Eide kom med en rekke argumenter for at Norge igjen bør få en egen utviklingsminister.  Kristelig Folkeparti argumenterer også for dette, blant annet i sin alternative utviklingsmelding som ble lansert i fjor høst.  

– Mangler en ”super-statssekretær”

– Vi kan ikke skyve under en stol at utviklingspolitikken har fått en lavere profil de siste fire årene. Børge Brende har hatt en bred portefølje, og han har ikke klart å delegere utviklingspolitikken til en statssekretær som har fått skinne, sier Asle Toje.

Forskeren mener at Utenriksdepartementet under Brende har manglet en sterk statssekretær, en ”super-statssekretær”, som har tatt eierskap til bistandspolitikken.

–  Når det er sagt kan man jo spørre seg om mange oppslag i media nødvendigvis er tegn på god bistandspolitikk. Vi bruker uansett mye penger og har store ambisjoner på bistandsfeltet.

Trenger Norge en egen utviklingsminister?

–  Det er vanskelig å si. Det kommer helt an på hvem det blir. Vi bør i så fall få en utviklingsminister med stor arbeidskapasitet og forståelse for feltet. Men en minister som flyr mye, driver  ”bajaseri” og renner ned dørene på NRK – det trenger vi ikke.


Politisk støy

Toje mener at medieoppmerksomhet ikke nødvendigvis er et gode for en minister. Han mener også at en ny minister alltid vil ha behov for å ”skape blest om nye initiativer” og ta nye grep.

– Det kan være en fordel at feltet ikke er så politisert. Mangelen på støy vil gi mer arbeidsro til de som forvalter bistanden, sier han.

På bistandsfeltet har vi opp igjennom årene sett at skiftende politisk ledelse har ført til for hyppige retningsskifter, mener forskeren og utenrikskommentatoren.

– Det ene øyeblikket kvinner, så næringsliv, så kun Afrika sør for Sahara, og så videre. Det har vært vanskelig for de som forvalter bistanden å få arbeidsro til å gjennomføre allerede ambisiøse mål, sier Asle Toje.

– Det som taler for en egen utviklingsminister er å lette arbeidsbyrden til utenriksministeren, legger han til.


Interessekonflikt

Blant forskere på Christian Michelsens Institutt i Bergen (CMI) og Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er det ingen tvil: ”Utviklingsministeren må tilbake på post”.

– Jeg tror det er en ganske gjengs oppfatning i bistand- og utviklingsmiljøet at feltet er blitt underprioritert, at utviklingspolitikken har kommet i andre rekke for denne utenriksministeren, sier Axel Borchgrevink, professor i utviklingsstudier ved HiOA til Bistandsaktuelt.

Hva med argumentet om at det er viktig å tenke helhetlig, a t utenrikspolitikken og utviklingspolitikken henger så tett sammen?

–  Det er selvfølgelig riktig at utviklingspolitikk er en del av utenrikspolitikken, men de to er likevel ikke sammenfallende. Det kan være interessemotsetninger, og da bør man ha en som taler utviklingspolitikkens sak. Bistand og utvikling er et stort felt som krever egen kompetanse, understreker Borchgrevink.


Bistandsbudsjettet ”en godtepose”

Ottar Mæstad,  direktør ved  Christian Michelsens Institutt, mener også at hovedargumentet for å gjeninnføre en egen utviklingsminister er interessekonflikt.

–  Bistandsbudsjettet utgjør 85 prosent av utenriksdepartementets budsjett, og det er veldig fristende for utenriksministeren å bruke bistandsbudsjettet som en godtepose for å fremme norske interesser, sier Mæstad.

Han mener bestemt at Norge trenger en egen utviklingsminister som har fokus på fattige og sårbare grupper i verden, mens utenriksministerens viktigste jobb er ”å fremme norske interesser”.

–  Norske interesser og utviklingspolitiske interesser kan ofte være i konflikt med hverandre. For eksempel ser vi at det kan være vanskelig å fremme norsk næringsliv og samtidig stå opp for menneskerettighetene. Det illustrerer hvor vanskelig det kan være å finne en balanse.

Mer gjennomslagskraft

Norge er en ”betydelig bistandsaktør”, og en minister på post vil få mer innflytelse i internasjonale fora, hevder Mæstad videre.

– Og budsjettet er mangslungent og krevende å forvalte, både når det gjelder å legge opp strategier, følge opp resultater og ta gode beslutninger. Jeg mener det er en fulltidsjobb, sier han.

Han legger til at også den rene jobben som utenriksminister vil kreve svært mye i tiden framover, og at det derfor vil være fornuftig at en utviklingsminister avlaster utenriksministeren på de feltene der det er naturlig.

– Verden er mer ustabil enn på lenge. Vi ser et mer uforutsigbart Russland. USA er blitt et mer usikkert kort, og Norge vil ha behov for å knytte sterkere bånd til Europa. Brexit vil også kreve mye; relasjonen til Storbritannia må bygges opp på nytt, for å nevne noe...


Mer byråkrati?

Har vi noen indikatorer på at det å innføre en egen utviklingsminister vil skape mer effekt og ikke bare mer administrasjon og byråkrati?

– Det administrative apparatet er der allerede. Vi har allerede et stort byråkrati som forvalter bistandsbudsjettet. Dette handler mer om politisk tyngde, en som har som rolle å tale en utviklingspolitisk agenda, både nasjonalt og internasjonalt, sier CMI-direktøren.

Men vil det ikke være et argument at bistandsspørsmål vil være enklere å administrere internt i UD hvis man bare har en minister å forholde seg til?

– Nei, snarere tvert i mot er mitt inntrykk at beslutningsprosessene rundt bistand tar lang tid fordi den ene har hatt for mye å gjøre.

OECD/DAC publiserte for noen år siden en rapport som het ”Better Aid. Managing Aid. Practices of DAC member countries”Rapporten gir ingen entydige svar på hvilken ledelsesmodell som fungerer best. Det finnes ellers lite forskning på området. 

– Det er ikke overraskende at man ikke har sterke konklusjoner her. Det blir personavhengig. Man kan ha svake utviklingsministre, og man kan ha sterke utviklingsministre, sier Mæstad.

– Ingen perfekt deling av ansvar

– Mye av ansvaret for bistandsbudsjettet er det siste året flyttet til Norad, som helse, energi,utdanning, noe næringsliv og mye av skogsatstingen. Mens fred og forsoning, det humanitære og FN/multilateral bistand fortsatt ligger i UD: Hva tenker du vil være en naturlig fordeling av saksfelt mellom en utenriksminister og utviklingsminister?

– Da må jeg først presisere at forvaltningen av pengene er gitt til Norad, men UD har fortsatt politisk ledelse. Utgangspunktet må være at en utviklingsminister må ha det politiske ansvaret for bistandsbudsjettet, alt som handler om å bekjempe fattigdom og fremme menneskerettigheter. Men noen oppgaver vil ikke være helt opplagte, og det vil også ha litt med ministrenes personlige kompetanse å gjøre.

 Hva med for eksempel nødhjelp, som alltid har ligget hos utenriksministeren?

–  Jeg mener det bør ligge hos utviklingsministeren. Det er viktig å se humanitær bistand og langsiktig utvikling i sammenheng. Det er klart det i noen sammenhenger vil være en overlapping. Det fins ikke en perfekt deling. Men utgangspunkt må være at det vi gjør for å hjelpe andre bør ligge under utviklingsministeren, avslutter CMI-direktør Ottar Mæstad.

 

Ottar Mæstad, direktør ved CMI Foto: CMI
Axel Borchgrevink, professor i utviklingsstudier ved HiOA

Utviklingsministre

Test dine kunnskaper
Publisert: 05.09.2017 05:55:29 Sist oppdatert: 05.09.2017 05:55:30

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.