Copyright © Norad, tlf. 22242040

Tiden fram til sommeren kommer til å gå med til å snakke med folk, sier Hege Hertzberg. 

Foto: Gunnar Zachrisen

Bistandsreformen: – Den politiske retningen er lagt

Prosjektlederen for regjeringens nye bistandsreform, Hege Hertzberg, ser det som «en kjempemulighet til å få til det norsk utviklings- og bistandspolitikk har potensial til å være.» Hun mener retningen er politisk lagt.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 29.05.2018 14.43.52

– Den store fordelen med prosjektet er at vi kan få til en reform som gir oss en enda bedre og effektiv bistandsforvaltning.Vi kan få til en mer helhetlig tilnærming, mer effektiv forvaltning, bedre bruk av pengene, morsommere jobber for de ansatte og tettere samarbeid mellom de ulike delene av apparatet, sier Hertzberg.
– Ministeren og statsråden har sagt at det har vært en rekke utredninger om bistand gjennom årene og at de peker i ulike retninger. Dere har fram til tidlig på høsten å velge retning?

– Retningen er politisk lagt. Vi skal fylle den med innhold og den må defineres bedre. Dette er ikke en ny gjennomgang, en ny rapport der vi starter på nytt. Alt er ikke oppe til diskusjon. Retningen er lagt og er tydelig.

– Dere har likevel mandat til å se på konsekvenser og gjøre vurderinger. Det kan tenkes at dere finner at konsekvensene ikke tilsvarer retningen?

– Jeg opplever at retningen er en instruks fra regjeringen. Og at den er gjennomførbar. Det er ikke der diskusjonen ligger. Det er ikke aktuelt nå å foreslå at all bistandsforvaltning og faglighet skal flyttes tilbake til Norad. Det toget gikk i 2004.

– Det har vært en trend de siste årene at mer og mer av forvaltningen er blitt tilbakeført til Norad. Da spør ansatte i Norad: hva er den faglige begrunnelsen for å reversere det?

– Det forklarte utenriks- og utviklingsministeren på intranett. De sier at Norad har gjort en strålende jobb på områdene som er lagt tilbake til Norad, som for eksempel helse og utdanning. Men de opplever at det må knyttes nærmere til politisk ledelse, at det ble for lang avstand. Og den beslutningen kommer fra regjeringen som helhet – ikke bare fra utenriks-og utviklingsministerene.

 

Effektivisering

– Tror du dere vil klare å få til en effektivisering der det ikke blir dobbeltarbeid?

– Forvaltning av norsk bistand er ikke en linear prosess der man starter med en politisk føring og ender opp med en utbetaling. Det er en prosess som går som en spiral bortover og så tilbake igjen, på nytt og på nytt. Hadde det gått lineært så kunne man ha funnet enn cut-off-punkt og sagt at det legges der og det legges der, men forvaltningen går fram og tilbake. For eksempel hvis man i siste fase før utbetaling registrerer at her forsvinner penger, her er det korrupsjon, så er det plutselig et politisk spørsmål så det må helt tilbake til start på politisk nivå.

– Uansett hvor vi lager cut-off-punktet så må det jobbes veldig tett i det nye systemet, sier Hertzberg.

Hun tror for ambassadene vil det være en stor lettelse om det sitter et apparat i Norge som kan lese revisorrapporter og regnskap og gjøre de kvalitetssikringene som ikke alle ambassade ansatte nødvendigvis har kompetanse på.

– Det som er viktig for meg er at dette gjelder ikke bare bilateral bistand, men gjelder også arbeidet vårt i forhold til bankene, FN og de globale fondene.

 

To skillelinjer

Hertzberg mener mandatet ber om to grensedragninger.

– Det ligger i mandatet at vi skal se på skilleliniljen mellom det tekniske og det faglige, men også mellom det politiske og det faglige. Det blir en spennende prosess fordi det har man ikke gjort så grundig før. Jeg er glad for at politikerne ber om den avklaringen, fordi dette har vært uklart lenge hvor den grensen går.

– Vil denne reformen ha innvirkning på kulturen i UD?

– Ja, det må den jo. Det ligger i hele konseptet der vi skal finne grep slik at den utviklingsfaglige kompetansen blir beholdt og styrket. Det har vært en utfordring de siste årene, sett fra mitt ståsted, at helhetlig bistands- og utviklingsforståelse har forvitret litt. Jeg leser mandatet at vi skal styrke både det bistandspolitiske og faglige kompetansen – finne grep som gjør at folk ønsker å jobbe med bistand og utvikling gjennom en lang karriere. Det blir en utfordring å finne balansen mellom å ha generalister og folk med spesial kompetanse. Det har alltid vært en utfordring i utenrikstjenesten.

Hertzberg har fått mange henvendelser i løpet av den korte tiden som har gått siden hennes nye oppgave ble offentliggjort.

– Jeg opplever at nesten alle er veldig konstruktive, folk ønsker å bidra til at dette blir en god prosess og en god reform. I starten kommer jeg til å bruke mye tid til å høre hva folk tenker og mener: Hva man kan gjøre for å bli bedre og hva vi må ta vare på inn i det nye.

Hun er opptatt av at de ansattes interesser og usikkerhet må få komme fram tidlig i arbeidet.

– Jeg vil ha en konstruktiv dialog med organisasjonene slik at belastningene og usikkerheten for den enkelte blir minst mulig. Vi skal tross alt skape noe bedre, sier Hertzberg.

Publisert: 29.05.2018 14.43.52 Sist oppdatert: 29.05.2018 14.43.52