Utvikling og sikkerhet går hånd i hånd i Sahel-regionen. Utfordringen for Norge og de andre giverlandene er å finne den rette balansen. Bildet viser polititropper fra FN-styrken MINUSMA på patrulje i Gao, nord i Mali.  Foto: Minusma

Norge trapper opp i Sahel

– Stabilitet og fremgang ikke bare er i Sahel-landenes interesse, men også i vår interesse, sa statssekretær Marianne Hagen da hun presenterte Norges nye strategi for Sahel-regionen.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 11.09.2018 17.16.49

–  Det er ikke uten grunn at Sahel nå ofte omtales som Europas sørlige grense. På grunn av nærheten til Europa påvirker utviklingen i Sahel også Europas sikkerhet og velferd i stadig større grad. Dette er bakgrunnen for at vi nå ønsker å se på Sahel-regionen med et helhetlig blikk. Vi ønsker å kombinere sterkere diplomatisk og politisk innsats med tiltak for å fremme sikkerhet og utvikling, sa Marianne Hagen, statssekretær i Utenriksdepartementet, da hun på tirsdsag presenterte Norges nye strategi for Sahel.

Norge har gjennom flere år trappet opp sin innsats i det karrige beltet som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet fra Atlanterhavet til Rødehavet i øst. Sahel inkluderer blant annet land som Mali, Niger, Tsjad, Mauretania og Burkina Faso.

Alle disse landene er i dag dekket av Norges nyåpnede ambassade i Malis hovedstad Bamako selv om Norges biletarale innsats er fokusert på Mali og Niger. Men også deler av Nigeria, Kamerun og flere naboland omfattes av den nye Sahel-strategien. Så langt i år har regionen fått rundt en halv milliard kroner i norsk bistand. 

 

–  I vår interesse

I den nye strategien understrekes det at «blandingen av fattigdom, organisert kriminalitet, voldelig ekstremisme og svake institusjoner gir regionen er økende preg av manglende sikkerhet, ustabilitet og konflikt.» Det pekes også på at samtidig som Sahel-landene er fattige og har høy befolkningsvekst så er de også hard rammet av tørke og klimaendringer.  

Statssekretær Hagen understreket at Norge og Europa har betydelig egeninteresse av en fredelig og stabil utvikling i Sahel-landene og deres naboland.

– Det er en klar og voksende erkjennelse av at stabilitet og fremgang i Sahel ikke bare er i Sahel-landenes interesse, men også i vår interesse. Det er bakgrunnen for denne strategien som legger rammeverket for vårt videre arbeid i regionen, sa Hagen. 

 

Tre hovedmål

Den nye Sahel-strategien bygger blant annet på Norges nye humanitære strategi og UDs rammeverk for innsats i sårbare stater.

I strategien trekkes UD opp tre overordnede strategiske målsettinger for Norges innsats i Sahel: 

  • Å bidra til å forebygge og løse konflikter
  • Å bidra til stabilitet, politisk og sikkerhetsmessig
  • Å bygge motstandskraft og å legge grunnlaget for en inkluderende økonomisk, sosial og politisk utvikling 

Norges innsats for å nå disse ambisiøse målene vil i hovedsak bli kanalisert gjennom FN, forskjellige regionale aktører, en rekke ulike internasjonale initiativ, og ikke-statlige organisasjoner.

Norsk støtte til FNs fredsbevarende operasjon i Mali, MINUSMA, vil fortsette å være viktig. Norske penger vil blant annet også gå til EUs fond for stabilitet og tiltak mot irregulær migrasjon, til Den afrikanske unionens anti-terrorsenter i Algerie og til en rekke ulike tiltak innenfor blant annet helse og landbruk.

Norge vil også bidra til jobbskaping gjennom samarbeid med utviklingsbankene. 

 

Bekymret over sikkerhetsfokus

–  Den store utfordringen for den betydelige internasjonale innsatsen i Sahel er å finne den riktige balansen mellom sikkerhet og en bred utviklingsagenda, sier Nupi-forsker Morten Bøås. Han er bekymret over at fokuset på sikkerhet og anti-terror i økende grad styrer den internasjonale innsatsen i området. 

– Det bør ikke bli slik at Europa skal sikre sin egen stabilitet og sikkerhet i Sahel. Det er en kortsiktig tankegang som etter min mening vil fungere dårlig på sikt både for Europa og Sahel-landene. Jeg håper at Norge kan spille en rolle internasjonalt som en slags motvekt til det økende fokuset på sikkerhet, grensekontroll og anti-terrortiltak, sier Bøås.

Nupi-forskeren mener den norske strategien er god og peker i riktig retning. Men han sier samtidig at det vil bli krevende å operasjonalisere de ulike gode intensjonene i strategien.

– Skal Norge og de andre giverlandene bidra til å snu utviklingen i Sahel i riktig retning må de være villige til å ta risiko. Man må samarbeide med aktører som kanskje ikke er helt rene på henda. Hvis Norge skal være med på å bygge stat og bygge institusjoner i Sahel-landene så holder det ikke å finne aktører som ønsker endring i riktig retning, man må finne og samarbeide med de som har kapasitet til å skape endring, sier Bøås.

 

Vi ønsker å kombinere sterkere diplomatisk og politisk innsats med tiltak for å fremme sikkerhet og utvikling

Marianne Hagen, statssekretær, Utenriksdepartementet
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.09.2018 17.16.49 Sist oppdatert: 11.09.2018 17.16.49