Dette kartet i World Missionary Atlas fra 1925 viser alle misjonsstasjonene i denne delen av Afrika på det tidspunktet. Mange moderne bistandsprosjekter er å finne på de samme stedene.

Tidligere misjon lyser vei for bistand i Afrika

Verdensbanken og kinesisk bistand til Afrika går i misjonens fotspor. Plassering av bistandsprosjekter styres ikke utelukkende av hvor man best når de aller fattigste. Gamle misjonsstasjoner spiller en viktig rolle, viser ny forskning fra Universitetet i Oslo.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 06.06.2018 07.35.45

«Tilstedeværelsen av minst en misjonsstasjon øker sannsynligheten med 50 prosent for at området tildeles et utviklingsprosjekt,» skriver Matteo Alpino og Eivind Moe Hammersmark ved Universitetet i Oslo i en artikkel som er del av en doktoravhandling. De mener de er de første til å vise hvordan disse historiske hendelsene påvirker nåtidens bistandsfordeling.

De har sammenlignet den geografiske plasseringen av prosjekter støttet av Verdensbanken 1995-2014 med lokaliseringen av kristne misjonsstasjoner i Afrika og Madagaskar i 1903.

 

La grunnlaget

De argumenterer for at utviklingsarbeid satt i gang av kristne misjonærer på 1800- og 1900-tallet la grunnlaget for framtidig bistand til Afrika.

Den første bølgen av misjonærer kom til Afrika i forkant av kolonimaktene. Evangelisering var deres hovedmotiv, og satsingen på utdanning, arbeidstrening, helse og veibygging var for å underbygge dette.

– Vi mener misjonsstasjoner kan betraktes som forfedre til moderne mikro-utviklingsprosjekter, sier Hammersmark til Bistandsaktuelt.

– Det bidro til å redusere kostnadene for å gjennomføre nye bistandsprosjekter i det samme området. Som en konsekvens har framveksten av bistandsindustrien etter annen verdenskrig kunnet nyte uforholdsmessig godt av områder med en misjonshistorie.

Artikkelforfatterne ville vite om Verdensbankens samlokalisering av moderne bistandsprosjekter på gamle misjonsmarker skyldes en ideologisk favorisering av «kristne» områder eller vestlige verdier. Men Kinas valg av tilsvarende prosjektområder antyder andre forklaringer.

 

Store besparelser

–  Å etablere et utviklingsprosjekt i en landsby der andre prosjekter er blitt gjennomført tidligere vil trolig være billigere enn å gå inn i en helt «grønt» område, sier Hammersmark.

  • Det nye prosjektet vil kunne utnytte eksisterende veier, borehull og bygninger.
  • Lokalbefolkningen er vant til å samhandle med bistandsarbeidere eller misjonærer.
  • Kunnskap om området er tilgjengelig
  • Lokalbefolkningen har allerede skaffet seg ferdigheter som nye prosjekter kan utnytte.

– Prosjekter som ligger nær misjonsstasjoner har raskere framgang, noe som indikerer at de har større kapasitet til å ta i bruk bistand, sier Hammersmark.

Han innrømmer at de slår bein under påstanden fra bistandsgivere om at deres prosjekter prioriterer de fattigste.

– Men vi har ikke noen formening om dette er bra eller dårlig. Det er fortsatt mange spørsmål som er ubesvart, sier han.

 

Politikk og økonomi

Samtidig viser Alpino og Hammersmark også til annen forskningslitteratur som viser at det ikke er fattigdomskriterier som nødvendigvis er avgjørende for plassering av utviklingsprosjekter, men at andre politiske og økonomiske forhold ofte spiller inn:

  • Noe forskning viser at Verdensbanken satser på infrastrukturprosjekter i områder med høy andel utenlandske investeringer.
  • Afrikanske land som i perioder sitter i FNs sikkerhetsråd får mer støtte av givere i den perioden.
  • Kinesiske prosjekter havner ofte i hjemtraktene til afrikanske presidenter.
  • Makthaverne i Kenya har sørget for at Afrikabanken og Verdensbankens midler ikke har havnet i områder der opposisjonen står sterkt.

 

  • Les også:

De første aktivistene

Amerikansk forsker: Misjonærer var demokratiets fortropp

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.06.2018 11.56.06 Sist oppdatert: 06.06.2018 07.35.45