På det seneste styremøtet i Det grønne klimafondet (GCF) var krangel om alt fra møteledelsen og agendaen til prosessen for at fondet skal påfylles. Faksimile: Videopptak av møtet

 

Foto: Speed, Jan Martin

Kaos-møte i norsk-støttet klimafond

 «Giftig», «dypt bekymringsfullt», «veldig vanskelig og skuffende» er uttrykk brukt om det seneste styremøtet i Det grønne klimafondet (GCF) – et fond Norge støtter med 400 millioner bistandskroner i år. Ingen nye prosjekter ble godkjent.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 27.07.2018 10.04.19

Spørsmålene rundt Det grønne klimafondet (GCF) blir ikke mindre etter styremøtet som ble avsluttet 4. juli i Songdo i Sør-Korea. Det var krangel om alt fra møteledelsen og agendaen til prosessen for at fondet skal påfylles.  Som om ikke dette var nok så kom sjokkmeldingen ved møtets slutt om at fondets administrerende direktør gikk av med umiddelbar virkning «av personlige grunner».

– Det var et møte som kollapset totalt. Det er kanskje greit at vi fikk et lite krasj på dette møtet, fastslår fagdirektør Hans Olav Ibrekk i Utenriksdepartementet, som er Norges styrerepresentant i GCF.
– Håpet er at det kan brukes til å endre kulturen og samarbeidsformene i styret, sier Ibrekk.
Han er en av 12 styremedlemmer fra industriland, og et tilsvarende antall fra utviklingsland. Frontene mellom de to gruppene kan noen ganger være såpass klare at de andre omtales som «the other side».

 

76 prosjekter i gang – flere kommer

Norge har gitt tilsagn om 1,6 milliarder kroner til Det grønne klimafondet for perioden 2015-2018. I år har Norge budsjettert med 400 millioner kroner til fondet som har sitt hovedkontor i Sør-Korea. Norge har tidligere varslet at de vil doble støtten til fondet innen 2020 forutsatt at en resultatbasert mekanisme for bevaring av regnskog (REDD+) tas inn i porteføljen.
Landene som undertegnet Paris-erklæringen i 2015 forpliktet seg til å mobilisere 100 milliarder dollar hvert år innen 2020. Målet er å bistå utviklingsland til å tilpasse seg klimaendringer og redusere virkningene. Noe av dette skal kanaliseres gjennom Det grønne klimafondet.
Fondet har fått løfter om 10,3 milliarder dollar for inneværende periode, og hittil har styret godkjent å bruke 3,7 milliarder dollar Fordelt på 76 prosjekter i 50 land. 30 av disse prosjektene er i gang.
– I løpet av høsten vil vi fordele resten av pengene vi har til nye prosjekter. Den gode nyheten er at vi allerede har mye bra på gang. Flere solide institusjoner er akkreditert. Sekretariatet i Sør-Korea er styrket. Mange utviklingsland har prosjekter under utarbeidelse og interessen for å få støtte er stor. Alt er nesten på stell til å virkelig kunne levere resultater, sier Ibrekk.
Forut for styremøtet i begynnelsen av juli lå prosjekter i utviklingsland til en verdi av en milliard dollar klar til godkjenning. Det var tenkt at fondet skulle fatte vedtak om tilsvarende beløp på styremøtet i oktober. Nå må alt av prosjektgodkjenningen gjøres til høsten. Fondet har vært under press de siste årene for å betale ut mer penger og få i gang prosjekter.

 

Behov for påfylling

Fondets første periode utløper ved årsskiftet og fondet begynner nå å gå tom for penger. USA lovet 3 milliarder dollar. President Obama utbetalte en milliard, men hans etterfølger, Donald Trump, nekter å utbetale resten. Nedgang i verdien på euro og britiske pund har også redusert inntektsrammen. Dermed har fondet nå kun 2,8 milliarder dollar igjen å fordele resten av året.
Arbeidet med påfylling av fondsmidler for en ny periode skulle ha blitt satt i gang på det siste styremøtet, men måtte utsettes som følge av uenighet og tidspress. Ibrekk håper at dette arbeidet kan fullføres i løpet av 2019, men er ikke overoptimistisk om resultatet.
– Styret kom aldri så langt som til å diskutere hvor mye vi skal fylle på. Utviklingslandene vil ha studier på behovet for finansiering. Representantene fra giverlandene ønsker ikke en slik utredning. 
Ibrekk  mener det vil bli vanskelig å nå det samme finansieringsnivået som i perioden som nå utløper.
– Kommer vi under 10,3 milliarder dollar så har vi en politisk utfordring. Det betyr at noen må ta politisk lederskap for å mobilisere og prioritere opp dette, sier han.

 

Ulike tilnærminger

Konfliktene på det seneste styremøte blir i mediene presentert som en strid mellom utviklingslandenes og industrilandenes styremedlemmer. Ibrekk mener motsetningene styres mer av «ulike tilnærminger».
– Det grønne klimafondet skulle bli en annerledes finansieringsmekanisme. Styremedlemmene har i stor grad blitt rekruttert inn fra to grupper: Det er klimaforhandlere, med deres måte å agere og opptre på, som stort sett sitter på utviklingsland-siden. På vår side sitter folk fra utviklingsbransjen, og vi vil ha alle prosedyrer i henhold til bistandsstyringsregelverket. Dermed har vi en cocktail som består av klima-politikk og utviklingstenkning, sier Ibrekk.
Han tar delvis selvkritikk over at det har blitt lastet en rekke ting inn i et klimaregime som gjør at det er blitt vanskelig og komplisert.
– Vi har kanskje mistet litt fokus på at dette skal først og fremst være et klimafond, og sekundært at det skal fremme bærekraftig utvikling, sier Ibrekk.

 

Vanskelige søkeprosesser

Dyrt, byråkratisk og utilgjengelig for miljøforsvarere på grasrota, oppsummerte to tenketanker i fjor. Både Overseas Development Institute og Institute of Policy Studies hadde kritiske rapporter om fondet i fjor. Utviklingslandene har ofte følt at de ikke strekker til i arbeidet med å bli godkjent av fondet, ifølge rapportene.
Tre store institusjoner akkreditert av fondet forvalter over 50 prosent av klimafondets penger: FNs utviklingsfond (UNDP), Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).
Fondet møter også kritikk for å være et skjemavelde. Tre bibler i høyden. Så mye papir går med til å søke støtte fra Det grønne klimafondet (GCF), hevder kritikere fra Bangladesh.
For å få prosjekt-godkjenning med klimafondet måtte en institusjon i Bangladesh laste ned 188 dokumenter. Søkeprosessen tok to år. For det østerrikske bistandsorganet ADA tok det like lang tid.
Ibrekk innrømmer at det er et omfattende kvalitetssikringssystem.
– Det er riktig at det er vanskelig. Det blir stilt krav om at organisasjonene må møte internasjonale standarder på en rekke områder – pengeforvaltning, miljø, likestilling, urfolk, risikostyring, internkontroll etc.  Det er komplisert. Nåløyet er trangt. Men vi skal gjennomgå rutinene for å få til forenklinger og la det gå raskere, men vil samtidig at internasjonale standarder skal legges til grunn, sier han.

 

Større sekretariat

Fondets sekretariat har hatt rekrutteringsproblemer som følge av at det ligger i Sør-Korea. Det er først nå det begynner å bli tilstrekkelig administrativ kapasitet, mener den norske styrerepresentanten. 
Styret har vedtatt en økning av sekretariatet til 250 personer innen utgangen av 2018. Administrasjonsbudsjettet for 2018 er økt til 65,6 millioner dollar (eller 524 millioner kroner) – en 36 prosent økning sammenlignet med 2017. Til sammenligning er driftsbudsjettet til Norad, med nesten tilsvarende bemanning, 264 millioner kroner.

Det grønne klimafondet

  • Fondet skal støtte klimatiltak i utviklingsland, fremme klimavennlige byer, lavutslipp og bærekraftig jordbruk, støtte små øystaters arbeid for å møte konsekvensene av klimaendringer, beskytte regnskog og fremme klimavennlig kraftproduksjon.

 

  • Arbeidet med Det grønne klimafondet kom skikkelig i gang i 2013, innenfor rammen av FNs United Nations Framework Convention on Climate Change.  Mot slutten av det året ble hovedkvarteret opprettet i Songdo i Sør-Korea.

 

  • På statsbudsjettet i år heter det at «Norge arbeider målrettet for at fondet blir en effektiv og fleksibel finansieringskanal, med særlig fokus på at fondet faktisk styrker den globale klimainnsatsen og har målbar effekt».

Mounting Systems

Det grønne klimafondet har bidratt med finansiering av et nytt solenergi-anlegg ved Ben Ban i Egypt. Foto: Mounting Systems GmbH

Foto: Mounting Systems GmbH

Støtter «norsk» solprosjekt i Egypt

Den hittil største utbetalingen fra Det grønne klimafondet (GCF) er til et solkraftprosjekt som norske Scatec Solar står bak. Selskapet bygger verdens største solenergipark i Egypt. Pengene går gjennom en europeisk utviklingsbank.

Den 400 megawatt store solenergi-parken i Egypt, som vil koste rundt en milliard dollar. Det grønne klimafondet bidrar med 150 millioner dollar i lån (tilsvarende 1,3 mrd. kr). Pengene bevilges via den europeiske utviklingsbanken EBRD, som på sin side bidrar med 350 millioner dollar i lån, til sammen 500 millioner dollar (4,1 mrd. kroner).

– Dette viser potensialet for offentlig og privat klimafinansiering for å drive fram en overgang til lavutslipp-energi i Egypt, sier direktør Ayaan Adam i GCF i en pressemelding.

Frykter milliard-korrupsjon i klimafond

Transparency International frykter mislighold av milliarder av kroner fra Det grønne klimafondet som Norge støtter.

Innkjøpssystemene er for dårlige, og vanlige folks rett til innsyn er for liten, mener den internasjonale anti-korrupsjonsorganisasjonen.

Mange av fondets er tunge infrastruktur-prosjekter der store penger vil bli brukt på innkjøp av varer og tjenester fra private selskaper.

Kravene som fondet stiller overfor organisasjoner, nasjonale myndigheter, regionale utviklingsbanker og globale programmer som de godkjenner som partnere, er ikke tilstrekkelige, viser en studie utført av Transparency International og Open Contracting Partnership.

– De er begrenset i omfang og omfatter ikke hele innkjøpskjeden, skriver forfatterne av rapporten «Safeguarding Climate Finance Procurement».

Fondet har heller ikke gode nok systemer for å følge opp om organisasjonene overholder eventuelle krav som stilles, mener de.

Rapporten mener også at fondets partnere i større grad må konsultere mennesker som er berørt av prosjektene. Transparency International påpeker at publikumsdeltagelse og interesse er viktig for å redusere faren for korrupsjon og uregelmessigheter.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.07.2018 09.11.06 Sist oppdatert: 27.07.2018 10.04.19

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes. Vi aksepterer heller ikke innlegg med lenker til andre sider.