Anleggsleder Håvard Ådland har på det meste hatt ansvar for over 120 ansatte, fra en rekke nasjoner. Prosjektet har vektlagt å lære opp lokal arbeidskraft. Foto: Gunnar Zachrisen

Nordmenn gikk fottur, endte med å bygge kraftverk i Uganda

Et norskeid kraftverk, i et ulendt og vanskelig tilgjengelig område – i Uganda. Bygget på rekordtid og allerede i drift. En velbeslått norsk investor, norsk tunnelbyggerkompetanse og en god dose kreativitet er viktige elementer i energi-eventyret ved Lake Albert.

Av Gunnar Zachrisen, i Uganda Sist oppdatert: 13.06.2018 17.25.17

Hvem skulle ha trodd at det var mulig å få på plass et elvekraftverk i et østafrikansk land i løpet av bare tre år? Med en ny teknologi? Og innenfor et stramt budsjett?

Knapt noen. Men en gruppe «fotturister» fra Rogaland har vist at det er mulig.   

 

Tunnelbasen, ingeniøren og investoren: Øystein Haugland, Asa Katama og Rune Freyer under en fottur på Rwenzori-fjellet i 2012. Det var under denne turen at de tre rogalendingene begynte å leke med ideen om å bygge småkraftverk. Foto: Privat

 

Nkusi-kraftverket er allerede i drift. Vannet har allerede i flere uker strømmet igjennom tunnelen som er sprengt gjennom klippen i det bratte terrenget ovenfor sjøen.

I det fattige Uganda har manglende stabil tilgang på energi vært et betydelig problem. Særlig i distriktene har det vært et hinder for å utvikle næringslivet og skape jobber. Og for flertallet av landets drøyt 41 millioner innbyggere er det et daglig problem. Bare omlag 27 prosent av husholdningene har innlagt strøm. Småkraftverk er ett av virkemidlene myndigheter og bistandsgivere har lansert for å nå målet - og som norske aktører nå har kastet seg over. 

 

120 ansatte

Det er et omfattende puslespill de norske initiativtakerne har lagt. Anleggsutstyr og vannkraft-teknologi fra hele verden er kjøpt inn og fraktet inn til anleggsområdet med båt. Anleggsledere fra Norge har på det meste hatt ansvar for over 120 ansatte, fra en rekke nasjoner. Blant dem spesialister på boring og sprengning i fjell.

Opplæring av lokal arbeidskraft har vært viktig. – Opp mot 95 prosent av de ansatte har etter hvert vært ugandere, forteller Nkusi-eier Rune Freyer som selv har arbeidet aktivt med prosjektet helt siden starten. 

– Aktiv bruk av lokal arbeidskraft har vært en av de viktigste grunnene til at vi har landet innenfor budsjettet. Totalt antall arbeidstimer er omkring en million. Av dette er bare i overkant av 5 prosent av arbeidstimene utført av utlendinger, sier han.

 

Uganda får 1,5 pst. mer vannkraft

I disse dager begynner det meste å se ferdig ut på kraftstasjonen nede ved innsjøen.

– Installasjonen er ferdig og vi har begynt å produsere til nett. Full produksjon regner vi med i september - oktober, skriver anleggsleder Håvard Ådland i en e-post.

Ved full drift – forutsatt at et forsterket linjenett står ferdig – vil kraftverket kunne levere 9,6 megawatt til det nasjonale kraftnettet. Det tilsvarer en økning av den nasjonale vannkraftproduksjonen på omlag 1,5 prosent, og antas å kunne gi mer stabil kraftforsyning til både lokalt næringsliv og befolkning.

I løpet av tre år har de norske initiativtakerne klart å fullføre byggingen av vannkraftanlegget, inkludert alle studier og tillatelser, samt finansiering.

En ingeniørmessig hovedutfordring var en 920 meter lang tunnel som ble påbegynt i midten av 2015 og ferdigstilt om lag to år etter. Dette var en teknologisk løsning som ikke var prøvd ut tidligere i Uganda.  

 

Det begynte med en fottur

Det hele begynte med en fottur i en ugandisk nasjonalpark i 2012.

– Jeg fylte 40 år og fikk med meg en gruppe venner, folk som hadde erfaring og var godt trent. Det ble en seks-dagerstur opp til Rwenzori Mountain (5109 meter, red.anm.), forteller Asa Katama.

Ingeniøren og prosjektlederen fra Sandnes har familiebakgrunn fra Uganda. Han fikk med seg sju andre nordmenn på tur til landet der han vokste opp. Både oljeteknologi-gründeren Rune Freyer, økonomen Zaneta Freyer og Katamas egen svoger, tunnelbasen Øystein Haugland ble dypt involvert i prosjektet.

– Vi så muligheter i vannkraft som var bedre enn det du finner i Norge. Asa og jeg hadde jobbet lenge i «oljå», men vi tenkte at noe mer bærekraftig ville være det riktige alternativet for Uganda, forteller Freyer.

 

Høyere pris enn i Norge

Katama, Freyer og Haugland ble enige om å se nærmere på mulighetene. De fant blant annet ut at flere ting lå godt til rette for vannkraft i Uganda. Sammenlignet med Norge var for eksempel kraftprisene høyere og det var to regntider i året, forklarer Freyer. En annen fordel var at den bistandsstøttede GetFit-ordningen hadde fremforhandlet et godt juridisk rammeverk med ugandiske myndigheter som lettet prosessen.

– Vi var tilbake i Uganda flere ganger, der vi lette intenst etter gode prosjekter. Omsider klarte vi å få tak i Nkusi-prosjektet, sier Rune Freyer.

Valget falt på et vakkert, men nesten utilgjengelig, veiløst og ulendt område ved innsjøen Lake Albert. Området var definert som et nasjonalt naturvernområde, og følgelig underlagt statlig regulering – uten private grunneiere. 

– Prosjektet var teknisk krevende og vanskelig å planlegge, men vi likte at dette prosjektet kunne designes slik at det ikke ble konflikter med fastboende eller andre lokale aktører, sier Freyer.

 I juvet midt på bildet er dammen bygget. Vannet går i en tunnel som er sprengt ut i fjellet over den vakre innsjøen. Dambyggerne har måttet ta seg fram på bratte stier i fjellskråningen. Foto: Gunnar Zachrisen

 

"Millioner på bok"

Kun tunnelbas Haugland hadde tidligere jobbet direkte med vannkraftutbygginger, men alle var vant med å takle utfordringer fra ulike typer lederjobber i næringslivet.

Og én av dem, Rune Freyer, hadde «penger på bok». Oppfinneren fra Stavanger hadde tidligere solgt unna et eget oljeteknologiselskap, noe som hadde gitt ham økonomiske ressurser for nye satsinger.

«I 2005 solgte Freyer den tidligere gasellevinneren Easy Well Solutions for et tresifret millionbeløp til det amerikanske storkonsernet Halliburton», skrev Dagens Næringsliv da de omtalte et annet av gründerens selskaper. Selv har han bakgrunn «fra gølvet», før han tok heisen oppover i utdanningssystemet.   

– Jeg er heismontør! Så ble jeg mekanisk ingeniør og petroleumsingeniør i Stavanger, har Freyer tidligere forklart næringslivspressen.

 

Etablerte eierselskap

Senere etablerte Freyer-familien, Katama og hans kone Laila Haugland, samt hennes bror, tunnelbasen Øystein Haugland et norsk eierselskap. Det norske selskapet fikk omtrent samtidig en ugandisk søster – firmaet PA Technical Services.

I 2015 sendte de søknaden om lisens for utbygging av elvekraftverket Nkusi til ugandiske myndigheter, og fikk godkjenning. Småkraftverk er et viktig element i Ugandas planer om å øke sin tilgang på vannkraft.

Det er inngått en avtale der ugandiske myndigheter garanterer for kjøp av kraft i 20 år. Avtalen sikrer de norske investorene nødvendig avkastning på de investerte midlene, forsikrer de overfor Bistandsaktuelt.

 

Boret og sprengte i fjell

Det er første gang i Ugandas historie at noen benytter tunnelteknologi til å lage rørgater for vannkraft i fjell. Tunnelingeniøren Haugland var blant de som mente at boring og sprenging i det granittaktige fjellet var et godt og robust alternativ, og bedre enn å legge åpne rørgater i det vakre området.

Bistandsaktuelt var tidligere i år med på å besiktige og bestige den 920 meter lange fjelltunnelen. Den er boret og sprengt ut i bergmassene i skråningen opp fra Albert-sjøen. Siden det ikke finnes noen vei til kraftstasjonen, blir vi hentet med båt av anleggsleder Håvard Ådland. Han er en av de to norske fagfolkene som har vært på anlegget i lengre perioder.

Besøket skjedde noen uker før vannmassene ble sluppet inn i tunnelen. Fire ganger fire meter med tunnel er boret med håndholdte bormaskiner og sprengt. De nederste 250 meterne er foret med glassfiberarmert polyester. På de øvrige delene av strekningen er fjellet sterkt nok i seg selv til å kunne takle de frådende vannmassene.

 

Måtte få sement ned fra stup

Tunnelen starter ved kraftstasjonen nede ved bredden av innsjøen og ender – aller øverst – i et damanlegg anlagt i et utilgjengelig juv drøyt 900 meter opp fra kraftstasjonen. Fallhøyden er på 167 meter.

Å bygge et damanlegg i et område uten veiforbindelse har vært en av mange tekniske utfordringer som den norske anleggsledelsen sammen med ugandiske arbeidslag har måttet løse underveis.

Mens anleggsarbeiderne har måttet ta seg inn til fots på små stier i den bratte fjellsiden, er 4500 tonn med sand, sement og stål bragt ned til byggeplassen – fra et stup 160 meter høyere opp i terrenget. Det har skjedd ved hjelp av et spesialdesignet opplegg av taubaner og rør, utviklet av ledere og ansatte på byggeplassen.

Norskugandiske Asa Katama, som har arbeidet fulltid som daglig leder av prosjektet siden oktober 2015, smiler fornøyd der vi står ved det ferdigbygde damanlegget og skuer opp mot toppen av stupet.

 – Her må du elske utfordringer. På et prosjekt som dette møter du garantert nye hver eneste dag, sier han.

Området er uten vei. Prosjektet har måttet anlegge nye stier og trebroer i den bratte fjellsiden. Disse stiene har dambyggerne måttet gå for å komme fram til arbeidsstedet. Tidvis herjer naturen med trebroene, som må repareres. Foto: Gunnar Zachrisen 

 

Men hva med linjenettet?

Vil Uganda måtte betale for kraft de ikke klarer å nyttiggjøre seg? Det kan skje fordi myndighetene i landet ikke har klart å oppfylle sine løfter om bygging av kraftlinjer.

De norske investorene vil nå ta på seg å løse også denne oppgaven - med støtte fra det norske bistandsbudsjettet. 

Etter planen skulle en ny kraftig kraftlinje til Nkusi allerede ha stått ferdig, men slik gikk det ikke. Manglende tilgang på finansiering har forsinket utbyggingen av kraftlinjen, forklarer ugandiske myndigheter. Et institusjonelt system med mange involverte parter er en annen del av forklaringen, etter det Bistandsaktuelt erfarer.

 

Redusert risiko

Nå har de norske investorene bak PA Technical Services tatt på seg å bygge den nye, forsterkede kraftlinjen. – Å bygge kraftlinjen er i prinsippet ikke noe vi tjener noe penger på. Vi er i større grad en fasilitator, men det vil redusere vår risiko i noen grad i forhold til vårt øvrige engasjement, sier energi-gründer Rune Freyer til Bistandsaktuelt.

– Uganda har bundet seg kontraktsmessig til å betale for kraften så snart Nkusi-kraftverket står ferdig. Planen var at kraftlinjene skulle stå ferdig allerede, men det har de ikke klart. Nå håper vi å kunne bidra til at den ugandiske staten slipper å betale oss for kraftleveranser de ikke klarer å nyttiggjøre seg, sier Freyer.

Ugandiske myndigheter har så langt bare klart å bygge ut en ny 30 kilometer lang kraftlinje, men denne vil maksimalt ha kapasitet til å ta 45 prosent av kraften fra Nkusi. Foreløpig tar den unna under 20 prosent.

De norske energigründerne planlegger nå å bygge ut ytterligere om lag 30 km kraftlinje, fra kraftstasjonen og opp til et punkt der den skal kobles på det nasjonale kraftnettet. Også et annet planlagt mindre kraftverk (Kigwabaya) er tenkt koblet på den nye kraftledningen. Linjen skal kunne ta imot opp til 14 megawatt.

 

Solid Norad-støtte

Ugandiske Electricity Regulatory Authority ga i et brev 1. mars klarsignal for å starte byggingen. Norad har samtidig gitt tilsagn om finansiering av prosjektet, på 18,6 millioner kroner.

Tidsplanen for utbyggingen er seks måneder, med planlagt ferdigstillelse høsten 2018.

– Men ennå gjenstår det noe papirarbeid fra ugandiske myndigheters side, sier Freyer.  

Investoren og oljegründeren Rune Freyer hadde penger. Det ga fart til utbyggingen av Nkusi-kraftverket.  

Finansiering

  • Den tidligere oljeteknologi-oppfinneren Rune Freyer har gjennom sitt investeringsselskap Freyer Holding AS og datterselskapene Flowpower Norway AS og PA Technical Services stått sentralt i etableringen av det nye kraftverket.
  • Den private norskfinansierte delen av prosjektet utgjør rundt 150 millioner kroner. Investorenes egne økonomiske ressurser har muliggjort en raskere oppstart og gjennomføring enn om prosjektet måtte avvente bankfinansiering.
  • Nkusi-prosjektet har mottatt tilsammen 6,7 millioner kroner fra Norad, til forundersøkelser i ulike faser av prosjektet.
  • Nylig har Norad også sagt ja til å støtte utbyggingen av linjenettet fra Nkusi med 18,6 millioner kroner.
  • Get Fit-programmet (for utbygging av bærekraftig energi) har også bidratt til Nkusi – via subsidiering av Ugandas kraftkontrakter. Programmet, som til nå har subsidiert 17 små og mellomstore energiprosjekter i Uganda, støttes av EU, Storbritannia, Tyskland og Norge, hvorav norsk bistand har bidratt med 20 prosent (140 mill. kr). Programmet skal bidra med 157 MW kraft til Uganda, tilsvarende cirka 20 prosent av dagens produksjonskapasitet.
  • I tillegg har en regional bank, Trade Development Bank i Nairobi, gitt lånefinansiering.

 

Istedenfor rørgate er det boret og sprengt en tunnel inne i fjellet over Lake Albert.  

Norad-støtte

Investorene bak Nkusi-kraftverket har fått støtte fra Norads bedriftsstøtteordning til forundersøkelser.

- Et viktig mål med Norads støtte er å redusere investors risiko. Et mer overordnet mål er å utløse bærekraftige, kommersielle investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Dette er et høyt prioritert område for ugandiske myndigheter, sier seniorrådgiver i Norad Jannike Berg.

Også Nkusi-investorene gir uttrykk for at Norad-støtten spilte en viktig rolle for investeringsbeslutningen på Nkusi-kraftverket, som førte til byggestart i 2016.

- Relativt små midler fra det norske bistandsbudsjettet bidrar på denne måten til elektrisitet og utvikling i et land med ytterligere potensial for vannkraftutbygging, sier Berg.

Kraftstasjonen med sine to turbiner er anlagt ved bredden av Lake Albert. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.06.2018 17.25.15 Sist oppdatert: 13.06.2018 17.25.17