Tanzanias president John Pombe Magufuli hilser medlemmer av regjeringspartiet i Dar es Salaam i oktober 2015. Allerede året etter nedla han et midlertidig forbud mot politiske partiers virksomhet. Foto: Sadi Said / Reuters / NTB scanpix

Amnesty og Human Rights Watch: Frykten rår, grove overgrep i Tanzania

Tanzanias president, John Magufuli, møter nå sterk internasjonal kritikk og anklages for å ha svekket grunnleggende friheter i landet. Mange mener han har skapt et klima av frykt i landet, som i en årrekke var norsk bistands viktigste partner i Afrika.

Av Kizito Makoye Shigela, i Tanzania Sist oppdatert: 07.11.2019 14.33.19

Tanzania, et stabilt land med lite politisk uro, var i mange år en norsk bistandsyndling i Afrika. Om lag 9,8 milliarder kroner er de siste tjue årene overført fra det norske bistandsbudsjettet til aktører i Tanzania. Av dette har drøyt 6 milliarder gått via myndighetene.

Menneskerettighetsorganisasjonene Human Rights Watch og Amnesty International retter i ferske rapporter alvorlige anklager mot Tanzanias regjering, ledet av president John Magufuli.

Presidenten beskyldes for å iverksette undertrykkende lover, bruke farlig og truende politisk retorikk, og foreta vilkårlige arrestasjoner. Hensikten er å skremme kritikere, blant annet å hindre kritikk av brudd på menneskerettighetene.  

  • Les rapportene her:

As long as I am quiet, I am safe

The price we pay

 

Krenker individers ytringsfrihet

Rapportene utkom sist uke. De kritiserer Tanzanias myndigheter for å vedta og håndheve undertrykkende lover som krenker enkeltindividers ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og rett til informasjon.

– Når president Magufuli markerer sine fire år ved makten i neste måned, bør han samtidig tenke nøye over konsekvensene av sin regjerings hensynsløse nedbygging av landets system for menneskerettigheter, sier Roland Ebole, Tanzania-kjenner og forsker i Amnesty International.

Amnesty mener regjeringen må oppheve alle lovene som brukes for å slå ned på kritikk og umiddelbart  få slutt på menneskerettighetsbrudd og overgrep.

 

Stor popularitet i starten

John Magufuli er sønn av en småbonde og ble president i 2015. Han representerer partiet Chama Cha Mapinduzi, som har styrt landet helt siden det ble uavhengig. Presidenten vant popularitet og kom til makten ved å love kamp mot korrupsjon og vanstyre.

I starten fikk han mye støtte for sitt arbeid med å innføre strengere arbeidsdisiplin. Etter hvert har han imidlertid fått sterk kritikk for sitt autoritære styre.

Her er Amnesty og Human Right Watch sine viktigste anklagepunkter mot Magufulis styre:

  • Gjennom å vedta en rekke strenge lover er det innført hard mediesensur, blant annet å forby flere aviser, radio- og tv-stasjoner som blir ansett som kritiske til regimet.
  • Det er innført strenge krav og vilkår for å drive sivilsamfunnsorganisasjoner.
  • Flere opposisjonelle har forsvunnet.
  • Flere politikere som har vært kritiske til regjeringen har blitt arrestert, noen er også blitt drept.

 

Tiltale mot kritisk reporter

Rapportene kommer bare to måneder etter at en fremtredende tanzaniansk journalist, Erick Kabendera, ble tiltalt for hvitvasking av penger og å ha unnlatt å betale skatt på 172 millioner tanzanianske shilling. Beløpet tilsvarer rundt 680 000 kroner, et enormt beløp sammenlignet med en vanlig tanzaniansk årslønn.

Den uredde reporteren har hatt artikler på trykk i britiske The Guardian og i andre høyt respekterte publikasjoner.

I august ble han arrestert av sivilkledd politi i sitt hjem i Dar es Salaam. Tiltalen for hvitvasking og skattesvik kom kort tid etter at journalisten hadde skrevet en artikkel i magasinet The Economist. Denne artikkelen ble vurdert som svært kritisk mot Magufulis regjering. 

Kabendera sitter fortsatt fengslet. 

 

  • Les mer:

Tanzania - enda en journalist arrestert

Nye anklager mot fengslet journalist fra Tanzania

Norge uttrykker bekymring for utviklingen i Tanzania

 

Minister: – Vi vurderer å reagere snart

Augustine Mahiga, Tanzanias minister for juridiske og konstitusjonelle saker, ønsker ikke å kommentere de to rapportene, men sier at regjeringen forbereder et detaljert svar.

– Vi vil seriøst vurdere å reagere på disse rapportene snart, sier Mahiga i en telefonsamtale med Bistandsaktuelt.

Siden Magufuli kom til makten i 2015 har rettighetene til politikere, menneskerettighets-aktivister, journalister, bloggere og internett-brukere blitt svekket. Mange av disse mener at nye lover har skremt folk fra å opptre i henhold til grunnleggende rettigheter, og ledet til selvsensur. Innbyggere tør ikke snakke  av redsel for represalier, heter det i rapportene.

 

Forbud mot politisk virksomhet

Allerede i juli 2016 kunngjorde president Magufuli et fullstendig forbud mot politisk virksomhet fram til 2020, stikk i strid med landets lover. Forbudet har vilkårlig blitt brukt til å forfølge opposisjonspolitikere. Flere er blitt arrestert og rettsforfulgt med falske anklager.

Regjeringen har også brukt en lov (fra 2015) om nettforbrytelser og bruk av offentlig statistikk for å straffefølge og fengsle journalister. Det gjør de ved å hevde at informasjonen som blir lagt ut på sosiale  medier er usann.

Videre nekter myndighetene folk flest tilgang til uavhengig statistisk informasjon. Dermed skapes et farlig regime hvor innbyggerne ikke får sann informasjon.

– Vi ser en farlig undertrykkende trend eskalere i Tanzania, sier Amnesty-talsmann Roland Ebole. Han mener myndighetene nekter innbyggerne i landet retten til utfyllende informasjon gjennom å bare gi tilgang til de «sannhetene» som er sanksjonert av staten.

 

Endret lov om politiske partier

Tidligere i år endret parlamentet i Tanzania en lov om politiske partier. Endringen hadde omfattende konsekvenser. I praksis ga den byrået som registrerer politiske partier makt til av avskaffe partier etter eget ønske, mener kritikere.

– Den undertrykkende politikken har kvalt media, sådd frykt i sivilsamfunnet og sterkt begrenset spillerommet for politiske partier i forkant av valget, sier Oryem Nyeko, Afrika-forsker ved Human Rights Watch.

I september 2017 angrep ukjente menn den kjente opposisjonspolitikeren Tundu Lisssu og skjøt ham utenfor hjemmet hans i hovedstaden Dodoma. Lissu er en fremtredende kritiker av Magufulis regjering. Rett etter skytingen sa regjeringen at de etterforsket attentatforsøket. Det er likevel fortsatt ingen som er arrestert etter attentatet.  

Den tanzanianske regjeringen må umiddelbart og betingelsesløst henlegge alle anklager mot journalister og politikere, som ikke har gjort annet enn å bruke sin lovlige rett til å organisere seg og ytre seg, uttaler Amnesty International  og Human Rights Watch.

 

– Valg i et klima av økende frykt

Med de økende begrensingene i grunnleggende rettigheter, advarer organisasjonene mot at det kommende lokal- og parlamentsvalget i 2020, vil finne sted i et klima av økende frykt.

– Med bare ett år igjen til valget, må denne regjeringen snu disse mønstrene av undertrykkelse og demonstrere et ekte engasjement for retten til ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet. Dette er rettigheter  som er beskyttet av grunnloven og av avtaler om menneskerettigheter som Tanzania har  godtatt og anerkjent, sier Nyeko.

Amnesty International oppfordrer regjeringen til snarest å løslate enkeltpersoner som er arrestert eller står overfor politisk motivert tiltale eller falske anklager. Organisasjonene ber videre regjeringen om å  etablere vilkår som muliggjør et fritt og rettferdig valg. Det er planlagt lokalvalg i Tanzania i slutten av 2019 og parlamentsvalg i 2020.

 

Nordisk-afrikansk møte

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltar 7. og 8. november på et nordisk-afrikansk utenriksministermøte i Tanzania.

– Utfordringer knyttet til fred og sikkerhet, internasjonal handel og næringsliv, samt dagsaktuelle utfordringer som klimaendringene, står på agendaen når vi møtes i Dar es Salaam, sier utenriksminister Eriksen Søreide i en pressemelding utsendt i forkant av reisen.

Det nordisk-afrikanske utenriksministermøtet arrangeres annethvert år i Afrika og Norden. Utenriksministermøtet gir en ramme for uformell og åpen dialog om aktuelle internasjonale og regionale tema. Et av temaene under årets møte er hvordan nordiske og afrikanske land kan samarbeide tettere for å styrke FN, i en tid der det multilaterale samarbeidet er under press.

Besøket gir også anledning til bilaterale politiske samtaler med myndighetene i Tanzania, ifølge pressemeldingen.

 

– Vi tar opp bekymringer for ytringsfrihet

– Forholdet mellom Norge og Tanzania har blitt utvidet, med økt vekt på politisk dialog og kommersielle partnerskap. Tanzania er en viktig aktør i regionen og en god sikkerhetspolitisk samtalepartner. I utviklingssamarbeidet har vi fokus på styresett, menneskerettigheter og demokrati, elektrifisering, skattereform og petroleumsforvaltning, sier Søreide.

I pressemeldingen viser hun til at menneskerettigheter er "en viktig del av samarbeidet og den politiske dialogen".

– Vi tar opp bekymringer for innskrenkninger blant annet i ytringsfriheten og forventer at Tanzania følger opp sine internasjonale forpliktelser, sier utenriksministeren.

Den kritiske journalisten Erick Kabendera er en av de som har fått merke at ytringsfriheten har magrere kår i Tanzania. Kabendera er tiltalt for skatteunndragelser. 

Foto: Foto: NTB scanpix
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.11.2019 14.33.19 Sist oppdatert: 07.11.2019 14.33.19