zselect, zagency, 150818_ASH_00._33_.jpg, zwire, zlast24, zadvisory, 20180815_zaf_ap3_001.jpg

Arbeidsledigheten er nå på 44 prosent på Gaza. Disse fiskerne har jobb, men de kan ikke sette garn lenger enn seks kilometer fra kysten. Foto: Ashraf Amra / Zuma / NTB scanpix

FN: Palestina er i «en helt uholdbar situasjon»

Skyhøy arbeidsledighet, israelske restriksjoner og ugunstige toll-avtaler struper den palestinske økonomien, ifølge en fersk FN-rapport som karakteriserer situasjonen i Gaza som alarmerende. – Viktig å få på plass lettelser i stengningsregimet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 12.09.2018 19.26.55

En anstrengt og lite bærekraftig økonomi gir svært begrensede muligheter, ifølge en helt fersk rapport fra FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD).

Økning i bosettinger, strenge restriksjoner og lite fordelaktige toll-avtaler er blant årsakene til at de økonomiske utsiktene for de palestinske områdene er dystre.

– Den økonomiske situasjonen i Palestina blir bare verre og verre, sier Mahmoud Elkhafif – kordinator i UNCTAD og en av rapportforfatterne – på telefon fra Genève.

Overfor Bistandsaktuelt påpeker han at bruttonasjonalproduktet (BNP) vokste – fra et lavt utgangspunkt – med tre prosent på Vestbredden i fjor, mens det var en negativ utvikling på Gaza.

«Konservative anslag fra Verdensbanken indikerer at en full stopp av israelske restriksjoner kunne bidratt til en årlig BNP-vekst på opp mot ti prosent» for hele Palestina, heter det i rapporten. På Gaza-stripen, ville en fjerning av handelsbarrierer og økonomiske restriksjoner kunne generere vekst fra dagens nivå opp mot hele 30 prosent innen 2025. Det er imidlertid få indikasjoner på endring i israelsk politikk. Optimismen blir i rapporten raskt skutt ned.

– Palestinere betaler tre ganger mer i skatter og avgifter på import av varer enn det enn israeler gjør, mens en palestinsk eksportør betaler dobbelt så mye som en israelsk forretningsmann, sier Elkhafif.

 

Komplekst kontrollsystem

Han påpeker at den såkalte «dual use»-lista også påvirker økonomien negativt.

– Dette er varer som Israel ikke tillater palestinerne å importere fordi de potensielt kan brukes militært, sier Elkhafif.

Lista er ifølge rapporten langt strengere enn tilsvarende internasjonalt aksepterte lister, og omfatter blant annet reservedeler til ulikt teknisk utstyr, gjødsel, kjemikalier, medisinsk utstyr, telekommunikasjonsutstyr, metall, fresemaskiner, optisk utstyr og navigasjonshjelpemidler.

«Opp gjennom årene har Israel etablert et komplekst system som kontrollerer palestinsk økonomi». Ifølge rapporten inkluderer dette et krevende sertifiseringssystem, veisperringer med checkpoints – og en seperasjonsmur.

Sammen med en svært ufordelaktig toll-avtale (for Palestina), kveler summen av slike tiltak den palestinske økonomien, ifølge UNCTAD. FN-organisasjonen peker på at et første skritt for å bryte en negativ utviklingssyklus burde være å erstatte toll-avtalen med et rammeverk «som gir Palestina kontroll over eget tollområde».

Rapporten hevder å kunne fremlegge bevis på økt anneksjon av store deler av Vestbredden, som inkluderer overføring av israelere til bosetninger som igjen tvinger palestinere til å forlate sine hjemsteder.

Dette omtales i rapporten som en aggressiv bosettingspolitikk på Vestbredden, og det fremheves spesielt at antall bosettinger økte i 2017 – og fortsetter å øke i 2018:

«I løpet av de tre første kvartalene av 2017 godkjente israelske myndigheter byggingen av 10 000 boenheter på Vestbredden. Det var mer enn dobbelt så mange som året før. I begynnelsen av 2018 ble byggetillatelser for 5000 nye boenheter godkjent i eksisterende bosettinger på Vestbredden».

Sammen med ødeleggelse av palestinsk eiendom – både offentlig og privat – bidrar den offensive bosettingspolitikken, ifølge rapporten, til å legge et ytterligere press på det palestinske folk og deres økonomi.

 

Verdens høyeste arbeidsledighet

Elkhafif og hans kolleger i UNCTAD fremhever at det nå er skyhøy arbeidsledighet i Palestina, og at den ville vært enda høyere om det ikke var for at mange palestinere – 20 prosent av Vestbreddens arbeidsstyrke – nå jobber i Israel.

Ifølge rapporten er dette problematisk i seg selv:

«Palestinsk sysselsetting i Israel og bosetninger er et gode for israelske produsenter i arbeidsintensive sektorer, men det undergraver den palestinske økonomiens konkurranseevne og eksportkapasitet», heter det i rapporten.

Ifølge arbeidsorganisasjonen ILO er palestinere sysselsatt i Israel og bosetninger utsatt for svært hardt arbeid, utnytting og diskriminering.

– Halvparten av palestinere under 30 år er nå arbeidsledige, og en tredjedel i aldersgruppen 15-24 år er ikke under utdanning eller sysselsatt.

Elkhafif poengterer at arbeidsledigheten i Palestina sett under ett var på vel 27 prosent i fjor. I seg selv er dét den høyeste arbeidsledigheten i verden, men de isolerte tallene for Gaza er svimlende:

Inne i den lukkede enklaven var ledigheten på hele 44 prosent.

– Situasjonen er alarmerende, sier Elkhafif.

 

Gaza ubeboelig i 2020?

Gazas produktive kapasitet er nær desimert av tre store militær-operasjoner og en altomfattende luft-, sjø- og landblokkade, heter det i rapporten:

«Den israelske militæroperasjonen i 2008-2009 utslettet mer enn 60 prosent av Gazas totale «produksjonskapital», og krigen i 2014 la 85 prosent av det som var igjen i grus: Veier, næringsvirksomheter, og landbruksarealer, samt annen infrastruktur ble ødelagt – og veldig mye av dette er fortsatt ikke gjenoppbygd.

Mer enn to millioner mennesker bor nå under det Elkhafif omtaler som full blokkade. Gazastripen har et areal på 365 kvadratkilometer. Det er så vidt større en Hamar kommune, og gir Gaza den tredje høyeste befolkningstettheten i verden.

Elkhafif mener blokkaden, som nå er inne i sitt ellevte år, må opphøre umiddelbart.

Blokkaden har utslettet Gazas økonomi og redusert området til et humanitært case med dyp bistandsavhengighet, ifølge Elkhafif og hans kolleger. For seks år siden advarte en FN-rapport om at «dersom den pågående negative utviklingstrenden ikke ble stoppet, ville Gaza ikke være egnet for mennesker innen 2020».

Siden har alle sosioøkonomiske indikatorer blitt forverret, ifølge rapporten.

– Det er ikke helt bokstavelig. Det er ikke slik at alle på Gaza vil dø om de ikke forlater Gazastripen i løpet av de neste to årene, men det er nå en helt uholdbar situasjon. En gjennomsnittsfamilie har bare strøm to timer i døgnet, og mindre enn ti prosent av husstandene har tilgang til rent rennende vann i springen. Vi heiser et varselflagg, fordi situasjonen ikke lenger er bærekraftig, og så lenge blokkaden fortsetter vil dette bare bli verre og verre, sier Elkhafif.

 

Dette kan innebære en betydelig risiko for økt ustabilitet i regionen

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Espen Røst

Vi heiser et varselflagg, fordi situasjonen ikke lenger er bærekraftig

Mahmoud Elkhafif, Koordinator i UNCTAD. Foto: UN

Eriksen Søreide: Bekymret for de sikkerhetsmessige konsekvensene

Ifølge UNCTAD-rapporten har det vært et kraftig fall i bistanden til Palestina de siste årene.

I 2017 fikk palestinerne 720 millioner dollar i bistand. Sammenlignet med rekordåret 2008, da det internasjonale samfunnet bidro med to milliarder dollar, er det en reduksjon på to tredeler. I år forverres dette med at UNRWAs desidert største giver, USA, har besluttet å stoppe støtten til FN-organisasjonen.

Det betyr en ytterligere forverring av situasjonen, og bekymrer Norges utenriksminister.

– UNRWAs mandat er å gi grunnleggende tjenester til palestinske flyktninger frem til en varig politisk løsning er på plass. Norge har i mange år vært blant de største giverne til FN-organisasjonen. UNRWA som har sitt mandat fra FNs generalforsamling, har vist betydelig evne til å levere helt grunnleggende tjenester, som utdanning og helsetjenester, til palestinske flyktninger i hele regionen, sier Ine Eriksen Søreide til Bistandsaktuelt.

– USA har blant annet begrunnet kuttet med at UNRWA er «en ikke-fungerende organisasjon, uten forbedringspotensiale». Hvorfor deler du ikke denne oppfatningen?

– UNRWA har i løpet av de siste årene gjennomført viktige reformer og kostnadsreduserende tiltak, og det er viktig at dette reformarbeidet fortsetter. Det er beklagelig at USA, som har vært den desidert største giveren til FN-organisasjonen de siste årene har besluttet å stanse all støtte.

– Kan kuttet – og et økt humanitært og menneskelig press på den palestinske befolkningen – bidra til å eskalere konflikten?

– Vi er bekymret for de potensielle humanitære og sikkerhetsmessige konsekvensene av den amerikanske beslutningen. De palestinske flyktningene er i en sårbar situasjon. Dersom UNRWAs tjenester uteblir, kan det innebære en betydelig risiko for økt ustabilitet i regionen. Vi har allerede sett økt uro og demonstrasjoner som følge av kutt i tjenester i flyktningeleire i Gaza og på Vestbredden.

Utenriksministeren påpeker at konflikten mellom Israel og palestinerne kun kan løses politisk – gjennom en fremforhandlet to-statsløsning – og forteller at Norge arbeider aktivt gjennom Giverlandsgruppen med å forbedre den økonomiske situasjonen i Gaza, og for å bidra til at de palestinske selvstyremyndighetene kan returnere og ta over styringen av enklaven.

– Her samarbeider vi nært med FN, EU og Egypt. Samtidig er det viktig å bidra til lettelser i stengningsregimet for å øke transport og bevegelse av varer og personer inn og ut av Gaza.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.09.2018 19.26.54 Sist oppdatert: 12.09.2018 19.26.55