En av Red Ants-kommandantene bærer to barn ut av en høyblokk som husokkupanter hadde overtatt. Stedet er Bree Street i Johannesburg. Foto: James Oatway

Jobben er å kaste ut Sør-Afrikas fattige

«De røde maurene» er beryktet. Jobben deres er å rydde ulovlige bosetninger og fjerne husokkupanter. Ofte på en brutal og nådeløs måte.

Av James Oatway, i Johannesburg (tekst og foto) Sist oppdatert: 06.09.2018 11.12.38

I sørafrikanske byer vet alle hvem de er, og de er lette å gjenkjenne: Kledd i røde kjeledresser og røde hjelmer. Et privat sikkerhetsselskap med en hær av rødkledde, som i praksis utfører politioppgaver.

Jeg har fulgt «de røde maurene» på mange operasjoner rundt om i Johannesburg og Pretoria. Selskapet de jobber for heter Red Ants Security Relocation and Eviction Services. De utfører oppdrag for staten og private over hele landet.

Et påfallende kjennetegn er at så mange av disse mennene selv kommer fra områder og miljøer av samme type som ofrene; de som rammes av deres operasjoner. Men når de ifører seg sine beryktede røde kjeledresser, er det som om de momentant unnslipper den uverdige fattigdommens underdanighet.

Kanskje føler de makt. Litt grovt sagt, kan det se som om 100 rand (rundt 60 kroner), en rød kjeledress, et brekkjern og en tallerken velling eller lapskaus er alt som skal til for å gjøre en lutfattig sørafrikaner til en slags leiesoldat.

 

Brekkjern og raseri

Temperaturen ligger på minus fem. Sola har ikke stått opp ennå. En bataljon på flere hundre menn står i militær formasjon, en tung sky av damp og røyk henger over dem.
Sigaretter og joint-sneiper sendes nedover rekkene. Mennene synger en klagehymne mens de venter på å bli utstyrt med brekkjernene sine. Red Ants er klare for en ny operasjon.

Ved soloppgang begynner mennene å klemme seg sammen bakpå lastebiler. En lastebilkolonne forlater Red Ants-hovedkvarteret sør for Johannesburg med retning nordover, inn mot byen.

Bak i bilen stiger stemningen når vi nærmer oss byen. Lastebilene parkerer utenfor politihovedkvarteret, John Vorster Square, mens de venter på politieskorte.

Red Ants utfører legale, rettskraftige utkastelsesordrer og blir ofte ledsaget av politiet. Men de beskyldes selv ofte for lovbrudd.

 

Skittvann og gråt

Bilkolonnen setter kurs mot sentrum, anført av politibiler med hylende sirener i front. På lasteplanet kan jeg se mennene i ferd med å jobbe seg opp et voldsomt raseri, noen slår brekkjernene sine mot innsiden av lasteplanet.

Vi stopper i Bree Street der Red Ants-mennene jager inn i en okkupert bygning. Det er uklart hvem som er «fienden». Ei dør i første etasje blir sparket opp. Men de røde maurene stopper opp litt når de finner den røde uniformen til en av sine egne.

– Jeg sa ifra at han måtte flytte. Men vi får iallfall ta vare på tingene hans, sier en av mennene.

Red Ants-mennene samler seg i gårdsplassen til en annen forfallen bygning, mens de venter på instrukser. En beboer benytter anledningen til å tømme ei bøtte med skittvann ned over dem. Det er ikke særlig lurt. Rasende menn stormer opp trappene og finner den skyldige.

 

Blir sjarmert

En av de rødkledde, William Mahlalela, blir sjarmert av ei lita jente, S’nehlanhla Fortunate Majoro. Han leker med jenta mens hennes mor leter etter eiendelene sine i en haug i veikanten. Jenta vil ikke vekk fra armene hans.

Noen av beboerne kommer seg opp på taket og kaster de eiendelene de kan over til naboer på taket av bygningen ved siden av. En annen knytter alle klærne sine sammen i et laken og kaster bylten ut fra fjerde etasje, ned til kona som venter på bakken.

Beboeren Catherine Mathebula klarer ikke mer og bryter sammen. Sønnen Kenny blir med sin gråtende mor ut. Red Ants-menn følger stille med.

Catherine og sønnen hennes klarer å finne et sted å bo i bygningen ved siden av, men tre uker senere blir hun kastet ut på nytt.

 

Liv går tapt

Ei uke seinere er jeg vitne til en dyster scene i bydelen Soweto. En teltduk er satt opp over ei trang gate. Under den ligger det ei enkel kiste laget av sponplater. I kista ligger liket av Red Ants-mannen Kervin Arthur Woods.

Woods (46) ble skutt og såret under en operasjon mot en jordokkupasjon i Lenasia, sør for Johannesburg. Da han falt i bakken, prøvde noen av okkupantene å fullbyrde drapet med kniver og skrutrekkere. Mobben var i ferd med å sette fyr på Woods, da Red Ants-menn klarte å presse dem tilbake og berge unna den døende mannen.

Bare en håndfull familiemedlemmer er til stede ved begravelsene. Men flere hundre av hans kamerater, kledd i sine røde kjeledresser, klemmer seg sammen under teltduken. De bytter på å stå vakt ved kista hans og hilse sin døde kamerat. De gir han en glødende og høylytt siste avskjed, og synger og danser mens graven spas igjen. Noen av dem skyter i lufta.

 

Red Ants tar Isaacs liv

Noen uker seinere er det Red Ants sin tur til å ta liv. Lokale innbyggere har okkupert et privat landområde i Univille, ikke langt fra Lenasia. Mange skur er allerede satt opp, andre jordstykker er merket av med murstein og ståltråd.

Red Ants rykker inn for å rive skurene. Men okkupantene, væpnet med spader, hakker, skrutrekkere og macheter, slår tilbake.

Noe som kan mine om et middelaldersk slag bryter løs. Red Ants-mennene har hjelmer og plastskjold til beskyttelse, de lokale jordokkupantene har sinkplater. Det regner stein de stridende imellom. Noen ganger står de bare noen meter fra hverandre, begge parter ser ut til å ha et ønske om å drepe motstanderen.

Trefningene pågår i mange timer før det hele er over og Red Ants-styrkene triumferende forlater åstedet i sine lastebiler.

To av de lokale okkupantene ligger døde igjen. Den ene er blitt skutt og drept. Den andre, firebarnsfaren Isaac Mofali, ligger tilbake med knust hodeskalle. Han døde av et slag fra en Red Ant, med brekkjern.

Red Ants avviser offisielt at de har noe med de to mennenes død å gjøre. Samme ettermiddag fortsetter den lokale gruppen der de slapp, og okkuperer det private jordstykket på nytt.

 

Kjekling og krigsbytte

En onsdag ettermiddag i juli blir folk som står fast i trafikken i Jeppe Street i sentrum av Johannesburg vitne til en bisarr scene: 650 Red Ants-menn kommer dansende og syngende opp fra en underjordisk garasje.

De har nettopp fullført utkastelsen av beboerne i Fatti’s Mansions. De er i feststemning, jobben er gjort og slaget er vunnet. Mange skjuler sitt krigsbytte under kjeledressene. Dette er klær og andre eiendeler de har nasket til seg underveis.

Møbler, madrasser, potteplanter, tv-apparater, leker, bøker og klær ligger i hauger ved siden av gata. Krangler og kjekling bryter ut når tyver rasker med seg småting og løper av gårde.

Sola er i ferd med å gå ned. På den andre siden av gata sitter en gruppe på rundt 50 mennesker, fortvilte og uten noe sted å bo. De har ingen steder å gjøre av seg. De må tilbringe de neste tre dagene på gata. Slitne Red Ants-styrker klemmer seg sammen på lastebilene og setter kursen tilbake til hovedkvarteret.

Når mørket faller på tar de av seg de røde kjeledressene. Da legger de også fra seg sin brutale framtoning. De vender tilbake til skurene sine, familiene sine og den hverdagslige kampen for tilværelsen. 


Ordforklaring: «Red ants» er en type maur som i Afrika ofte er nomadisk. De er kjent for påføre dem de biter stor smerte. 

Lokale innbyggere og Red Ants kom i nærkamp da selskapet skulle rydde unna rønnene som var blitt satt opp på privat eiendom. Foto: James Oatway

Nokulunga Mbangi har akkurat fått beskjeden om at mannen hennes, Isaac Mofali, var blitt slått ihjel av Red Ants. Hun trøstes av svigerinnen Sophie Mofali. Isaac Mofali ble drept da han forsøkte å forsvare bølgeblikk-­husene som han og flere andre hadde satt opp på et privat eiendom. Dette skjedde i Vlakfontein ved Johannesburg. Foto: James Oatway

Red Ants-ansatte rydder et illegalt boligområde nær Johannesburg. Foto: James Oatway

Menneskene som ble kastet ut av leilighetene de hadde okkupert i det sentrale Johannesburg måtte sove flere netter på gata i Jeppe Street før kommunen flyttet dem til en teltleir i utkanten av byen. Foto: James Oatway

Publisert: 06.09.2018 11.12.37 Sist oppdatert: 06.09.2018 11.12.38