Laila at the Bridge følger Laila Haidaris arbeid i Kabul, der hun driver landets første og eneste avrusningsklinikk.  Fotos: Film fra Sør

Se film, bli engasjert og diskuter

Forfølgelse av skeive i Kenya, rusavhengige i Afghanistan, palestinere som lever hele livet som flyktninger i Beirut og sensur og ytringsfrihet på internett. Filmer om dette kan du se og debattere i forumet Det kritiske rom som er en del av Film fra sør. Festivalen varer fra 8. til 18. november.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 05.11.2018 08.59.19

Det kritiske rom viser engasjerende og lærerike filmer fulgt av diskusjoner med filmskapere og eksperter. Vanligvis er Det kritiske rom dokumentartungt, men i år har det sneket seg med to fiksjonsfilmer.

Det kritiske rom er Film fra sør-festivalens forum for film og debatt, sier Per Eirik Gilsvik i Film fra Sør til Bistandsaktuelt.

– Det kritiske rom har foregått siden 2003. Vi tar utgangspunkt i filmer som løfter fram sosiale, politiske og økonomiske problemstillinger i land i sør. Så bruker vi filmen og dens tematikk som springbrett for samtale eller diskusjon etter filmen.

–  I år arrangeres debattene i samarbeid med andre organisasjoner som FN-Sambandet, Norsk Pen, Afghanistan-komiteen, Skeiv Verden og Journalism and Media International Center ved OsloMet. Til prosjektet har vi fått støtte fra Fritt Ord, forteller Gilsvik.  

Per Eirik Gilsvik mener det er mange bra filmer på programmet. Men han trekker spesielt fram filmen The Cleaners, fordi den har en tematikk som vil fenge mange. Det handler om redaktøransvaret på internett. En film han mener spesielt vil interessere Bistandsaktuelts lesere er Laila at the Bridge.  Det er en dokumentar om en kvinne som driver en avrusningsklinikk i Afghanistan – et land som er skakk-kjørt på grunn av produksjon og misbruk av opium.

 

The Cleaners

Hvem har egentlig redaktøransvar på internett? Det er spørsmålet i den thriller-aktige dokumentaren The Cleaners. Hvert minutt legges det ut 500 timer video på YouTube, 2,5 millioner oppdateringer på Facebook og 350 000 på Twitter. De tre nettgigantene dominerer annonsemarkedet for medier, og har strupt nyhetsredaksjoner verden over. Selskapene er blitt viktige nyhetsformidlere. Men hva skjer når de tre gigantene ikke vil påta seg vanlig redaktøransvar?

The Cleaners følger fem såkalte content moderators fra Filippinene. Hver dag sveiper de gjennom 25 000 bilder for å rense sosiale medier for uønsket innhold. Nettselskapene har gitt ansvaret for sensur og ytringsfrihet til disse nettets ufaglærte og marginaliserte «renholdsarbeidere».  De er altfor få og jobber under konstant tidspress. I en verden av falske nyheter og hatefulle ytringer jobber de i en juridisk og etisk gråsone.

Med eksempler fra debatter om Trump i USA, Erdogan i Tyrkia og folkemordet i Myanmar tar filmen for seg konsekvensene av nettselskapenes enorme makt over nettet.

The Cleaners hadde premiere under filmfestivalen i Rotterdam i vinter, og har vunnet priser på filmfestivaler over hele verden. The Cleaners er lagd av tyskerne Hans Block og Moritz Riesewieck som både jobber med teater og film.

 

Laila at the Bridge

Laila at the Bridge følger Laila Haidaris arbeid i Kabul, der hun driver landets første og eneste avrusningsklinikk. Afghanistan er verdens største opiumsprodusent, og har den høyeste andelen heroinavhengige. En brukerdose heroin koster det samme som et måltid mat i Kabul, og under en bro i sentrum samles daglig hundrevis av menn og kvinner for å ruse seg åpenlyst.

Myndighetene ser ut til å ha gitt opp kampen mot narkotika, men den viljesterke og karismatiske Laila tar opp kampen. «Jeg tenker på meg selv som en bro, jeg prøver å hjelpe mennesker til å krysse over til et nytt liv», sier hun. Isbading og fellesbønn ispedd streng disiplin, skal hjelpe dem. Men Haidari bruker en kjærlig tilnærming for å hjelpe dem å finne veien over.

I Laila at the Bridge kommer vi bak fasaden og får vite mer om tapene Laila selv har lidd, og som har gitt henne en brennende motivasjon til å hjelpe andre. Filmen vant F:ACT-prisen på CPH:DOX i vår. Juryen skrev blant annet: «En råsterk film om en kvinne som er manifestasjonen av viljestyrke». Etter filmen kan du møte hovedpersonen i filmen, Laila Haidari i samtale med Kai Eide. Diskusjonen blir ledet av Liv Kjølseth (Afghanistankomiteen).

 

Stronger than a bullet.

Han har avbildet syngende soldater på vei til fronten, falne martyrer og sørgende etterlatte: Saeid Sadeghi, filmens hovedkarakter og fortellerstemme, var Irans mest kjente krigsfotograf under krigen mot Irak fra 1980 til 1988. Det iranske regimet brukte hans sterke og ladede bilder fra Iran/Irak-krigen på 1980-tallet, som propaganda og rekrutterings-verktøy. Sadeghi var selv regimetilhenger, men har snudd. I dag er han en angrende mann og mener han er ansvarlig for å ha sendt tusenvis av soldater i døden. Noen av dem helt ned i 13-årsalderen.

I filmen følger vi Sadeghis personlige reise for å mane fram minner og mennesker fra krigens dager. Det er en sterk og velredigert film om en fallen helt, om nasjonalisme, ideologi, propaganda og ikke minst om bildets makt.

Maryam Ebrahimi er en produsent og regissør bosatt i Stockholm, født og oppvokst i Teheran. Etter filmen kommer hun for å snakke om filmen og om propaganda og manipulasjon, og hva filmen kan fortelle oss om dagens situasjon i Iran og Midtøsten.

 

Tårnet

I Tårnet møter vi den elleve år gamle palestineren Wardi. Han er fjerdegenerasjons flyktning og bor i en flyktningleir i Libanon. Wardis hjem bærer preg av mange år i landflyktighet. Familiens hus er blitt et tårn, fordi hver generasjon har bygd en ny etasje på huset. Dette har pågått helt siden Wardis oldefar Sidi, flyktet fra sitt hjem i 1948 og bygde seg et hus. Nå er Sidi døende, men han har hele livet holdt fast ved drømmen om å flytte tilbake. Rundt halseb bærer han en amulett. Det er nøkkelen til huset han flyktet fra. Wardi begynner å lete i familiehistorien for å forstå oldefarens svunne håp om å vende hjem. For første gang hører han om al-Nakba - fordrivelsen fra det som var Palestina.

Regissør og manusforfatter Mats Grorud bodde i en flyktningleir i Beirut. Og filmen Tårnet er basert på ekte historier fra intervjuer, samtaler og observasjoner han har gjort. Filmen kombinerer dukkeanimasjon og 2D-animasjon. Etter visningen blir det en samtale om situasjonen i flyktningleirene og framtidsutsikten for flyktningene. Regissør Mats Grorud kommer selv for å introdusere filmen og delta i samtalen i etterkant.

 

Rafiki

Filmen Rafiki skriver filmhistorie! Som første kenyanske film noensinne ble den vist på det offisielle programmet til den prestisjetunge Cannes-festivalen nå i år. Rafiki ble en stor hit, Men ikke hos de kenyanske styresmaktene. De ble alt annet enn fornøyd. For filmen handler om forbudt kjærlighet. Den forteller historien til de to unge jenter, Kena og Ziki, som er døtre av to politiske rivaler, og som møtes og forelsker seg i hverandre. Ved å leve ut sin kjærlighet til noen av samme kjønn, risikerer de ikke bare lange fengselsstraffer, men også sosial utestengelse og stigma. Flere blir også utsatt for vold og overgrep.

Dette er en fargesprakende kjærlighetshistorie som oser av glede, hjertesorg og en opprørsk energi. Bransjebladet Screen International omtaler filmen som en «dynamisk og vellaget fortelling om umulig kjærlighet, som gir ny energi til et tema som kan virke oppbrukt i vestlige øyne.»

Tematikken har gjort at Rafiki nå bannlyst i Kenya, og regissør Wanuri Kahiu har derfor gått til sak mot landets statsadvokat og sensurmyndighet.

Den kenyanske regissøren Wanuri Kahiu har filmutdannelse fra California-universitetet i L.A., og vant fem priser under Africa Movie Academy Awards for sin første spillefilm From a Whisper i 2009.  Etter filmen deltar regissør Wanuri Kahiu selv i en samtale om situasjonen for skeive miljøer i land i Sør og den globale kampen for skeives rettigheter.

 

A dragon arrives!

I denne surrealistiske perlen av en film, blandes metaforer, historie og overtro på en helt egen måte. Vi er i Iran i 1964. Etterforskeren Hafizi fra sikkerhetstjenesten blir sendt til en øde øy for å etterforske selvmordet til en politisk flyktning. Mannen bodde alene i et seilskutevrak. Vraket befinner seg nå på land midt i ørkenen, ved et gammelt gravfelt. Andre større uoppklarte gåter enn dødsfallet kommer til syne. Femti år senere finner noen filmskapere en eske med gamle objekter og fotografier fra den øde øya. De bestemmer seg for å finne ut av hva som skjedde med de tre etterforskerne. A Dragon Arrives!  har en stilfull film noir-atmosfære, underbygget av stemningsfulle musikalske innslag som spenner fra metal til persisk folkemusikk. Regissøren er den iranske teaterinstruktøren, skuespilleren og filmskaperen, Mani Haghighi. Han blander ofte elementer fra komedie og annen sjangerfilm med syrlig samfunnskritikk. Haghighi er en av hovedgjestene på årets Film fra Sør-festival.

 

A family submerged

Trebarnsmoren Marcela, må rydde opp i leiligheten til søsteren Rina, etter at Rina dør. Hun opplever å i det ene øyeblikket stå støtt i hverdagen med dens små familiekrangler og lykkestunder, for så i det neste å bryte sammen i gråt bare av å høre sønnen i geografileksa.

Midt i sorgen blir hun oppsøkt av en venn av yngstedatteren som er blitt arbeidsledig, og som er interessert i å overta Rinas bøker. De to utvikler et svært fortrolig forhold. Men Marcela begynner plutselig å se mennesker og ting som ikke hører hjemme i virkeligheten. Er hun i ferd med å miste fotfestet i tilværelsen? Eller begynner hun endelig å forstå mer av sin egen plass i familien?

At den argentinske regissøren Maria Alche selv opprinnelig er skuespiller skinner tydelig igjennom. Samtalene og hendelsene føles svært troverdige. Filmen er delvis finansiert av Sørfond.

 

A Twelve-Year Night

A Twelve-Year Night er en svært gripende fengselsfilm. Filmen baserer seg på en sann historie fra Uruguay på midten av syttitallet. Kuppmakere har akkurat tatt makten i landet. Militærjuntaen burer politiske fanger inn uten lov og dom. Blant disse er Eleuterio Huidubro, Mauricio Rosencof og José Mujica fra geriljagruppen Tupamaros. Alle tre fikk senere framtredende posisjoner i landet, og Mujica ble valgt til president i 2010.

Filmen følger de tre gjennom tolv umenneskelige år i fangenskap, hvor de flyttes rundt i ulike fengsler og tortureres fysisk og psykisk. Men de tre gir aldri opp håpet om frihet og drømmen om et demokratisk Uruguay.

Regissør Álvaro Brechner er en prisvinnende regissør, manusforfatter og produsent fra Montevideo. Brechners andre spillefilm, Mr. Kaplan fra 2014, vant hele 13 priser ved ulike internasjonale filmfestivaler.

 

Amal

Amal er en dokumentarfilm om ungdom, sinne og forandring. Regissør Mohammed Siam følger en gruppe ungdommer i Kairo over tid. Gjennom øynene til den 14-årige jenta, Amal, får vi oppleve den arabiske våren og protestene på Tahir-plassen.

Amal blir oppfordret av med-demonstranter til å bli hjemme fordi hun er jente. Men hun nekter å la seg kue. I kaster seg ut i den gryende revolusjonen og i en scene ser vi henne skrike en politimann opp i ansiktet, før hun senere brutalt dras bortover gaten etter håret.

Fra barrikadene på Tahir-plassen og revolusjonen som oppsto der, følger filmen Egypt de neste fem årene sett igjennom Amals øyne. Den følger samtidig hennes egen utvikling fra tenåring til kvinne, og hvordan hun i takt med forandringene i landet endrer syn på en del ting.

Amal åpnet den prestisjefylte dokumentarfilmfestivalen IDFA i 2017 til meget gode kritikker, og er støttet av Sørfond.

 

An Elephant Sitting Still

An Elephant Sitting Still er en fire timer lang hypnotisk kinesisk film som er noe utenom det vanlige.

Da An Elephant Sitting Still hadde premiere på filmfestivalen i Berlin i februar, var det kjent at regissøren hadde tatt selvmord i en alder av 29 år høsten i forveien. Bransjebladet Hollywood Reporter skrev at dette ga filmen «an instant cult status». Filmen framstår som en tragisk og nesten mytisk svanesang fra en plaget kunstnersjel.  Hu Bo var opprinnelig kjent som forfatter, og An Elephant Sitting Still er basert på en av hans egne noveller. Dette var den eneste spillefilmen han rakk å lage, før han tok livet sitt i oktober 2017.

Handlingen utspiller seg i løpet av én dag i en grå og skitten småby preget av slitasje og forfall. Gjennom dagen følger vi et knippe ulike karakterer: En tenåring som ved et uhell dreper en skolebølle, og som siden må flykte fra offerets kriminelle bror. En tenåringsjente som har et forhold til en av de ansatte på skolen, og som er redd for at en kompromitterende video skal komme ut. En småkriminell som har et forhold til en jente, som fører til at kjæresten hennes tar livet sitt. Og en eldre mann som blir bedt om å flytte på gamlehjem, slik at sønnen kan ta over leiligheten hans.

An Elephant Sitting Still tegner et blekt, desillusjonert bilde av det moderne Kina. An Elephant… bærer preg av å være en eksistensiell fabel. Tittelen refererer til en fortelling om en elefant i den nordkinesiske byen Manzhouli, som har satt seg ned i stille protest, og som sitter der, upåvirket av – eller likegyldig til – det som skjer rundt den.

Regissøren Hu Bo var fra Jinan i Shangdong-provinsen i Kina. Han studerte ved filmakademiet i Beijing, og var også en anerkjent forfatter. Han lagde flere kortfilmer i tillegg til å gi ut romaner og noveller.

 

An Unexpected Love

Etter 25 års ekteskap må argentinske Marco og Ana finne veien videre i livet. Sønnen har flyttet utenlands for å gå på skole i Spania, og paret har ikke lenger den trygge basen for familien de har vært vant til gjennom mange år. Det får begge til å innse at deres følelser for hverandre har forandret seg. Tiden er moden for å finne tilbake til seg selv, og kanskje til hverandre, på nytt. Eller er gresset grønnere på den andre siden av gjerdet?

To av Latin-Amerikas flotteste skuespillere tolker dette dramaet. Og filmen skal være en intelligent, hjertevarm og strålende latinamerikansk romantisk komedie.

Juan Vera er en av Argentinas mest kjent filmprodusenter. Men dette er hans debutfilm som regissør. Den åpnet årets San Sebastian-festival i Spania.

 

Another Day of Life

I over 40 år – fra selvstendigheten i 1961 til lenge etter den første våpenhvilen i 1991 – var hver dag i Angola en ny dag med borgerkrig. Krigen kostet 1,5 millioner mennesker livet, mens 4 millioner ble internt fordrevet og ytterligere 1,5 millioner flyktet fra landet. Another Day of Life skildrer denne historien. Det er den polske krigskorrespondenten Ryszard Kapuściński, som guider oss gjennom krigens uhyrligheter. 

En rekke land, som USA, Sør-Afrika, Sovjetunionen og Cuba, var innblandet i krigen under frigjøringskampen og etter uavhengigheten. Det bidro til at krigen ble ekstra langvarig og omkostningsfull. Likevel har konflikten vært ukjent for mange. Med en kombinasjon av animasjon og levende bilder får Another Day of Life fram mange nyanser.Regissør Damian Nenow er utdannet animatør fra den polske filmskolen i Lodz og har tidligere regissert flere kortfilmer. Filmen er laget sammen med Raul de la Fuente.

 

Ash is Purest White

Dette er en episk gangster-kjærlighetshistorie i tre deler. Filmen favner hele det 21. århundrets Kina. Regissør Jia Zhangke har i sine tidligere filmer kommentert endringene landet går gjennom. Han blir ansett som en filmatisk poet for Kina i dette århundret.

Store endringer i landets infrastruktur og teknologi har gjort at mange kinesere har måttet flytte fra landsbyene der de har vokst opp og finne arbeid annensteds. Det gjelder filmens kvinnelige hovedperson Qiao. Hun er fra en familie av kullgruvearbeidere, men klarer seg bra, fordi kjæresten Bin, som er gangster, driver en kombinert klubb og spillebule i Datong nord i Kina.

En dag blir paret overrumplet av en gjeng bevæpnede gangstere. Qiao redder Bin med et ulovlig våpen, og ender opp med å måtte sone fem år i fengsel. Etter endt soning drar hun ut for å lete etter han. Et sentralt spørsmål gjennom filmens er om Qiaos kjærlighet til Bin vil tåle tidens tann.

Ash is Purest White men veksler lekent mellom det lettsindige og underholdende til det tankeprovoserende rundt samfunnsendringene i Kina. Zhao Tao, regissørens kone, spiller rollen som Qiao.

Regissør Jia Zhangke regnes som den ledende regissøren i Kinas «sjette generasjon» av filmskapere. Med filmen Still Life (2006) vant han Gulløven i Venezia.

 

Ava

Ava er en snill og skoleflink jente i Teheran som aldri legger seg ut med noen. Full av hormoner og forandrer hun seg til en opprørsk tenåring. Men hun oppdager at som ung jente i Iran er hun underlagt strenge restriksjoner.

Ava er filmskaper Sadaf Foroughis regissørdebut, og er basert løst på hennes egen oppvekst. Den overkontrollerende moren Bahar og datteren Ava har helt forskjellige ønsker for livet, og det utvikler seg en eksplosiv dragkamp mellom dem. Ava blir tvunget til å ta en gynekologisk undersøkelse etter at hun har vært i samme rom som guttevennen Nima. Men Ava gjør motstand og kjemper tappert mot urettferdigheten hun opplever fra moren, skolen og hele det fornektende og autoritære samfunnet.

 

Ayka

Ayka er nettopp blitt mor til en sønn, men så fort hun kan stikker hun fra fødeklinikken. Tappet for krefter karrer hun seg på arbeid, på en fabrikk hvor hun parterer kylling. Etter kort tid forsvinner sjefen uten å ha betalt dem for to ukers arbeid.

Filmen følger Ayka gjennom grå og ugjestmilde Moskva-gater. Hun har ikke penger, men stor gjeld. Kvinnen, som er fra Kirgisistan, bor på et billig pensjonat og er uten arbeidstillatelse og svært svekket etter fødselen.

Filmen handler om en mors desperasjon over ikke å kunne ta seg av sitt nyfødte barn. Men den bygger også på statistikk som viser at hvert år forlater flere hundre kirgisiske mødre i Moskva sine nyfødte.

Regissør og manusforfatter Sergej Dvortsevoj er opprinnelig fra Sovjet-republikken Kasakhstan. Han har laget flere kortdokumentarer, men er særlig kjent for spillefilmen Tulpan, som foregår i Kazakhstan, og som vant hovedprisen i Un Certain Regard-programmet i Cannes i 2008. 

   

Central Airpost THF

Central Airport THF, er en tankevekkende dokumentar om flyktningkrisen. Filmen har noen av de samme kvalitetene som Gianfranco Rosis Havet brenner fra øya Lampedusa (Film fra Sør 2016).

Flyplassen Tempelhof ved Berlin, var en gang Hitlers stolthet og sentral i nazistenes flyvåpen. Nå er den fritidspark for berlinere, og mottakssenter for flyktninger. Filmen følger den 18 år gamle Ibrahim fra Syria og flere andre flyktninger gjennom et år, mens de lengter hjem og prøver å venne seg til det midlertidige ved sin nye tilværelse.

Filmskaperen Karim Ainouz er født i Brasil med en far fra Algerie. Flere av hans tidligere filmer er vist på store festivaler som Cannes, Venezia og Berlin.

 

City of God

«Fernando Meirelles har laget en film som kan blåse enhver tilskuer ut av stolsetet», skrev Film fra Sør i sin omtale da City of God ble vist på Film fra Sør-festivalen i 2002.

Filmen skildrer livet i Rio de Janeiros verste slumområde. Vi følger filmens hovedperson Buscape, og hans barndomsopplevelser med en småkriminell gjeng som har en gryende appetitt på ran og mord. Slumområdene står fram som et gjennomført rått og lovløst samfunn der barn dreper barn.

City of God er en mesterlig film der alle filmmediets muligheter tas i bruk, fra stillbilder til realistiske point-of-view-skildringer. Filmen fikk fire Oscar-nominasjoner: for beste regi, manus, foto og klipp.

Fernando Meirelles er utdannet arkitekt. Men etter noen år med TV-regi, debuterte han som filmskaper i 1998 og fikk sitt store gjennombrudd med City of God, som ble vist på Cannes-festivalen. Med seg har han Katia Lund: En brasiliansk filmskaper og manusforfatter som er mest kjent som dokumentarregissør.

 

Wakolda Den tyske legen

Wakolda, med norsk tittel Den tyske legen, var åpningsfilm på Film fra Sør i 2013. Regissør Lucia Puenzo tar for seg skjebnen til en av verdenshistoriens kanskje mest forhatte menn: Nazistlegen Josef Mengele.

Filmen er lagt til 1960-tallets Argentina. En argentinsk familie på reise gjennom Patagonia blir kjent med en tysk lege, som presenterer seg som Helmut Gregor. I den avsidesliggende byen Bariloche, ved foten av Andesfjellene, blir han kjent med Eva og hennes mann Enzo som driver et hotell. Helmut viser særlig stor interesse for datteren Lilith, som er kortvokst for sine 12 år. Han tilbyr sin medisinske ekspertise for å hjelpe henne og familien. Han har inngående kunnskap om genforskning og blir mottatt med åpne armer. I likhet med ham har flere av byens innbyggere også tysk bakgrunn – inkludert Eva. Og som Helmut har flere av dem en fortid de ønsker å beskytte for enhver pris. Når Eva venter tvillinger, blir Helmut nærmest besatt av familien. Men Enzo blir mer og mer mistenksom overfor den sjarmerende legen.

Lucia Puenzo er en argentinsk regissør og forfatter. Debutfilmen XXY (2007) har vunnet en rekke priser, blant annet Goya award for Best Spanish Language Foreign Film i 2008. Etter El niño pez (2009) og altså Wakolda (2013) har hun regissert ytterligere to filmer og en TV-serie.

 

Florianópolis drøm

Passasjerer stuet sammen i en litt for trang bil, med et familiemedlem som er kvalm, på vei til en ferie ingen vet hvordan vil bli. Slik åpner Ana Katz’ Florianópolis Dream, der vi følger en argentinsk familie på vei til et brasiliansk ferieparadis. Familien er allerede i trøbbel og holder på å vokse fra hverandre, på flere enn én måte. Håpet er at en felles ferie skal sveise familien sammen igjen.

Men ferien blir alt annet en dans på roser. Relasjonene mellom familiemedlemmene påvirkes av menneskene og situasjonene de møter, både sammen og hver for seg. 

I Florianópolis Dream er et familiedrama blitt en varm og bittersøt komedie Vi får et innblikk i hvordan samholdet i en familie slites ned, til tross for sterke kjærlighetsbånd mellom dem.

Ana Katz er skuespiller, manusforfatter og regissør fra Argentina. Hun har regissørutdannelsen sin fra Universidad del Cine i fødebyen Buenos Aires.

 

Graves Without Names

Filmskaper Rithy Panh har kalt sine to siste filmer for The Missing Picture og nå altså Graves Without a Name. Han har viset store deler av livet sitt til en nærmest umulig oppgave. Han vil fortelle om Røde Khmers folkemord i Kambodsja i årene 1975-1979. Hvordan leter man fram enkeltskjebner blant de nærmere to millioner som døde? Og er det mulig i det hele tatt å forestille seg død, kynisme og brutalitet i en slik skala? 

I filmen The Missing Picture er regissøren mer opptatt av de pårørendes liv og helbredelse enn av de døde. Panh opptrer selv foran kamera og intervjuer bønder på landsbygda, hvor levningene etter de døde tyter fram fra jorda de arbeider med. Selv må han forberede seg mentalt og spirituelt på å lete etter gravene til sine egne slektninger som døde i folkemordet. 

Rithy Pahn er en fransk-kambodsjansk filmskaper og forfatter, født i Phnom Penh. Han flyktet til Thailand i 1979, og har senere laget en rekke prisbelønte filmer om folkemordet i Kambodsja. Panh er utdannet ved den franske filmskolen Le Fémis.

 

Kapernaum

12 år gamle Zain vokser opp i slumkvarter i Beirut kalt Kapernaum. Hjemme er det kaos og foreldrene i den barnerike familien også er ute av stand til å ta vare på sine små. Zain blir ute av seg da han oppdager at foreldrene planlegger å gifte bort hans lille favorittsøster til en lokal butikkeier for å få økonomien til å gå rundt. Zain går drastisk til verks og det ender med at han må flykte hjemmefra.

Da Zain fengsles for sin udåd får han en sjelden sjanse. Han får hjelp til å saksøke sine foreldre. Han går til sak mot dem for å ha satt ham til verden. Slik håper han å hindre moren i å få flere barn.

Filmen tegner et grelt bilde av hvordan barn i deler av det libanesiske samfunnet vanskjøttes av sine foreldre. For dette sterke engasjementet ble Kapernaum belønnet med juryprisen på filmfestivalen i Cannes, og også publikumsprisen under filmfestivalen i Haugesund.

Nadine Labaki er en libanesisk regissør og skuespiller. Ulikt en del andre arabiske filmskapere har hun filmutdannelse fra hjemlandet, ved Saint Joseph-universitetet i Beirut.

 

Lammet

Det er sjelden etiopisk film når den røde løperen til filmfestivalen i Cannes: Men Lamb kom seg gjennom det supertrange nåløyet, og ble vist i sideprogrammet Un Certain Regard 2016. Filmen handler om et barn som takler store omveltninger gjennom sitt helt spesielle bånd til et helt spesielt kjæledyr.

Ephraim bor på landsbygda i Etiopia med faren sin og passer sitt kjære lam Chuni. Men moren til Ephraim dør og den lille familien må flytte til et sted med flere ressurser. Faren drar til storbyen Addis Abbeba for å finne arbeid, og Ephraim blir overlatt til fjerne slektninger på landet. Ephraim blir tatt imot med skepsis, ettersom gutten viser seg å være helt håpløs til å pløye jordet. Han foretrekker mer kvinnelige oppgaver som matlaging. Men det topper seg da slektningene får øye på det fine, store lammet til Ephraim. De gleder seg til å spise kjøtt til den kommende religiøse høytiden. Dermed blir Ephraim nødt til å finne en løsning for å unngå å miste lammet.

Yared Zeleke er en regissør, manusforfatter og produsent fra Etiopia med filmutdannelse fra New York University. Lamb er hans første spillefilm.

 

Makala

«Makala» betyr kull på swahili, et av de mest utbredte språkene i Den demokratiske republikken Kongo. Vi møter Kabwita Kasongo, en ung mann som livnærer seg ved å lage og selge nettopp kull, i håp om en bedre fremtid for seg og sin familie.

Denne vakre dokumentarfilmen er en studie i kampen mellom menneske og natur, og i hva hardt arbeid vil si. Å produsere kull er tøft, men veien til markedet i nærmeste by skal vise seg å være enda mer krevende. Vi kommer tett på familien Kasongo, som med beundringsverdig utholdenhet strever seg gjennom livet. Nydelige bilder ved daggry og solnedgang skaper en melankolsk stemning vi ser gjenspeilet i Kabwitas ansiktsuttrykk.

De fleste kan kjenne seg igjen i filmens budskap: Ønsket om å lykkes, og drømmen om et bedre liv. Den lille familien ønsker seg et hus med blikktak og frukttrær i hagen. Men veien ditt virker uendelig lang.

Emmanuel Gras er en fransk filmfotograf og dokumentarfilmskaper, utdannet ved den statlige franske filmskolen ENS Louis Lumière. Makala er hans tredje dokumentarfilm, og den ble vist på filmfestivalen i Cannes i 2017.

 

Matangi Maya

Filmen handler om en rapper, aktivist, klesdesigner og musikkprodusent, som er kjent for hits som «Paper Planes» og «Bad Girl». M.I.A er en verdenskjent superstjerne, men hun er ikke som kjendiser og popartister flest. Hun heter Mathangi ‘Maya’ Arulpragasam og ble født på Sri Lanka. Hun måtte flykte til England 9 år gammel, fordi hun var datter av lederen for en av de mest kjente tamilske opprørsgruppene på øya.

I denne dokumentaren blir vi kjent med mennesket og aktivisten bak aliaset M.I.A. Vi følger Maya fra barndommen i borgerkrigsrammede Sri Lanka, via oppveksten i London til hun når global popstjernestatus. Vi får se hvordan hun opplever konflikten, hvordan det er å være innvandrer i Øst-London og hvordan det har formet henne. Hun går hardt ut mot rasister og innvandringskritikere, mot popkulturens hysteri og kjendistørst, medienes fordummende journalistikk og sist men ikke minst mot fortielsen av folkemordet på tamilene i hennes hjemland.

Steve Loverridge en kunstner og filmskaper fra London. Han har tidligere laget kortfilmen No Experienece Necessary (2002). Matangi / Maya / M.I.A. er hans først helaftens dokumentarfilm.

 

Monsoon wedding

Monsoon Wedding vant Gulløven for beste film på film-festivalen i Venezia i høsten 2001 og fikk æren av å avslutte Film fra Sør-festivalen samme år. Utgangspunktet er et intenst familiedrama som utspiller seg i hjertet av New Dehli, hvor gammel punjabi-kultur utfordres av nye tider og verdier.

I sentrum av handlingen står et bryllup. Festen er stor, dyr og kaotisk. Brudens far er naturlig nok stresset, og bruden har en del å skjule for sin tilkommende. Og alt blir mer komplisert av besøkende venner og familie fra utlandet. Bryllupet bærer i seg spenningen mellom tradisjonen og det nye. Og akkurat slik skyene samler seg på himmelen under monsunen, bygges det opp mot et klimaks som blir forløst av gleden av et befriende regnskyll.

Mira Nair er en av Indias fremste nålevende regissører. Hun er utdannet ved New Dehli University og ved Harvard. Salaam Bombay!(1988) ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film og vant debutprisen Gullkameraet i Cannes.

 

Monster Hunt

Monster Hunt ble den mest sette filmen i Kina noensinne da den kom ut i 2015, og er nå bare slått av noen få filmer. Selv ikke Avengers: Infinity War klarte å toppe den.

Filmen er en bredt anlagt fantasy-komedie, med mye action og eventyr. Her lever mennesker og monstre i samme verden, men adskilt fra hverandre. En intern konflikt i monsterverden gjør at den gravide monsterdronningen rømmer til menneskeverden for å unnslippe de som vil drepe henne og barnet. Der møter hun en ung landsbyordfører og en kvinnelig monsterjeger som slår seg sammen for å beskytte barnet mot både monstre og mennesker.

Regissør Raman Hui har hentet mye av inspirasjon fra filmer som Jurassic ParkRingenes herreMen in Black og Snikende tiger, skjult drage. Filmen er full av all verdens monstre, inspirert av kinesisk mytologi og Huis eget arbeid med noen av animasjonsscenene fra eventyrfilmen Shrek.

Raman Hui er regissør og animatør. Etter endt utdanning flyttet han til Canada, hvor han etter hvert fikk lage flere kortfilmer for Dreamworks Animation. Hui har arbeidet med animasjon og design på filmer som Antz og Shrek-serien. Monster Hunt var hans første film som regissør.

 

Og mora di også

Og mora di også er en underholdende road-movie om to unge livsnytende gutters erotiske møte med voksenverden. Samtidig har filmen mye politisk undertekst, i et Mexico preget av demonstrasjoner, uro og store sosiale forskjeller.

Julio er fra en progressiv middelklasse-familie. Kjæresten har reist på ferie til Europa. Han og kompisen Tenoch, som er fra overklassen, drar på biltur på landsbygda for å leve livet, ta dop og sjekke jenter. Der treffer de Ana, en vakker, voksen kvinne som er blitt bedratt av mannen sin. Hun blir sjarmert av de to guttene.

Og mora di også ble nominert til Oscar for beste manus. Den veksler elegant mellom forrykende dialogscener og en allvitende fortellerstemme Filmen er erotisk og livsbejaende, men har også en sår og melankolsk undertone.

Alfonso Cuaron er en regissør, manusforfatter og produsent fra Mexico. Han er kjent for så ulike filmer som Children of MenHarry Potter og fangen fra Azbakan og Gravity, som sikret ham en Oscar for beste regi i 2014.

 

Rafiki

Filmen Rafiki skriver filmhistorie! Som første kenyanske film noensinne ble den vist på det offisielle programmet til den prestisjetunge Cannes-festivalen nå i år. Rafiki ble en stor hit, Men de kenyanske styresmaktene ble alt annet enn fornøyd, for filmen handler om forbudt kjærlighet. Den forteller historien til de to unge jenter, Kena og Ziki, som er døtre av to politiske rivaler, og som møtes og forelsker seg i hverandre. Ved å leve ut sin kjærlighet til noen av samme kjønn, risikerer de ikke bare lange fengselsstraffer, men også sosial utestengelse og stigma. Flere blir også utsatt for vold og overgrep.

Dette er en fargesprakende kjærlighetshistorie som oser av glede, hjertesorg og en opprørsk energi. Bransjebladet Screen International omtaler filmen som en «dynamisk og vellaget fortelling om umulig kjærlighet, som gir ny energi til et tema som kan virke oppbrukt i vestlige øyne.»

Tematikken har gjort at Rafiki nå bannlyst i Kenya, og regissør Wanuri Kahiu har derfor gått til sak mot landets statsadvokat og sensurmyndighet.

Wanuri Kahiu er en kenyansk regissør, produsent og forfatter. Hun har filmutdannelse fra California-universitetet i L.A., og vant fem priser under Africa Movie Academy Awards for sin første spillefilm From a Whisper i 2009.

 

Retablo

Retablo beskriver forholdet mellom far og sønn på en vàr og vakker måte. Under årets filmfestival i Berlin stakk filmen av med flere gjeve priser.

I filmen følger vi 14 år gamle Segundo, som bor sammen med mor og far i en liten by i Andes. Segundo lager såkalte retablos, små altere med detaljrike leirfigurer, sammen med faren Noé. Alterene har viktig symbolverdi og er et bilde på hvordan familiene som bestiller dem selv ønsker å framstå. Dette gjør Noé til en høyt respektert kunstner byen. Samfunnet er preget av sterke machoidealer, så da Segundo en dag oppdager faren i et intimt øyeblikk med en annen mann, reagerer han med stillhet og innestengt sinne.

Gjennomgangstemaer i Retablo er representasjon, overflater og vår oppfatning av andres ytre. Regissør Aparacio klarer å få det veldige landskapet til å virke trangt og kvelende, når Segundo strever med å ta stilling til sin fars handlinger. Når hemmeligheten avsløres, slår også det skjøre samholdet i lokalsamfunnet sprekker.

Alvaro Delgado Aparacio, som er utdannet ved London Film Academy, har tidligere laget kortfilmen The Companion, som vant den nasjonale kortfilmprisen i hjemlandet Peru i 2012. Under filmfestivalen i Berlin i vinter ble Retablo hedret av juryen for beste ungdomsfilm, og vant også en Teddy Award for beste skeive nykommer.

 

Shoplifters

Shoplifters regnes som den japanske regissøren Hirokazu Koreedas kanskje beste film til nå. Årets åpningsfilm på Film fra Sør er en varm skildring av en familie utenom det vanlige med mange hemmeligheter, og som må gå uortodokse veier for å få endene til å møtes.

Shoplifters handler om en gruppe småkriminelle outsidere, som stjeler dagligvarer for å få mat på bordet. En dag blir de kjent med en liten jente som ikke blir tatt ordentlig vare på av sine egne foreldre, og de bestemmer de seg for å ta henne til seg.

Koreeda fikk velfortjent den høythengende Gullpalmen under årets filmfestival i Cannes for Shoplifters. Den ble også unisont hyllet av et internasjonalt kritikerkorps, og treffende omtalt av bransjebladet Variety som en «Oliver Twist for vår tid».

Hirokazu Koreeda er en av Japans fremste filmregissører. Han studerte først litteratur, men ombestemte seg og begynte å arbeide som dokumentarfilmskaper.

 

Sir

En ung, singel mann fra Mumbais overklasse blir tiltrukket av sin like unge hushjelp fra bygda i det romantiske dramaet Sir. Altså ligger alt til rette for en skikkelig Askepott-historie. Men filmen er smartere enn som så. Rohena Gera skaper en nyansert fortelling om forventninger til familielykke i dagens India

Hovedpersonene Ratna og Ashwin har begge dårlige erfaringer med arrangerte ekteskap. Hun opplevde skammen ved å bli enke som 19-åring, to måneder etter bryllupet. Han ble lurt til å tro at en venn av familien faktisk ville gifte seg med ham. Nå er begge alene, og bor i samme leilighet, men mens han er desillusjonert, er hun henrykt over å kunne spare opp penger til å ta en utdannelse. «Livet er ikke over ennå, sir», sier Ratna til Ashwin. Til slutt vekkes hans livsgnist og kjærlighet, men er det nok til å overvinne kjønns- og klassestrukturene som skiller Ratna og Ashwin?

Rohena Gera er en indisk regissør, produsent og manusforfatter. Hun har skrevet for TV og er best kjent for dokumentarfilmen What’s Love Got To Do With It? (2013) om indisk familiepolitikk. 

Om Film fra Sør

Film fra Sør-festivalen er Oslos største filmfestival, og ble første gang arrangert på Blindern i 1991. I løpet av 11 dager vises 80 filmer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Festivalen foregår på Nordisk Film kino Vika og Klingenberg, på Cinemateket i Oslo og på Vega Scene. Hvert år deles hovedprisen Sølvspeilet ut til den beste filmen i hovedkonkurransen. Film fra Sør-festivalen er Østlandets største filmfestival og Nord-Europas største innen sin nisje. Film fra Sør-festivalen arrangeres av Stiftelsen Festivalkontoret, som også arrangerer filmfestivalene Arabiske filmdager og Oslo Pix. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.11.2018 08.59.17 Sist oppdatert: 05.11.2018 08.59.19