direkte fra kamera

Fra v. Burkina Fasos president Roch Marc Christian Kaboré, direktør for Verdensbanken Kristalina Georgiev, statsminister Erna Solberg og Melinda Gates under konferansen «Transforming the Future for Women, Children and Adolescents: Making Health and Nutrition a National Priority» i Oslo Rådhus tirsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Løfter om 8 mrd. kroner til mor-barn-helse – Norge drar lasset

Det første innsamlingsmålet er nådd for Den globale finansieringsfasiliteten (GFF)  for å fremme barn- og mødrehelse. På innsamlingskonferansen i Oslo har det norske vertskapet fått løfter om en milliard dollar. Norge og Bill & Melinda Gates Foundation er de desidert største givere.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 06.11.2018 12.49.57

– I dag har vi stort håp om at verdens fattigste land kan bygge en sunn fremtid for kvinner, barn og unge. GFF-modellen er effektiv og formålstjenlig ettersom den er basert på et samarbeid med de aktuelle landene for å utvikle kapasitet til å bygge opp og opprettholde helsesystemer kvinner og barn trenger for å overleve, sier statsminister Erna Solberg.

Med dette vil GFF-modellen kunne utvides til de 50 landene som har de største helse- og ernæringsutfordringene, og bidra til å redde millioner av liv fram mot 2030, mener regjeringen.

Men få land og ingen store næringslivsaktører er foreløpig med. EU gjennom kommisjonen og ti andre land støtter GFF, samt stiftelsen Bill og Melinda Gates Foundation og en anonym giver. Lærdal Global Health er den eneste næringslivsgiver. Målet er å utvide stiftelsesfondet med ytterligere en milliard dollar innen 2023.

Sverige er skeptisk

Et av landene som foreløpig har valgt å stå utenfor GFF-spleiselaget er Sverige. En av innvendingene til svenskene skal, ifølge avisa Development Today, være at GFF bidrar til at den globale helse-arkitekturen blir «enda mer komplisert». Vi har allerede GAVI, Det globale fondet og WHO. Spørsmålet er om utviklingslandene trenger enda en mekanisme å forholde seg til? 

– Jeg tror ikke GFF bidrar til mer byråkrati og kompleksitet. Snarere tvert imot, svarte statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse tirsdag.

– Jeg tror GFF bidrar til å forenkle, for denne mekanismen er basert på de nasjonale planene til hvert enkelt land. Du kan selvfølgelig hevde at det å be et land om å ha en nasjonal plan for helse er å tilføre mer byråkrati. Men du trenger en plan hvis det skal være mulig å måle om du når dine målsetninger, understreket den norske statsministeren.

Det som er viktig er at landene selv har en plan og er villige til å investere, og så kommer GFF i tillegg til det, forklarte hun videre. 

– Vi kommer ikke utenfra med et nytt system. Vi ønsker å støtte utvikling som kommer innefra hvert enkelt land. Det tror jeg er den mest bærekraftige og også den enkleste veien å gå. 

– Nok en gjeldsfelle?

Tanken bak GFF er at landene selv skal investere i helsesystemer, at GFF vil bidra med tilskudd og at Verdensbanken vil mangedoble summen med myke lån, IDA-lån med svært gunstige lånebetingelser. 

– Men det har også kommet bekymrede kommentarer fra flere sivilsamfunnsorganisasjoner om at GFF kan bli nok en gjeldsfelle for utviklingslandene, hva tenker dere om det?

– For oss i Verdensbanken er dette med «bærekraftig gjeld» en topprioritering. Vi har vært bekymret for at en lang periode med lave renter er over. Så vi er veldig forsiktige med hvordan vi går fram med våre lån, inkludert de vi gir via GFF, svarer direktør i Verdensbank-gruppen, Kristalina Georgieva på spørsmål fra Bistandsaktuelt. 

– Basert på landenes egen plan for å bedre helsesystemet, vi vil støtte med rene tilskudd eller svært gunstige lån. Det vi ønsker å se er at landene har langsiktige planer for hvordan de skal bruke sine egne nasjonale ressurser – at de prioriterer de skatteinntektene de får inn på helse, og at de prøve å hente inn enda flere skattepenger – slik at deres behov for å låne på sikt reduseres. Og det er noe av målet med GFF, forklarer Georgieva. 

Gates-stifelsen nølte

Tilstede under pressekonferansen med Erna Solberg og Verdensbank-direktøren var også Melinda Gates. 

– Så vidt jeg har forstått var Bill og Melinda Gates-stiftelsen skeptiske til GFF da fondet ble etablert for tre år siden. Hvorfor var dere skeptiske? Og hva var det som overbeviste dere?

– Vi var skeptiske i begynnelsen, fordi vi ikke helt forsto hvordan det ville fungere eller hvilke områder som ville forbedres på grunn av GFF. Når vi bestemmer oss for å investere i noe, så er vi alltid villige til å ta en viss risiko. Men vi vil forsikre oss om at det er «smart risks». Vi syntes at GFF-mekanismen så bra ut i teorien, men vi ville se hvordan det fungerte i praksis før vi bestemte oss for å investere, svarer Gates. 

Gates-stiftelse så at de første 75 millioner dollarene de bidro med var «vel investerte», forteller hun videre. Derfor bestemte stiftelsen seg for å komme tilbake med ytterlige 200 millioner dollar under påfyllingskonferansen i Oslo. Med dette blir Gates-stiftelsen den nest-største bidragsyteren til GFF, etter Norge.

– Vi så at de endringene som burde gjøres ble gjort, på samme måte som GAVI og Det globale fondet har korrigert seg selv underveis. Vi har jo alltid ment at mor-barn-helse er ekstremt viktig. Og vi har vært bekymret for at det ikke har eksistert en god finansieringsmekanisme for dette feltet, sier Melinda Gates videre.

15 prosent til helse

Hvordan tilskudd skulle kombineres med IDA-finansiering – og hvordan myndighetene i de ulike landene ville like denne modellen – var et annet spørsmål Gates-stiftelsen var opptatt av, forteller hun.

– Og så viser det seg at de landene som er med i GFF virkelig setter pris på dette opplegget. Det vi hører at de setter aller mest pris på er at GFF hjelper dem å koordinere de ulike aktørene i eget land, og at deres nasjonale plan kan være spesifikt tilpasset forholdene i landet, understreker Gates.  

Under GFF-konferanse i Oslo bekreftet Burkina Faso sitt løfte om å bruke minst 15 prosent av sitt statsbudsjett på helse; Elfenbenskysten forpliktet seg til å øke sitt helsebudsjett til 15 prosent , og representantene fra Nigeria bekreftet at landet vil investere 150 millioner dollar per år på helse og ernæring for mødre, barn og ungdom. 

– GFF handler om at landene har eierskap, at de selv nedfeller sine prioriteringer og mobiliserer egne ressurser. Dette er GFFs styrke, sa Burkina Faso's president Roch Marc Christian Kaboré, som også var til stede under konferansen.

Disse støtter GFF:

  • Norge 360 millioner dollar
  • Bill & Melinda Gates Foundation 200 millioner dollar
  • Anonym giver 75 millioner dollar
  • Nederland 68 millioner dollar
  • Storbritannia 65 millioner dollar
  • Tyskland 58 millioner dollar
  • Japan 50 millioner dollar
  • Canada 39 millioner dollar
  • Europakommisjonen 30 millioner dollar
  • Qatar 30 millioner dollar millioner
  • Danmark 15 millioner dollar
  • Laerdal Global Health 12.5 millioner dollar
  • Elfenbenskysten 1.5 millioner dollar
  • Burkina Faso 1 millioner dollar

Totalt: 1005 millioner dollar

 

 

Publisert: 06.11.2018 12.37.58 Sist oppdatert: 06.11.2018 12.49.57