I en årrekke har urfolk kjempet mot den enorme Belo Monte-utbyggingen i Amazonas. FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, trekker frem det enorme utviklingsprosjektet som ett eksempel på at urfolksgrupper i Brasil har vært under et enormt press de siste årene. Foto: Reuters / NTB scanpix

FNs spesialrapportør: Økende press mot urfolksreservater

Om rettigheter styrkes – vil regnskogen bestå, mener FNs urfolkssjef Victoria Tauli-Corpuz.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 05.07.2018 12.34.32

Ødeleggelsen av klodens regnskoger er fortsatt alarmerende stor – og bidrar til å forsterke klimakrisen. Det fører til stigende havnivå, truet matsikkerhet og flere konflikter, varsler FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter.



«Sammen med vold mot naturen, vokser også volden mot mennesker som ønsker å forsvare kloden vår. Ifølge Global Witness ble 197 landrettighets- og miljøforkjempere drept i fjor. Nær 40 prosent var urfolk», heter det i en fersk rapport fra spesialrapportøren.

– Situasjonen er vesentlig forverret de siste årene, sier Victoria Tauli-Corpuz.

 

– Noe er veldig galt

Bistandsaktuelt møter FNs spesialrapportør under Oslo Tropical Forest Forum. Victoria Tauli-Corpuz – som selv er fra urfolksgruppen Kankana-ey Igorot på Filippinene – peker på at FN har vedtatt et juridisk rammeverk for urfolksrettigheter, men at det nå er et så stort press mot deres områder at nye tiltak må iverksettes.

– Man kan tenke at situasjonen er ok, siden vi har hatt et slik lovverk de ti siste årene. Men når gruveselskaper og store jorbruks-aktører fortsatt presser seg inn i verneområder er det noe som er veldig galt, sier Tauli-Corpuz til Bistandsaktuelt.

Soya- og palmeoljeindustrien og store infrastruktur-prosjekter, som egentlig er ment å skulle skape utvikling, bidrar til å svekke urfolks rettigheter, mener hun.

– Det er også mye generell motstand mot disse folkegruppene. Urfolks- og menneskerettighetsforkjempere utsettes nå for drap eller vilkårlige arrestasjoner basert på falske anklager. Jeg har sett det i mange land.

Tauli-Corpuz tror én av årsakene er at brorparten av jordas landressurser er tatt i bruk, men at mange urfolksterritorier fortsatt står urørt. 

Spesialrapportøren har selv har kjempet for sitt eget folks rettigheter. For innsatsen ble hun nylig ettersøkt av filippinske myndigheter anklaget for terrorisme.

 

– Aggressiv tilnærming

I møte med klimatrusselen har myndigheter i en rekke land søkt ulike måter å stoppe tap av naturmangfold. Verneområder vært en viktig tilnærming til å nå blant annet FNs bærekraftsmål og målene i Parisavtalen. Men det er ikke nok, fremholder spesialrapportøren:

Med økt press i og rundt beskyttede områder, er man fortsatt langt fra å gjøre livene til de som bor i urfolksterritorier bedre, heter det i rapporten Tauli-Corpuz nå har levert FNs generalsekretær.

– Vi ser en veldig aggressiv tilnærming. Ifølge lovverket skal urfolk konsulteres om bruk av sine landområder. Dét skjer altfor sjelden. Bildet er ikke så rosenrødt som mange vil ha det til, sier Tauli-Corpuz.

Tross utbredt fattigdom og usikre ressursrettigheter, mener hun det er bevist at urfolksgrupper tar vare på naturmangfold minst like bra som det som oppnås gjennom statlige verneområder som nasjonalparker.

Samtidig er mange urfolks-områder underfinansiert – og det er derfor begrenset hva de som bor der kan gjøre for å stoppe kommersielle interesser som degraderer regnskog. Rapporten mer enn antyder at mye av den vernepolitikken som er ført frem til nå, faktisk bidrar til overgrep og menneskerettighetsbrudd.

 

– Må reformeres

Victoria Tauli-Corpuz mener innsatsen mot skogbevaring derfor må reformeres:

– Det holder ikke med en slik «festningsmodell» som vi har hatt frem til i dag. Vi trenger en rettighetsbasert tilnærming. Det vil gi bedre bevaringsresultater.

– Ifølge Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen er 700 000 kvadratkilometer urfolksområder vernet i Brasil etter at det norske klima- og skoginitiativet ble lansert for ti år siden. Dette fremheves naturlig nok som viktig, men er det nok?

– Det er bra at det norske initiativet støtter urfolk, men det er bare én del av historien. Spørsmålet er om disse gruppene er i stand til å beskytte sine landområder. Slik det er nå er urfolks rettigheter svekket i brasiliansk lovverk, sier Tauli-Corpuz.

Hun besøkte nylig ulike urfolksgrupper i Mato Grosso og i Belo Monte.

– De fortalte om store skogområder som er ødelagt av gruvevirksomhet og infrastrukturprosjekter, eller fordi store aktører bygger ut enorme palmeolje- og soyaplantasjer. Jeg har snakket med familiene til folk som er drept bare fordi de forsøkte å beskytte sine landområder. Det er utrolig trist.

– Gjelder dette områder som er beskyttet ved hjelp av norske penger også?

– Det jeg kan si er at avskogingen har økt i mange urfolksområder, sier Tauli-Corpuz og peker mot Global Forest Watch ferske avskogingstall:

 

– Bra, men ikke bra nok

– World Resources Institute er helt klare på at avskogingen øker. Det vi også vet, er at der urfolks rettigheter respekteres, blir mye mer av den tropiske skogen bevart.

– Men å lage verneområder behøver ikke bety at urfolksrettigheter blir ivaretatt?

– I noen områder er svaret definitivt nei. Det er ikke slik overalt, men at bildet ikke er så rosenrødt som noen hevder, er helt sikkert. Det jeg sier, er at det det sittende regimet i Brasil diskriminerer urfolk og at situasjonen blir verre dag for dag.

Tauli-Corpuz fremhever at Brasil har gjort mye for å verne sine tropiske skoger.

– Problemet er at framskrittene vi har sett har fått et tilbakeslag. Brasil er det landet i denne regionen der flest urfolks- og rettighetsaktivister blir drept.

FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter mener norske myndigheter bør fortsette – og intensivere – engasjementet for verdens regnskoger.

– Jeg håper norske myndigheter vil fortsette å legge press på de landene som ikke tar urfolksrettigheter på alvor. At antallet som blir drept har økt de siste årene, samtidig som det har vært et relativt stort fokus på urfolk og deres evne til å beskytte skogen, er skammelig. 700 000 kvadratkilometer vernede urfolksområder i Brasil er selvfølgelig bra, men jeg mener brorparten av Amazonas burde vært vernet. For urfolk er beviselig den gruppen som er best til å ta vare på skogen.

Det er bra at det norske initiativet har støttet urfolks rettigheter, men det er bare én del av historien

Victoria Tauli-Corpuz, FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter. Foto: Espen Røst

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.07.2018 12.34.31 Sist oppdatert: 05.07.2018 12.34.32

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.