Statssekretær Jens Frølich Holte forventer at evalueringsrapporter blir fulgt opp med konkrete tiltak. Foto: Jan Speed

Varsler bedre politisk oppfølging av evalueringer

Utviklingsministeren vil at evalueringer skal få betydning for norsk bistand. Men Norge setter av lite penger, og mangler en egen evalueringspolitikk.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 08.06.2018 12.28.46

– Dagens situasjon preges til en viss grad av et merkelig paradoks der Utenriksdepartementet de siste årene har hatt større oppmerksomhet på å stille krav om høy kvalitet på evalueringsvirksomhetene hos Norges multilaterale samarbeidspartnere enn i vår egen administrasjon, sier evalueringsjef i Norad, Per Øyvind Bastøe.
Han mener det mangler en forståelse for evalueringer og hvordan de utføres i deler av den norske bistandsadministrasjonen.
Fredag presenterte Norads evalueringsavdeling årsrapporten «Forutsetninger for at evalueringer får betydning».

Anvendbarhet, uavhengighet, troverdighet og god spredning til relevante aktører er forutsetningen for et godt evalueringssystem, mener Caroline Heider, generaldirektør for Verdensbankens uavhengige evalueringsgruppe. Hun påpeker at Banken allerede for 45 år siden forstod viktigheten av «en uavhengig stemme med autoritet til å snakke sannheten til de med makt, vurdere suksess og nederlag, og foreslå forbedringsmåter.»
– Det er viktig å skape en kultur for evalueringer. Dersom evalueringer betraktes som bitter medisin som tvinges på, så vil arbeidet ikke bli internalisert. Det er viktig å skape et miljø der evalueringer er av høy kvalitet og der styret eller regjeringen omfavner resultatene som en læringsprosess, sa Heider under presentasjonen av årsrapporten.
 

Ønsker forbedringer

Bastøe påpeker at de aller fleste multilaterale organisasjoner og nær alle OECD/DAC-medlemsland har en evalueringspolicy.
– Norge er en av kun fire land som ikke har det, sier han.
Han ser den pågående bistandsreformen som en mulighet for å forbedre det norske evalueringssystemet: styrke kompetansen, klargjør roller og sikre god oppføling.
– Utviklingslandskapet er i endring. FNs bærekraftsmål har bidratt til oppmerksomhet om hva utvikling dreier seg om. Og hva slags kunnskaps som trengs for å oppnå målene. Evalueringer er en form for kunnskap. Gode evalueringer kan bidra til å gi svar og skape forståelse for hva som fungerer best, sier Bastøe.

 
En krevende kunde

Statssekretær Jens Frølich Holte i Utenriksdepartementet innrømmet inntrykket av at det var begrenset med læring og oppføling av evalueringer. Han spurte selv: hvorfor er det slik?
– Det har sannsynligvis vært mangel på interesse, lite tid til å se på evalueringene og begrensede ressurser til å gjøre oppfølginger, sa Holte. Han påpekte også at politikere er ofte mer opptatt av å sette igang noe og starte nye prosjekter enn å se tilbake. Dagens politiske ledelse i UD sier at de ser behovet for å lære slik at utviklingshjelp blir best mulig. I sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget i våres sa utviklingsministeren at evalueringer bør få betydning for valg av programmer, kanaler og tematiske satsinger.
– Statsråden forventer at evaluering har relevans for våre bistandsprogrammer. Det er behov for en sterk politisk retning og understreking av evalueringens plass i bistandssystemet. Vi ønsker å aktivt følge opp evalueringer og vi ønsker å bli informert om det som er blitt gjort fra departementets side, sier Holte.
– Vi kommer nok til å bli en mer kravstor kunde for evalueringsavdelingen. Vi ønsker at rapportene skal være nyttige for det vi gjør. Vi kan utløse mer potensial i våre utviklingsprogrammer ved å bruke evalueringer mer strategisk, sa Holte.

Evalueringssjefen i Norad, Per Øyvind Bastøe mener det er behov for en mer bevisst evalueringspolitikk her i landet.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.06.2018 12.13.21 Sist oppdatert: 08.06.2018 12.28.46