FN-styrken forsøker forgjeves å holde ro og orden i den farlige nordlige delen av Mali, men utsettes for stadige angrep fra væpnede islamistiske opprørsgrupper. Her er svenske FN-soldater på patrulje utenfor Timbuktu. Foto: Henrik Montgomery / TT / NTB scanpix

Vil stoppe «terroristene» før de når Europa

Den internasjonale FN-styrken i Mali har som mandat å beskytte befolkningen mot terrorister, men styrken har foreløpig mer enn nok med å beskytte seg selv.

Av Guri C. Wiggen, i Mali Sist oppdatert: 27.06.2017 14.37.44

9. juni ble tre FN-soldater drept i et angrep utenfor basen deres nord i Mali. Åtte ble såret i det samme angrepet. 23. mai ble to FN-soldater drept i et bakholdsangrep mens de var ute på patrulje i Kidal-området, nord i Mali. 3. mai ble en FN-soldat drept og ni såret i et angrep på FN-basen i Timbuktu. Samme dag ble ni soldater fra den maliske hæren drept 24 mil utenfor hovedstaden Bamako.

Slik er sikkerhetssituasjonen i Mali, ett av Norges prioriterte samarbeidsland. Et land der Norge snart skal etablere ambassade – beliggende i et område der vi skal trappe opp vårt bistandssamarbeid for å bidra til fred og stabilitet. En kontingent på tilsammen 15 norske FN-soldater er også stasjonert i hovedstaden for å drifte en av FN-leirene.

– Dette angår oss alle

Vi møter generalmajor Amadou Kane, som er FN-styrken MINUSMAs fungerende leder, med spørsmålet:

– Har verden noen mulighet til å stoppe terrorutviklingen i Sahel?

– Terrorsituasjonen er global. Det angår oss alle. Vi må bekjempe terroristene her og nå, ikke vente til de kommer til Europa, innleder Kane.

Den høytstående senegalesiske offiseren bekrefter at FNs internasjonale fredsbevarende operasjon i Mali er den farligste i verden. Den økte trusselen mot stabiliteten i landet – og mot FN-styrken – er også en viktig årsak til at den nå styrkes. The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) har nylig økt til rundt 15 000 personer, både soldater og politifolk.

– Det er veldig vanskelig i Mali nå, og dette er et problem det internasjonale samfunnet bør ta på største alvor. Det haster å forbedre og koordinere landets forsvarssystemer og å ha utenlandsk ekspertise som kan trene hæren, sier Kane.

Han mener maliske myndigheter er svært positive til et samarbeid med andre land.

Store tap for MINUSMA

I dag er FN-styrken MINUSMA langt bedre utstyrt enn den maliske hæren, som bare har 10 000 soldater tilsammen. FN-styrkens rolle og mandat er et helt annet enn hærens, men den blir likevel ansett som fiende av jihadistene, som fører hellig krig mot Vesten.

De delene av FN-styrken som ferdes lenger nord i landet har de største sikkerhetsmessige truslene. De blir stadig et mål for jihadister som driver en kontinuerlig krig mot den maliske hæren og franske soldater. Frankrike har sendt en kontingent på flere tusen soldater, del av en fransk innsatsstyrke for Mali, Niger og Tsjad, som støtter hæren og regjeringen i Mali. Den franske operasjonen råder over 8 jagerfly, 5 droner, 17 helikoptere, 300 panservogner og 300 militære lastebiler.

De islamistiske opprørsgruppenes mål er å svekke Malis forsvar med sikte på å velte regjeringen. Dernest vil de opprette en islamsk stat.

Kane bekrefter under intervjuet at 118 personer fra FN-styrken i Mali har blitt drept, siden oppdraget startet i april 2013. Siden intervjuet har tallet på drepte FN-personell økt til 124.

Samordner med fransk styrke

– Vi har ikke som mandat å drive kontraterrorisme, men vi koordinerer våre operasjoner med den franske styrken i Vest-Afrika og den maliske hæren. Vi jobber alle mot terroristene, sier FN-kommandanten.

Bare i perioden fra 1. januar til 15. mars i år ble 201 mennesker i Mali drept under 37 angrep fra opprørsgrupper. Mange av dem var sivile. Og jihadistene slår til stadig lengre sør.

– Vi forsøker å gi befolkningen frihet til å kunne bevege seg fritt i landet, men trusselen er konstant og terroristene beveger seg igjen mot sentrale områder.

Endret trusselbilde

– Situasjonen er mer komplisert enn den var tidligere. Terroristene opererer annerledes. Trusselbildet er endret og hyppigheten av angrep og ulykker er økt. Det er miner, selvmordsangrep, overfall, mord og bilbomber. Slike asymmetriske trusler er ekstremt vanskelig å forholde seg til, forklarer Kane.

Han forklarer at FN-styrken nå satser på å få på plass bedre og mer avansert utstyr.

– Nå venter vi på helikoptre og flere droner. Droner samler viktig informasjon og er proaktive informasjonssystemer, sier Kane.

Fredsavtale uten handlekraft

I starten av april gikk en fredskonferanse i hovedstaden helt i stå. Mange hadde håpet at de to mektige jihadist-lederne Iyad Ag Ghali og Amadou Koufa for første gang skulle godta å delta. I ettertid virker det mer som om antydningene deres om deltakelse var en avledningsmanøver. Konferansen ble også boikottet av tidligere deltakere, en koalisjon av nomadiske tuareger som har kjempet i årtier for et eget territorium i nord.

– Terroristene forhandler ikke. Derfor er det også svært vanskelig for MINUSMA å ha noen innflytelse på selve fredsprosessen. Terroristene vet at dersom vi lykkes med å få på plass en fredsavtale, vil man få en sterk hær i Mali. De væpnede grupperingene ville bli inkludert i hæren. Hensikten med angrepet i Gao i januar, der 45 personer ble drept, var åpenbart å stoppe fredsprosessen, sier Kane.

Selv har han lite tro på fredsprosessen akkurat nå.

– Jihadistene manipulerer og rekrutterer unge fra etniske grupper. De unge blir med fordi de trenger penger, sier han.

– Før den når Europa

Generalmajoren viser til at FN-styrken har et mandat som går ut på å forbedre sikkerhetssituasjonen.

– Dette handler i hovedsak om å bekjempe terror her før den kommer til Europa. Situasjonen er så vanskelig at det internasjonale samfunnet må ta dette alvorlig. Vi trenger avtaler, ikke bare med Mali, men også med nabolandene, sier han.

– En ny felles militær strategi må på plass med påfølgende rask gjennomføring, slik at landene kan samarbeide effektivt mot terroristene. Vi kan ikke slippe taket og trekke seg ut før dette skjer, understreker Amadou Kane.

Uro i Mali

  • Fire militante islamistiske organisasjoner – med tilknytning til al-Qaeda i islamsk Magreb - truer stabilitet og fred i Mali. Disse er AQIM, Mujao, Ansar al-Dine og nykommeren Liberación de Massina. Jihadistenes mål er å skape en islamistisk republikk i Mali.
  • Menneskehandlere, smuglere og jihadister har skapt lovløshet i nordområdene, der myndighetene har minimal innflytelse. Ulike grupper kontrollere ruter i ørkenen for ulovlig transport av mennesker, narkotika og våpen.
  • AQIM har kidnappet 50 europeere og kanadiere de siste 10 årene, minst 9 er fortsatt i fangenskap.
  • De fire største folkegruppene i nord er: tuareger, songhai, arabere og fulanifolket. I sør utgjør bambara den største folkegruppen.
  • Det finnes ulike etniske grupper i nord som er spredt over store geografiske områder. De føler seg oversett av regjeringen i sør. Misnøyen påvirker fredsprosessen negativt.
  • Cirka 98 prosent av befolkningen i Mali er muslimer.

MINUSMA

FNs internasjonale fredsbevarende operasjon i Mali (MINUSMA) er omtalt som «den farligste i verden». Siden operasjonen kom i gang i 2013, har 124 soldater fra FN-styrken blitt drept.

Minusma har i dag drøyt 13 000 militære og i underkant av 2000 politifolk i sine rekker.

 I 2016 autoriserte FN et mer «proaktivt og robust» mandat for FN-styrken i Mali. Det framgår nå at styrken også skal beskytte sivile mot «asymmetriske trusler» (terror). Mandatet innebærer også flere soldater og utvidelse av mandatet i ytterligere ett år.

Terrorbekjempelse er ikke nok

– FN-styrken MINUSMA er nødvendig og må ha et skarpt mandat, men samtidig er det et problem at styrken kun har én strategisk målsetning – kamp mot terror. Militære virkemidler er nødvendig, men det finnes ingen endelig militær løsning her, sier Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt og spesialist på krig og konflikt i Afrika.

Han mener det trengs en bredere strategi som aksepterer at det som nå skjer i Mali dreier seg om mer enn islamsk terror. – Derfor må man kombinere militære innsatser med en koordinert strategi for utvikling og statsbygging, understreker Nupi-forskeren.

Bøås viser til at FN-styrken har vært i Mali siden 2013, men at sikkerhetssituasjonen nå er mer kritisk enn noengang.

– Konflikten har spredt seg fra nord for Niger-elven til de sentrale delene av Mali. Her er nå flere væpnede islamistiske grupper aktive. MINUSMA har ikke vært i stand til å forhindre dette, og den maliske statens svar er å bevæpne ulike etniske grupper for at de skal slåss mot islamistene. Denne strategien vil ikke gi resultater da den kun fører til at allerede eksisterende ressurskonflikter mellom ulike etniske grupper ytterligere militariseres, sier han.

Publisert: 27.06.2017 14.37.42 Sist oppdatert: 27.06.2017 14.37.44