Rwandas leder Paul Kagame, her projisert mot bakveggen i Den afrikanske union, er blant de drevne etterretningsfolkene i Afrika.  Illustrasjonsfoto/collage: Bistandsaktuelt

Afrikas spioner: Like ille som "Le Bureau"

KOMMENTAR: Den franske spionserien Le Bureau går på NRK. Mens den franske serien er oppdiktet, er de virkelige spiondramaene som utspiller seg i Afrika minst like innfløkte, dramatiske og farlige.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.11.2018 12.47.05

Politikere holder taler, innkaller til møter og framstår gjerne som nasjonens forsvarere. Noen ganger stemmer det de sier offentlig også overens med virkeligheten. Ofte er det vanskelig å vite. Fasaden er viktig når det utkjempes krig i skyggene.

Noen ganger er vestlige tjenester som Frankrikes etterretningsorgan DGSE og USAs CIA, innblandet. Andre ganger er det afrikanske agenter som manipulerer, bortfører og dreper.

Utad er ikke Sudan og USA beste venner. Sudan ledes av Omar al-Bashir, som er siktet av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for omfattende menneskerettighetsbrudd. Landet har stått på USAs liste over stater som støtter terrorisme. Men al-Bashir vil gjerne ta gjenvalg i 2020. Da må Donald Trump gi en godkjennende nikk. Det koster. Sudan betaler med etterretningsinformasjon. I løpet av 10 dager i oktober var Sudans sjef for militæretterretning i Washington på en konferanse om bekjempelse av voldelig ekstremisme. Somalia stod på agendaen. Der driver Washington en hemmelig krig med droner og spesialstyrker mot Al-Shabaab, som er alliert med al Qaida. Khartoums agenter skal ha klart å infiltrere islamist bevegelsen. Det skal allerede ha ført til flere mer vellykkede flyangrep mot al-Shabaab-baser, ifølge Indian Ocean Newsletter.

 

Ikke lenger venner

USAs sikkerhetspolitikk i Afrika er avhengig av et samarbeid med både Uganda og Rwanda som er viktige bidragsytere til flere fredsbevarende operasjoner, også i Somalia.

Rwandas president, Paul Kagame, var i sin tid en brutal etterretningssjef i opprørsbevegelsen i Uganda som brakte Yoweri Museveni til makten. Stemningen mellom dem har siden forsurnet, og blitt verre i det siste med gjensidige beskyldninger om spionasje, kupp-planer og attentater.

Tidligere i år advarte Frankrikes etterretningsorgan DGSE, Ugandas president Museveni mot å dra til Burundi. Franskmennene hadde informasjon om at opprørere betalt av Rwanda hadde planer om å skyte ned presidentflyet. Museveni svarte med å sparke sin egen politisjef fordi han angivelig hadde tette bånd til Rwanda. Rwandas president på sin side har renset hærens ledelse for soldater som hadde vært eksil i Uganda. Han anklager Uganda for å tillate opprørsgrupper med utspring i hans egen tutsi etnisk gruppe å operere mot Rwanda fra ugandisk territorium.

Rwandas sikkerhetstjenester har lenge vært godt etablert i det østlige DR Kongo. På et tidspunkt ble det sagt at alle motorsykkeldrosjene i Goma var deres informanter. Agenter fra Rwanda har også utført attentater og mordforsøk mot rwandiske opposisjonelle i Sør—Afrika og Tanzania. I 2014 ble tidligere etterretningssjef Patrick Karegeya drept i Johannesburg.

 

Gullgruve for spioner

Allerede for tre år siden meldte The Guardian og al-Jazeera at Afrika var blitt det nye «El Dorado for spionasje». De bygget på lekkede dokumenter fra sørafrikansk etterretning, National Intelligence Agency,  som hadde en liste over 78 utenlandske spioner som jobbet i Sør-Afrikas hovedstad, Pretoria. Rapporten viste at USA, Frankrike og Storbritannia var mest opptatt av informasjon om Iran og islamistgruppen, mens den antyder at kinesisk etterretning stod bak et innbrudd på landets atomanlegg. Israels Mossad trekkes fram som særlig aktiv i deler av Afrika som har diamanter.

Rapporten, som ble skrevet i 2009, viser at Sør-Afrika er attraktivt for utenlandske spioner fordi landets etterretningstjeneste er splittet og at mange ansatte jobber for politikere og for andre landstjenester.

Lekkasjene fra amerikaneren Edward Snowden viser at britisk etterretning drev med omfattende avlytting i Afrika i perioden 2009 og 2010. Flere statsledere som Joseph Kabila i DR Kongo og deres nærmeste medarbeidere fikk telefonen avlyttet.

Men den desidert største etterretningskuppet står nok Kina for. I sin generøsitet bygde Beijing det nye hovedkvarteret til Den afrikanske unionen i Addis Abeba, og utstyrte unionen med datamaskiner. I fjor avslørte avisen Le Monde at kineserne hadde hver kveld siden 2012 tappet informasjon fra alle datamaskinene. IT-ansatte i AU fattet mistanke da de merket at det var spesielt stor aktivitet på maskinene om natta, da de fleste hadde dratt hjem. Kina kalte påstandene «absurde», men AU byttet ut samtlige maskiner i bygget.

 

Maktkamper internt

Bomber kastet mot statslederne i henholdsvis Etiopia og Zimbabwe, viser at interne spenninger – med utspring i ulike maktmiljøer er like utfordrende som eksterne etterretningstjenester.

Selvfølgelig er det ofte slik i afrikanske land at den politiske ledelsen har bånd til deler av sikkerhetstjenestene og er kanskje skeptisk til andre enheter. Det var ikke tilfeldig at mange generaler i Etiopia mistet jobben da statsminister Abiy Ahmed overtok makten i april i år. De fleste hadde bånd til andre partier i regjeringskoalisjonen. Nå er det etablert et nytt superdepartementet som huser etterretning, immigrasjon, online-overvåking, det føderale politiet og føderale saker. Navnet er Ministry of Peace.

I Sør-Afrika brukte de tidligere presidentene Thabo Mbeki og Jacob Zuma etterretningstjenesten til å spionere på politiske rivaler, oftest i eget parti, Den afrikanske nasjonalkongressen. Agentene nøyde seg ikke bare med å skaffe informasjon, men drev også sverte kampanjer og planting av falsk informasjon om attentatplaner og utenomekteskapelig forhold.

Da militære styrker inntok Zimbabwes hovedstad Harare i november i fjor for å styrte president Robert Mugabe var hovedkontoret til Central Intelligence Organization (CIO) blant de første som ble omringet. CIO hadde kort tid i forveien planer om å fengsle forsvarssjefen. Flere ledere fra det beryktede sikkerhetstjenesten forsvant i kuppet. Generalene som overtok makten, fortsatt under dekke av å være innenfor regjeringspartiet ZANPU/PF, har satt den militæretterretningen i førersetet. Opposisjonens møter blir fortsatt overvåket, men av folk i andre dresser. 

Kilder: Indian Ocean Newsletter, Mail & Guradian, The Guardian og Africa Confidential

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.11.2018 10.13.38 Sist oppdatert: 07.11.2018 12.47.05