– Situasjonen i Europas sårbare nærområder er krevende. Store områder, fra Sahel til Afghanistan, forblir ustabile og gir grobunn for ulike typer utfordringer fra ekstremisme til fare for kollaps av stater. Regjeringen foreslår derfor en kraftig styrking av innsatsen i disse områdene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Innsatsen i sårbare stater foreslås økt med 374 millioner, til 706 millioner, det vil si mer enn en dobling av støtten til dette formålet. Hoveddelen av denne bistanden vil gå til Afrika og Midtøsten.
– Krig, konflikter og dårlig styresett forsterker fattigdom og skaper store humanitære behov. Det er langt bedre å gi hjelp nå enn å vente til situasjonen forverrer seg og en enda større krise oppstår, sier Eriksen Søreide i en pressemelding.
Felleseuropeiske løsninger
Regjeringen vil styrke Norges bidrag til felleseuropeiske løsninger gjennom 60 millioner i støtte til EUs Trust Fund (EUTF). Fondet har som formål å redusere årsakene til irregulær migrasjon, bekjempe menneskesmugling sør for Middelhavet og bidra til retur og reintegrering av hjemvendte migranter, opplyser Utenriksdepartementet.
Støtte til IOM (International Organisation of Migration) skal bidra til bedre migrasjonsforvaltning, heter det videre i pressemeldingen.
Bistanden til demokratisk og økonomisk utvikling i Eurasia, inkludert Ukraina, Moldova, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia økes også i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.
– Situasjonen i mange land i området mellom Europa og Asia er skjør og preget av svak økonomisk utvikling, høy arbeidsledighet, omfattende korrupsjon og svake rettstater. Regjeringen foreslår derfor å styrke innsatsen i disse områdene med 85 millioner kroner, sier Eriksen Søreide.
Regjeringen vil også styrke innsatsen mot blant annet organisert kriminalitet og ekstremisme med 30 millioner kroner - en økning på 10 prosent i 2019.
Økningene i bevilgningene til sårbare stater, globale sikkerhetsspørsmål og demokratisk og økonomisk utvikling er direkte oppfølginger av stortingsmeldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk , heter det i pressemeldingen fra Utenriksdepartementet.
Økning til 3000 kvoteflyktninger
Stadig færre søker asyl i Norge. Samtidig har summen av antall personer som fikk opphold etter en asylsøknad, antall overføringsflyktninger og tilhørende familieinnvandring sunket siden 2016, melder Justisdepartementet. Norge har i dag de laveste ankomstene på flere tiår.
Dette er grunnen til at regjeringen ønsker å øke antallet kvoteflyktninger.
– Regjeringen har en målsetning om at mennesker uten reelt beskyttelsesbehov ikke skal få opphold i Norge. Det er avgjørende for å sikre legitimitet til asylinstituttet at det kun er mennesker med et reelt beskyttelsesbehov som får opphold, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) i en pressemelding.
– Det at vi har ført en streng asylpolitikk over tid, og sikret raske returer, gjør at vi i år kan øke antall kvoteflyktninger, forklarer han.
Fortsatt stram asylpolitikk
Det understrekes at regjeringen vil fortsette å føre en "stram asylpolitikk". Tross lave ankomster skal innsatsen på returarbeid opprettholdes.
– Regjeringen vil fortsette å fokusere på rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov. Siden høsten 2013 har vi returnert over 36000 mennesker uten lovlig opphold i Norge. Norge har en høy retureffektivitet i europeisk sammenheng, sier Wara.
"Økningen i antall kvoteflyktninger i 2019 må ses i sammenheng med utviklingen i antall asylsøkere og øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer i Norge", heter det videre i pressemeldingen.
Redd Barna: – Burde vært 5000
– Det er bra at regjeringen øker antall kvoteflyktninger, men 3000 er på langt nær nok, mener Gunvor Knag Fylkesnes, leder for seksjon Politikk og Samfunn i Redd Barna.
Hun mener Norge bør følge FNs anbefalinger og ta inn 5000 kvoteflyktninger.
– 68,5 millioner mennesker er på flukt verden over, halvparten av dem barn. Samtidig har Norge noe av det laveste antallet asylsøkere på flere år, og vi har kapasitet til å ta imot flere. Vi oppfordrer Stortinget til å øke antall kvoteflyktninger til 5000, som et svar på de enorme behovene i verden i dag, sier Fylkesnes.
Redd Barnas talskvinne er også bekymret for at "norske interesser" er den viktigste motivasjonen bak den økte satsingen på sårbare stater.
– Bistandsbudsjettet for 2019 har større fokus på sårbare stater. Dette er i utgangspunktet riktig og viktig, men da må vi sikre at innsatsen styres av behovene og planene i de sårbare statene. Vi er bekymret for at det motsatte kan være tilfelle – at det økte fokuset på sårbarhet, sikkerhet og stabilitet springer ut fra norske og europeiske interesser.
Kritisk til EUs Trust Fund
Redd Barna er heller ikke spesielt positiv til at Norge øker støtten til EUs Trust Fund (EUTF). Fondet er lite effektivt og har feil fokus, mener organisasjonen
– Regjeringen viser til at EUTF er "en viktig aktør i innsatsen for sårbare stater". Men flere analyser og case-studier peker på graverende svakheter ved fondet, slik som manglende åpenhet og manglende etterlevelse av prinsippene for utviklingseffektivitet, sier Gunvor Knag Fylkesnes.
Det fins en rekke eksempler på at giverlands "kortsiktige migrasjonspolitiske interesser" prioriteres foran partnerlandenes langsiktige utviklingsplaner- og behov, fremholder Redd Barnas talskvinne videre.
I 2016 ga for eksempel EUTF 100 millioner euro til Sudan for å styrke grensekontrollen og hindre "irregulær migrasjon".
– Det kom senere fram at programmet inkluderte trening av sudanesiske grensevakter og overføring av overvåkningsmateriell til Sudan, et land styrt av en president som er siktet for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, sier Knag Fylkesnes.
– Det er avgjørende at regjeringen bruker styreplassen i EUTF til å utbedre grunnleggende svakheter ved fondet, og ikke gir ytterligere bidrag inntil endringer er gjennomført, understreker hun.