SV-politiker Petter Eide vil gjeninnføre utviklingsministerposten.

– Inn med utviklingsministeren, ut med egeninteressene

Vi trenger en egen utviklingsminister som betjener mottakerlandenes interesser, ikke norske interesser, mener SV-politiker Petter Eide. Høyres Heidi Nordby Lunde er helt uenig.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 31.08.2017 12:03:03


­
– Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom norske interesser og bistandspolitiske interesser. Norge må føre en helhetlig politikk, der vi plasserer ansvaret ett sted og opererer med én stemme, sier Nordby Lunde.

Petter Eide mener på sin side at dagens samkjøring av utenriks- og utviklingspolitikk gjør bistanden mindre effektiv og fokusert – og at det skaper forvirring omkring selve motivet for bistanden.

”Ikke-tema” i valgkampen

Gjeninnføring av en egen utviklingsminister er en viktig sak for flere partier – men ikke en debatt som skaper store overskrifter i valgkampen.

– Uten en utviklingsminister frykter vi at interessen for utviklingsspørsmål vil falle, sier SV-politikeren, som er partiets 2. kandidat i Oslo.

En valgkamp og den folkelige interessen for bistandsspørsmål er ikke bare styrt av politikerne, påpeker Heidi Nordby Lunde. Hun har selv deltatt i en rekke bistandsdebatter, blant annet under Arendalsuka.

– Debatten er der selv om ikke mediene dekker det hele tiden, understreker Lunde.

Eide vil ha en statsråd som sikrer engasjement og oppslutning om bistanden, både internt i regjeringen, med hensyn til budsjetter og prioriteringer, og i folket.

– Vi er jo avhengig av at folket støtter opp om dette området for at det skal fungere, sier han.

Petter Eide har selv hatt ledende stillinger i bistandsorganisasjoner som Care, Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp, samt Amnesty International. Han mener en egen utviklingsminister vil være et uttrykk for en politisk prioritering, et ”tydelig signal” om at dette er et felt som Norge vektlegger.


Fokus på mottakerland 

Når utenriksministeren er både utenriksminister og utviklingsminister skjer det en uheldig sammenblanding av interesser, hevder Petter Eide videre.

– Det betyr at utviklingsspørsmål hele tiden må ses i sammenheng med andre utenrikspolitiske interesser. Vi ønsker en utviklingsminister som er opptatt av rene bistandsprioriteringer.

Jobben til en utenriksminister er å sikre norske interesser. Mens en utviklingsminister bør fokusere på mottakerlandenes interesser – ikke giverlandet. Det bør være en klar fordeling mellom disse to ulike mandatene, mener Eide.
 
–  Hvis du hele tiden må avveie bistanden i forhold til hva som er av norsk interesse, så blir bistanden svekket. Utviklingsmidler skal brukes til utvikling, ikke til å tjene norske interesser, for eksempel ved at man tar av bistandsbudsjettet for å stoppe migrasjon til Europa.

SV er for å forebygge humanitære kriser, understreker Eide. Men han stiller spørsmål ved motivene.

– Hvis motivet er å betjene norske interesser, ”hjelpe dem i nærområdet”, som Frp sier, så handler det mer om hensynet til Norge, enn hensynet til de andre.

Eide viser også til stortingsmeldingen Sammen om jobben, som ifølge Eide handler om ”hvordan norsk bistand skal bane vei for norsk næringsliv”.  Han mener dette er helt feil tenkning. 

Rettferdig fordeling

– Jeg er ikke motstander av å bruke ressurser på å bygge næringsliv i sør, men jeg er veldig kritisk til å tro at det automatisk reduserer fattigdom.  Vi må samtidig innføre noen mekanismer for økonomisk utjamning og sørge for at den veksten vi er med på å skape kommer folk til gode, ikke bare den styrtrike eliten, slik vi ser i Nigeria, Angola og en rekke andre land, sier Petter Eide.

Han mener at en utviklingsminister tydeligere vil kunne sette kunne sette norske næringsinteresser inn i et utviklingsperspektiv og sørge for en mer rettferdig fordeling.

Diskusjonen om norsk våpeneksport til land som Saudi Arabia og Emiratene er et annet eksempel Eide trekker frem.

–  Vi selger våpen som vi frykter kan havne i krigen i Jemen. Utenriksministeren har ansvar for norsk våpeneksport og norsk handel, mens en utviklingsminister i et tenkt tilfelle ville ha ansvar for vår bistand og kanskje også den humanitære hjelpen til Jemen. Vi ville hatt en minister som ville sagt: ”Stopp en halv! Disse våpensalgene tjener jo ikke de utviklingspolitiske målene vi har med Jemen!”

Spenning mellom ministrene

Eide sier han ønsker debatter, konflikter og en ”positiv spenning” mellom de to ministrene.

 Ser du en fare for at utviklingsministeren blir en lillebror eller lillesøster, som vil tape de fleste kamper?

– Det er selvfølgelig en fare for det. Men utviklingsbiten, sammen med nødhjelp og Norfund, utgjør faktisk størsteparten av UDs budsjett. På pengesiden er det bistanden som tar den største biten av kaka og gir tyngde til en utviklingsminister.

Eide legger til at maktbalansen mellom en utenriksminister og en utviklingsminister også vil være personavhengig.

–  Jeg mener uansett at man trenger en sterk utviklingsminister som har som hovedmandat å betjene de utviklingspolitiske målene, og IKKE samtidig har ansvaret for å til en hver tid betjene norske interesser.

­­ Er det ikke viktig at Norge snakker med en stemme, eller skal vi ha forskjellige stemmer der ute i verden?

– Nei, vi skal selvfølgelig ha én røst ute i verden. Men jeg er redd for at den norske røsten på det utviklingspolitiske blir svak, fordi at utenriksministeren har som hovedjobb å snakke norske interesser. Vi vil ha en utviklingsminister som er opptatt av å forvalte både det etiske og moralske som ligger i å drive en utviklingspolitikk.

 

Bedre koordinering

 Kritiske røster vil vel si at slik utenrikspolitikken og utviklingspolitikken ser ut i dag, så vil det være et kunstig skille, fordi feltene går så mye over i hverandre – man vil få en mindre helhetlig politikk...

–  Det er det som er hovedargumentet for at det ble gjort sånn for fire år siden. Men jeg mener det motsatte, at man får en bedre koordinering av norsk bistand og en mer helhetlig forvaltning av norsk bistand hvis man får en egen minister og en egen forvaltningsenhet i UD.

Eide mener forvaltningen av bistandsmidlene skaper forvirring og at utviklingsspørsmål er ”spredt tynt utover” hele UD og Norad-systemet. Det er ingen avdeling i UD som har overordnet ansvar for bistanden, påpeker han.

– Et budsjett på over 30 milliarder er fordelt på veldig mange steder. Det er ikke en samlet overordnet organisering av dette feltet. Det betyr at vi risikerer vilkårlige prioriteringer og at de ulike enhetene ikke snakker sammen, sier SV-politikeren.

Mener regjeringen har klare prioriteringer

Høyres stortingsrepresentant, Heidi Nordby Lunde, syns det er ”merkelig” å påstå at den blåblå regjeringen ikke har gjort tydelige prioriteringer.

– Denne regjeringen har jo nettopp hatt fokus på å spisse og prioritere bistanden.  Og vi har som kjent konsentrert den til fem hovedområder: Jenter og utdanning, mødrehelse, videreføring av klimasatsingen, næringsliv og rask respons på humanitære katastrofer, sier Lunde.

Hun viser til regjeringens siste utviklingsmelding og debatten rundt denne i Stortinget , som hun mener viste at ”man er samlet om den norske bistandspolitikken”.

Norby Lunde mener også at Norge har talt med en tydelig stemme i en rekke internasjonale fora og konferanser som har hatt utviklingsspolitiske spørsmål på agendaen.


­­– Bidrar til globale løft

– Vi får mange tilbakemeldinger som går på at Norge leverer på bistandsfeltet og at vi bidrar til store globale løft, for eksempel når det gjelder utdanning for jenter og mødrehelse, sier Høyre-politikeren.

Norge var også tilstede da det ble arrangert en stor giverkonferanse i Storbritannia for å motvirke ”the Global Gag Rule”, forteller Lunde.

– Men Sverige var ikke tilstede, selv om de har en egen utviklingsminister...

Lunde mener altså at en egen utviklingsminister ikke vil være en garanti for en mer tydelig og effektiv bistandspolitikk, snarere tvert i mot.

– Dessuten har vi allerede to bistandsministre: Én i utenriksministeren og én i statsminister Erna Solberg, sier Heidi Nordby Lunde og avslutter med et lite stikk til sine politiske motstandere i SV.

– Jeg mener det var Kristin Halvorsen som først begynte å snakke om at norske interesser og globale interesser henger sammen. Var det ikke det?

Heidi Nordby Lunde er stortingspolitiker og Høyres 4. kandidat i Oslo ved Stortingsvalget 2017. Hun vil holde på dagens ordning der utenriksministeren også har ansvar for utviklingspolitikken.

Bistands- og utviklingsministeren

Da Kåre Willochs regjering ble utvidet 17. juni 1983, ble det opprettet en statsrådspost uten ansvar for noe departement, men med ansvar for utviklingshjelp.

Ved Kongelig resolusjon av 16. desember 1983 ble Departementet for utviklingshjelp opprettet med virkning fra 1. januar1984. Dette departementet ble lagt ned den 31. desember1989.

Senere regjeringer har hatt en bistands- eller utviklingsminister, med sete i Utenriksdepartementet

Ministerposten ble avviklet den 16. oktober 2013, da Erna Solberg presenterte sin regjering.

Ansvaret for bistand- og utviklingspolitikken ble da lagt til utenriksministeren.

Den første bistand- og utviklingsministeren var Reidun Brusletten fra Krf (1983-1986)

Den siste utviklingsministeren var Heikki Holmås fra SV (2012-2013)

(kilde: Wikipedia)

Fullstendig liste over tidligere bistand- og utviklingsministere 

Utviklingsministre

Test dine kunnskaper
Publisert: 31.08.2017 12:03:02 Sist oppdatert: 31.08.2017 12:03:03

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.