Norge er et lite land som trenger fred og stabilitet i sine omgivelser, understreker Nikolai Astrup. Å hindre at sårbare og fattige land havner i en nedadgående spiral er uhyre viktig både for fattige land, Norge og verden, mener han. Foto: Espen Røst, Bistandsaktuelt

Astrup om bistand: – Skattebetalerne får økt trygghet i retur

– Nordmenn har alt å tjene på at utviklingslandene lykkes bedre enn i dag, fastslår Norges utviklingsminister Nikolai Astrup.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 09.10.2018 14.05.09

Høyre-statsråden har nettopp framlagt et forslag til bistandsbudsjett for neste år, til en verdi av 37,8 mrd. kroner. Aldri tidligere har norske skattebetalere puttet mer penger inn i internasjonal utvikling. Økningen er på 7 prosent sammenlignet med året før.

Astrup viser til både sikkerhetspolitiske og økonomiske argumenter for å hevde at nordmenn styrker sin trygghet gjennom å yte internasjonal bistand.

– Norge er et land med en liten, åpen økonomi og svært avhengig av internasjonal handel. Både vår handel og vår sikkerhet hviler tungt på internasjonalt samarbeid og avtaler. Dette er ordninger som har tjent oss svært godt på de siste 70 årene, sier han.

 

Nei til alenegang

Utviklingsministeren mener det blir mer og mer åpenbart at alle de store utfordringene verden nå står overfor må løses i fellesskap, ikke gjennom isolasjon og alenegang.  

– Klimaendringene, fattigdomsutfordringene, migrasjon, epidemier, terrorbekjempelse og internasjonal kriminalitet. Vi har mye å tjene på at verden samarbeider om å løse disse utfordringene, og vår bistand kan være ett bidrag i denne sammenhengen, sier Astrup.

Han understreker at Norge har mer å bidra med i utviklingssamarbeidet enn bare penger.

– Vi engasjerer oss sterkt internasjonalt på en rekke områder og bidrar til å styrke internasjonale systemer. Våre engasjementer på helseområdet, finansiert via bistand og ledsaget av norsk fagekspertise, kan være ett eksempel. Vi har vært sentrale i å få plass Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI), blant annet som et svar på ebola-utbrudd i Afrika. Her jobber vi jevnt og trutt og i nært samarbeid med blant andre WHO, Vaksinealliansen Gavi og Unicef.

 

Havsatsing via bistand

Marin forsøpling er et nytt område hvor Astrup og hans regjeringskolleger mener at verden trenger norsk ekspertise. Her skal Norge bruke hele 1,6 mrd. kroner fra bistandsbudsjettet de neste fire årene.

– Det er stor etterspørsel etter norsk ekspertise på flere områder der Norge har tradisjoner og sterke fagmiljøer. Det gjelder for eksempel på hav. Ingen har bedre systemer for marin forvaltning enn det Norge har, og vi mener det er bra om andre land kan dra nytte av dette.

Statsråden viser til at to tredjedeler av norsk eksport kommer fra havrelaterte næringer.

– Norge har en åpenbar egeninteresse i at resten av verden innfører en mer bærekraftig forvaltning av havressursene og at vi lykkes bedre i kampen mot marin forsøpling og plast i havet, sier han.  

Astrup trekker også fram den norske satsingen på bistand til sårbare stater, som et eksempel på bistand som både tjener fattige lands og norske interesser. Regjeringen vil øke den målrettede bistanden til sårbare stater og regioner med 374 millioner kroner, til totalt 706 millioner kroner i 2019. I tillegg vil Norge øke støtten til å bekjempe globale sikkerhetsutfordringer i utviklingsland med 30 millioner kroner.

 

– Kan bli sikkerhetstrusler

– Det er uhyre viktig å hindre at land havner i en nedadgående spiral. Når situasjonen går i feil retning kan det fort få både sikkerhetspolitiske og internasjonale dimensjoner, sier han.

Utviklingsministeren mener at norsk bistand i slike tilfeller bidrar til å fylle et tomrom mellom akutt humanitær hjelp og langsiktig bistand. Han kan imidlertid ikke svare konkret på hvilke sårbare stater som vil nyte godt av den økte satsingen.

– En del penger kommer nok til å gå til Sahel, selvfølgelig fordi utfordringene er store akkurat der. Jeg besøkte nylig Tsjad. I dette landet er 90 prosent analfabeter, bare 10 prosent har tilgang til strøm, landbruket sliter med klimaenringer og det er 600 000 flyktninger i et område som allerede er svært fattig fra før.

Han forteller at det i området rundt Tsjadsjøen bare er tre prosent av barn og unge som har mulighet til å gå på skole.

– Samtidig har området en enorm befolkningsvekst. Alt dette sier noe om at vi må bidra til at disse landene lykkes bedre.  

 

Dystert scenario for de sårbare

– Bistand for å demme opp for migrasjon til Europa har vært et kontroversielt tema. Vil en del av de nye pengene bli brukt på denne måten?

– Noe av det viktigste vi kan bidra med i sårbare stater er å legge til rette for at flere mennesker får jobb og inntekt. Grunnlaget for utvikling legges blant annet gjennom bistand til helse, utdanning, næringsutvikling og klimatilpasset landbruk. Hvis dette også bidrar til mindre migrasjon, er jo det også positivt. Knapt noe er så opprivende for et menneske som å måtte føle seg tvunget til å reise fra sitt hjem på grunn av krig, konflikt eller mangel på fremtidsmuligheter, sier Astrup.

Og legger til et dystert framtidsscenario: – Hvis disse landene ikke skal bli helt akterutseilt i arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål, må de ha internasjonal hjelp raskt. Den migrasjonen vi har sett så langt i verden vil framstå som beskjeden dersom ikke verden lykkes bedre med å bistå sårbare stater.

 

Vil ha bistand som gir 100-gangeren 

Å bidra med norsk kompetanse og faglig samarbeid er en tydelig satsing i Solberg-regjeringens utviklingspolitikk. Regjeringen signaliserer også at den ønsker å ha mer systematikk og bedre rammer rundt norsk faglig samarbeid, gjennom den såkalte Kunnskapsbanken. Denne institusjonen og faglig samarbeid skal få tilført 290 millioner ekstra neste år.

Faglig bistand for å styrke skatteetater i fattige land er et sentralt element i satsingen.

– Vi har veldig tro på at dette er god bistand, som har en katalytisk effekt, sier Astrup.

– Og det betyr?

– Det betyr at bistanden man gir får en verdi som er større enn selve beløpet. En rapport fra OECD har eksempler på at én bistandskrone brukt på å styrke skatteetater i fattige land kan gi 100 ganger i økte skatteinntekter tilbake. Det må man virkelig si er katalytisk! 

(Les mer om bistandsbudsjettet 2019 på våre nettsider!)

 

De største økningene på UDs budsjett

Her er de største økningene for 2019 (sammenlignet med 2018-budsjettet):

Fornybar energi: + 430 mill. kr

Sårbare stater: + 374 

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid (herunder skatt): + 290

Marin forsøpling: + 250

Humanitær bistand: + 250

Norfund: + 190

Seksuelle og reproduktive rettigheter: + 180

Utdanning: + 160

Kvinnerettigheter og likestilling: + 68

(Tall i mill. kr.)

(Kilde: UD / Prop 1 S - 2018-19)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.10.2018 14.05.08 Sist oppdatert: 09.10.2018 14.05.09