Jan Speed  Utenriksdepartementet, UD

Prosjektgruppen i Utenriksdepartementet som arbeider med bistandsreformen har fått mer tid på seg til å utarbeide ulike modeller for gjennomføringen.

Foto: Jan Speed

Astrup avviser behov for flere utredninger

Utfordringene med dagens organisering av bistandsforvaltningen, og de ulike alternativene, er allerede godt belyst, mener utviklingsminister Nikolai Astrup. SV-lederen Audun Lysbakken advarer: - Vi må ikke reformere oss inn i en organisering av bistanden som gjør at modellen bestemmer prioriteringene i framtida.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.09.2018 10.53.57

Det var stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) som spurte statsråden om å redegjøre for den faglige begrunnelsen for de varslede endringene i bistandsforvaltningen. Hun spurte også om Astrup mente at en slik reform er tilstrekkelig utredet.

Kaski viser i sin begrunnelse for spørsmålet til at Astrup tidligere har sagt at det ikke behøves nye utredninger.

 

Viser til KPMG-rapport

SV-representanten mener det er uklart hvordan statsråden kan konkludere med at disse tidligere rapportene anbefaler de grepene som Astrup tidligere varslet om å skille fag og forvaltning.

«KPMG-rapporten som kom tidligere i år anbefalte derimot et tydeligere skille mellom arbeidsoppgavene til Norad og Utenriksdepartementet, at hovedregelen bør være at ansvaret for tilskuddsforvaltning legges til Norad «kanskje bortsett fra de mest politiserte områdene, som fred- og forsoning», mens politikkutvikling bør være UDs anliggende. Flere har også reagert på det som framstår som en forhastet prosess,» skriver Kaski.

– Siden omorganiseringen i 2004 har UD gjennomført syv interne utredninger om temaet, i tillegg til rapporten fra KPMG som representanten Kaski refererer til. Utfordringene med dagens modell, og de ulike alternativene, er derfor godt belyst, svarer Astrup.

 

Ny innretning

Han mener det er blitt mye sterkere fokus på resultater i bistanden, og det er blitt satt strengere krav til forvaltning.

– Innretningen på bistanden har også endret seg. I dag går det svært lite midler til såkalt stat-til-stat bistand. En økende andel av bistandsmidlene kanaliseres gjennom flernasjonale strukturer som FN-systemet, Verdensbanken og ikke minst de store globale fondene, skriver Astrup. 

Statsråden mener utredningene som er gjennomført peker på noen hovedutfordringer som regjeringen søker å løse gjennom en reform av bistandsforvaltningen:

  • Det er for mye dobbeltarbeid mellom departementet og direktoratet.
  • Det er behov for et sterkt fagmiljø som kan ivareta forvaltningsoppgavene som følger med et stadig økende bistandsbudsjett.
  • Det er viktig å frigjøre kapasitet på ambassadene til å følge opp bredden i vårt engasjement, herunder også midlene vi kanaliserer gjennom globale fond, FN og multilaterale banker.
  • Det er viktig at det er tilstrekkelig faglig kapasitet i departementet til å kunne fatte gode politiske beslutninger, skriver statsråden.

 

– Må ivareta intensjonene

Astrup mener det er flere ulike måter å ivareta disse hensynene.

– Det er ikke modellen i seg selv som er viktig, men at vi finner gode løsninger som ivaretar intensjonene bak reformen, skriver han i svaret.

Prosjektgruppen som har vært i arbeid siden før sommeren skal utrede ulike gjennomføringsmodeller.

I svaret til Stortinget sier utviklingsministeren at de ulike modellene skal ha som mål å «å styrke det faglige grunnlaget for politikkutviklingen i UD, rendyrke et forvaltningsfaglig miljø, redusere omfanget av dobbeltkompetanse og duplisering av oppgaver, gi en mer effektiv forvaltning, gi rom for mer strategisk-politisk tenking i departementet, og skape gevinstrealisering, primært i form av bedre og mer effektiv bistand.»

 

Faglige råd må styre

SV-leder Audun Lysbakken er fornøyd med svaret fra Astrup, men kommer med en advarsel.
- I begrunnelsen sier Astrup at en omlegging tvinger seg fram fordi bistanden er i endring og mer går i multilaterale kanaler. Vi må ikke reformere oss inn i en organisering av bistanden som gjør at modellen bestemmer prioriteringene i framtida. Norge bør beholde muligheten til å tenke selv og gjøre prioriteringer basert på faglige råd, forståelse av kontekstene vi jobber i og politiske prioriteringer, sier Lysbakken.

 

Trenger mer tid

Astrup skriver at både prosjekteier (utenriksråden) og arbeidstakerorganisasjonene har bedt om mer tid til å gå dypere inn i noen av problemstillingene som har dukket opp underveis, noe de har fått. Prosjektgruppens oppdrag er å trekke ut kunnskapen fra de tidligere utredningene og systematisere dem slik at fordeler og ulemper med ulike gjennomføringsmodeller kommer tydelig frem, , ifølge Astrup.

– Når prosjektgruppens rapport foreligger, vil regjeringen gå gjennom de ulike vurderingene før det treffes en endelig beslutning om valg av modell, skriver han.

 Audun Lysbakken mener det er bra at Astrup nå ser ut til å bruke mer tid på denne prosessen, og vurdere flere alternativer.
- Noe annet hadde strengt tatt vært uklokt, ettersom den foreslåtte modellen både var i strid med faglige råd og ikke ligner på organiseringen i noen andre land, så vidt meg bekjent, sier Lysbakken.

Les også:

"De fem store" advarer mot tregere forvaltning etter bistandsreform

Rapport om bistandsreform blir offentlig, men uklart når

Bistandsreformen: – Den politiske retningen er lagt

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.09.2018 07.50.28 Sist oppdatert: 07.09.2018 10.53.57